Å bekjempe fattigdom er en avgjørende forutsetning for å oppnå alle FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsmål 1 har som ambisjon å utrydde ekstrem fattigdom og halvere andelen mennesker som lever i relativ fattigdom.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 1.1)
Innen 2030 utrydde all ekstrem fattigdom
-
Delmål 1.2)
Innen 2030 minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom, i henhold til nasjonale definisjoner
-
Delmål 1.3)
Innføre nasjonalt tilpassede sosiale velferdsordninger og tiltak for alle, inkludert minstestandarder, og innen 2030 oppnå en vesentlig dekning av fattige og sårbare
-
Delmål 1.4)
Innen 2030 sikre at alle menn og kvinner, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering
-
Delmål 1.5)
Innen 2030 bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner, slik at de blir mindre utsatt for og mindre sårbare for klimarelaterte ekstremhendelser og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenninger og katastrofer
-
Delmål 1.a)
Sikre en betydelig mobilisering av ressurser fra ulike kilder, blant annet gjennom økt utviklingssamarbeid, for å gi utviklingslandene, særlig de minst utviklede landene, tilstrekkelige og forutsigbare midler til å gjennomføre programmer og politikk for å utrydde alle former for fattigdom
-
Delmål 1.b)
Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, med sikte på å øke investeringer i tiltak som bekjemper fattigdom
Hvis du må leve på mindre enn 3 dollar om dagen, regnes du av FN for å leve i ekstrem fattigdom. Det innebærer at du ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og bosted.
For å redusere fattigdommen må vi ikke bare ta tak i de underliggende årsakene, men også sikre en mer rettferdig fordeling av ressursene våre og fremme bærekraftig økonomisk vekst.
På vår temaside skriver vi mer om hva fattigdom er
Hvordan ligger verden an?
I 2025 hevet Verdensbanken den internasjonale fattigdomsgrensen til 3 dollar per dag. Mer enn 800 millioner mennesker – omtrent én av ti globalt – lever under denne grensen.
- Ekstrem fattigdom: Nylige kriser har bremset framgangen, særlig i Afrika sør for Sahara og i konfliktområder.
- Sosial beskyttelse: For første gang mottar over halvparten av verdens befolkning en form for sosial beskyttelse, men 3,8 milliarder mennesker står fortsatt uten dekning.
- Utdanning, helse og tjenester: Selv om regjeringer bruker mer på grunnleggende tjenester som utdanning, helse og sosial beskyttelse, får folk i lavinntektsland fortsatt mindre støtte enn folk i høyinntektsland.
Slik vi ligger an i dag, vil ikke verden nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Uten økt innsats vil nesten ni prosent av verdens befolkning fortsatt leve i ekstrem fattigdom i 2030, og bare ett av fem land forventes å ha halvert sin nasjonale fattigdom.
Kilder: FNs bærekraftsmålrapport (2025) / Verdensbanken
Arbeidsfattigdom
Arbeidsfattigdom har gått ned de siste 25 årene, men fremgangen har avtatt. I 2024 levde 6,9 prosent av de yrkesaktive – over 240 millioner arbeidere – for under 2,15 dollar per dag. Fremgangen har vært størst i Asia, men i de mest sårbare landene vedvarer problemet. I de minst utviklede landene lever nesten tre av ti arbeidere i ekstrem fattigdom.
Under koronapandemien fra 2020 økte de offentlige utgiftene til helse og sosial beskyttelse, mens utgiftene til utdanning falt på grunn av stengte skoler. Selv om disse endringene var midlertidige, kan langvarige helseproblemer og forstyrret skolegang få varige konsekvenser for humankapitalen – altså befolkningens samlede kunnskap, ferdigheter og helse som påvirker evnen til å arbeide og bidra til økonomisk utvikling.
Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Ifølge den internasjonale rapporten om bærekraftsmålene har Norge oppnådd delen av bærekraftsmål 1 om å utrydde ekstrem fattigdom. Andelen mennesker i Norge som lever under den internasjonale fattigdomsgrensen på 3 dollar om dagen, er så godt som ikke-eksisterende. I de fleste høyinntektsland oppleves imidlertid dette som et lite relevant mål.
I Norge har gode velferdsordninger, som sykepenger og pensjon, sammen med lik rett til helsetjenester og utdanning, bidratt til mindre ulikhet. Høy deltakelse i arbeidslivet har bidratt til økonomisk vekst og bedre levekår for befolkningen.
Hva gjør Norge ikke så bra?
Delmål 1.2 handler om å halvere relativ fattigdom, altså å redusere andelen mennesker som har dårligere økonomi og levekår enn det som anses som vanlig i samfunnet. I 2023 hadde 10,9 prosent av befolkningen i Norge – eller 588 700 personer – lavinntekt. Studenter er ikke inkludert i denne målingen, da studielån ikke regnes som inntekt.
I Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse fra 2024 oppga 22 prosent at de ikke hadde mulighet til å håndtere en uforutsett utgift, 22 prosent av husholdningene hadde høy boutgiftsbelastning og ni prosent opplevde det som vanskelig å få endene til å møtes.
Selv om andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har gått ned de siste årene, bor fortsatt omtrent ett av ti barn i slike husholdninger. Dette er et område myndighetene må forbedre for å kunne nå FNs bærekraftsmål.
Den største utfordringen for Norge er å sikre mer jevn inntekt blant befolkningen, og sørge for at sårbare grupper ikke faller utenfor arbeidslivet. Vi må redusere sosiale forskjeller og motvirke at dårlige levekår går i arv.
Kilder: Statistikkbanken, SSB / Levekårsundersøkelsen, SSB / Regjeringen
Hva gjør Norge internasjonalt?
Internasjonalt jobber Norge for å utrydde ekstrem fattigdom, spesielt i land i det globale sør. Norge har lansert et utviklingsprogram for å jobbe mot moderne slaveri, og har utviklet en strategi for å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser.
I 2024 ga Norge 55,7 milliarder kroner i bistand, tilsvarende 1,02 prosent av BNI (bruttonasjonalinntekt). Norge er det eneste landet i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) som ga mer enn én prosent av BNI til bistand i 2024.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med bærekraftsmål 1 – utrydde fattigdom – i Norge.
Se Regjeringens temasider bærekraftsmål 1.
Hva kan du gjøre?
Vær en bevisst forbruker
Spør etter informasjon om varene du er interessert i. Kjøp mat, klær og annet utstyr fra bedrifter som er åpne om vilkårene til arbeiderne og som respekterer grunnleggende menneskerettigheter. På den måten er du med på å sikre en rettferdig lønn til arbeidstakerne som produserer varene du kjøper. Framtiden i våre hender har en liste over klesmerker som har forpliktet seg til å sørge for trygge arbeidsvilkår for arbeiderne sine.
Del med andre
Doner klær, leker eller andre ting du ikke trenger til organisasjoner som hjelper fattige. Når du har bursdag kan du også ønske deg en pengegave til en organisasjon som hjelper mennesker/barn som har det vanskelig, i stedet for flere ting.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!