Å nedkjempe fattigdom er ein avgjerande føresetnad for å oppnå alle FNs 17 berekraftsmål. Berekraftsmål 1 har som mål å utrydde ekstrem fattigdom og halvere andelen menneske som lever i relativ fattigdom.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 1.1)
Innan 2030 utrydde all ekstrem fattigdom
-
Delmål 1.2)
Innan 2030 minst halvere prosentdelen av menn, kvinner og barn i alle aldrar som lever i fattigdom, i samsvar med nasjonale definisjonar
-
Delmål 1.3)
Innføre nasjonalt tilpassa sosiale velferdsordningar og tiltak for alle, inkludert minstestandardar, og innan 2030 oppnå ei vesentleg dekning av fattige og sårbare
-
Delmål 1.4)
Innan 2030 sikre at alle menn og kvinner, særleg fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressursar og tilgang til grunnleggjande tenester, til å eige og kontrollere jord og andre former for eigedom, og til arv, naturressursar, ny teknologi og finansielle tenester, inkludert mikrofinansiering
-
Delmål 1.5)
Innan 2030 byggje opp motstandskrafta til fattige og personar i utsette situasjonar, slik at dei blir mindre utsette og sårbare for klimarelaterte ekstremhendingar og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenningar og katastrofar
-
Delmål 1.a)
Sikre ei vesentleg mobilisering av ressursar frå mange ulike kjelder, mellom anna gjennom styrkt utviklingssamarbeid, for å gje utviklingslanda, særleg dei minst utvikla landa, tilstrekkelege og føreseielege middel til å gjennomføre program og politikk for å utrydde alle former for fattigdom
-
Delmål 1.b)
Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategiar som gagnar dei fattige og tek omsyn til kjønnsperspektivet, med sikte på å auke investeringar i tiltak som motverkar fattigdom
Viss du må leve på mindre enn 2,15 dollar om dagen, reknast du av FN for å leve i ekstrem fattigdom. Det inneber at du ikkje får dekka heilt grunnleggjande behov som mat, klede og bustad. 8,5 prosent av befolkninga i verda – eller nesten 700 millionar menneske – levde under denne grensa i 2024.
For å redusere fattigdomen treng vi ikkje berre å ta tak i dei underliggande årsakene, men også sikre ei meir rettferdig fordeling av ressursane våre og fremje berekraftig økonomisk vekst.
Korleis ligg verda an?
Under koronapandemien auka andelen som lever i ekstrem fattigdom for første gong på fleire tiår. Den globale framgangen i nedkjemping av fattigdom blei satt tre år tilbake. Sidan då har tala igjen blitt redusert, men utviklinga har vore ujamn – og låginntektsland heng etter. Det er likevel færre som lever i ekstrem fattigdom i dag enn det var i 1990.
I tillegg til pandemien har også klimaendringar og konfliktar bidradd til å påverke fattigdommen i verda. MUL-land (minst utvikla land) og låginntektsland rammast uforholdsmessig hardt av klimakatastrofar. Dei katastroferelaterte økonomiske tapa i denne gruppa av land, er over seks gonger høgare enn det globale gjennomsnittet.
Slik vi ligg an i dag, vil ikkje verda nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innan 2030. FN har estimert at rundt sju prosent av befolkninga i verda – eller 590 millionar menneske – framleis vil leve i ekstrem fattigdom i 2030. Færre enn 3 av 10 land er forventa å kunne halvere det nasjonale fattigdomsnivået.
Kjelde: FNs berekraftsmålrapport (2024)
Ein del av mål 1 handlar om sosial tryggleik for dei fattigaste. Verda har blitt einige om at alle land skal ha sosiale velferdsordningar, men ordningane er skeivt fordelt. Under pandemien i 2020 fekk 52,2 prosent av alle høginntektsland kontantytingar. I låginntektsland fekk berre 0,8 prosent kontantytingar.
I 2023 mottok berre 28,2 prosent av barn i alderen 0-15 år barnetrygd, opp frå 22,1 prosent i 2015. 1,4 milliardar barn står framleis utan sosial beskyttelse.
Kjelde: FNs berekraftsmålrapport (2024)
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
Ifølgje den internasjonale rapporten om berekraftsmåla har Norge nådd berekraftsmål 1, utrydde fattigdom. Andelen menneske i Norge som lever under den internasjonale fattigdomsgrensa på 2,15 dollar om dagen, er så godt som ikkje-eksisterande.
Gode velferdsordningar som sjukepengar og pensjon, og lik rett til helsetenester og utdanning, reduserer ulikskap og sikrar befolkninga sine grunnleggjande behov. Høg deltaking i arbeidslivet, og politikk som fremjer økonomisk vekst, bidrar til betre levekår for befolkninga.
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Delmål 1.2 seier at vi skal halvere relativ fattigdom, men i Norge har dette gått feil i retning. Meir enn 10 prosent av barna i Norge lever i ein familie med vedvarande låginntekt. Det betyr at meir enn kvart tiande barn veks opp i ein familie med dårleg råd. Utviklinga har gått feil veg dei siste 20 åra, kor talet nesten har tredobla seg. (Kjelde: Redd Barna)
I ei undersøking utført av SSB (Statistisk sentralbyrå) i 2023, oppga 22 prosent at dei ikkje har moglegheit til å klare ei uforutsett utgift. 21 prosent av hushaldningane hadde høg buutgifttbelasting. Åtte prosent oppga at det er vanskeleg eller svært vanskeleg å få endane til å møtast. (Kjelde: SSB)
Den største utfordringa er å sikre jamnare inntekt blant innbyggarane i landet, og sørgje for at sårbare grupper ikkje hamnar utanfor arbeidslivet. Andelen barn som lever i familier med vedvarande låginntekt aukar, og dette er noko myndigheitene er forplikta til å betre dersom vi skal nå FNs berekraftsmål.
Kva gjer Norge internasjonalt?
Internasjonalt jobbar Norge for å utrydde ekstrem fattigdom, særleg i dei fattigaste landa. Norge har lansert eit utviklingsprogram for å jobbe mot moderne slaveri, og jobbar med ein strategi for å inkludere menneske med funksjonsnedsettingar.
Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021)
Det er Arbeids- og sosialdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med berekraftsmål 1 – utrydde fattigdom – i Norge.
Sjå Regjeringa sine temasider om berekraftsmål 1.
Kva kan du gjere?
Ver ein bevisst forbrukar
Spør etter informasjon om varene du er interessert i. Kjøp mat, klede og anna utstyr frå bedrifter som er opne om vilkåra til arbeidarane og som respekterer grunnleggande menneskerettar. På den måten er du med på å sikre rettferdig løn til arbeidstakarane som produserer varene du kjøper. Framtiden i våre hender har ei liste over klesmerker som har forplikta seg til å sørgje for trygge arbeidsvilkår for arbeidarane sine.
Del med andre
Doner klede, leiker eller andre ting du ikkje treng til organisasjonar som hjelper fattige. Når du har bursdag kan du og ønskje deg ei pengegåve til ein organisasjon som hjelper menneske/barn som har det vanskeleg, i staden for fleire ting.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar vanar og livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!