FAOs mål er å oppnå matsikkerhet for alle. Alle skal ha tilgang til nok, næringsrik mat til å leve sunne og friske liv.

Arbeidet organisasjonen gjør baseres på fem målsettinger:

  • Eliminere sult, matusikkerhet og underernæring.
  • Gjøre landbruket mer produktivt og bærekraftig.
  • Redusere fattigdom på landsbygda.
  • Sikre effektiv og inkluderende matvareproduksjon.
  • Beskytte folks livsgrunnlag mot kriser og katastrofer.
FAOs logo
FAOs logo

Hvordan jobber FAO?

FAO har som ansvar å samle, analysere, overvåke og gjøre tilgjengelig data og informasjon om matproduksjon til medlemslandene. Dette gjør organisasjonen til en kilde til kunnskap for landene, slik at de kan forbedre egne systemer og praksiser.

Organisasjonen kommer med årlige statusrapporter knyttet til sine hovedområder: mat og landbruk, fiskeri og havbruk, skogbruk og matsikkerhet.

I tillegg er FAO et forum for medlemslandene hvor de kan forhandle avtaler seg imellom, med hjelp fra FAO.

Organisasjonen bistår medlemslandene i utforming av politikk, lover, standarder og regelverk som omhandler matproduksjon, og støtter landene i implementeringen av disse.

FAO utarbeider også internasjonale konvensjoner, normer og retningslinjer for landbruk, skogbruk og fiske.

Kvinner i Niger
Disse kvinnene i Niger dyrker durra, en viktig matplante på det afrikanske kontinentet. Foto: FAO/IFAD/WFP/Luis Tato

FAO og bærekraftsmålene

FAO jobber aktivt for å bidra til at verden når alle FNs bærekraftsmål. Organisasjonen legger spesielt stor vekt på tre av målene. 

Bærekraftsmål 2 er det mest sentrale målet for FAO. Det produseres mer enn nok mat i dag til å mate alle. Likevel er 811 millioner mennesker i verden kronisk underernærte. Det å få i seg nok mat til å leve et godt liv er en menneskerettighet, derfor er FAOs viktigste mål å utrydde sult. 

Bærekraftsmål 1 handler om å utrydde fattigdom. Omtrent tre fjerdedeler av verdens ekstremt fattige bor på landsbygda, og de fleste av disse har landbruket som levebrød. Derfor arbeider FAO for et mer inkluderende og bærekraftig landbruk.

Bærekraftsmål 10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land. Fattige og sårbare mennesker, spesielt kvinner på landsbygda, har fortsatt begrenset tilgang til land, naturressurser, finansiering og tjenester. Å hjelpe for de som driver oppdrett, holder husdyr, fisker og forvalter skog er avgjørende for å løfte mennesker ut av fattigdom og redusere ulikheter.

FAOs historie

Ideen om en organisasjon som arbeider for økt kunnskap om matvaresikkerhet og ernæring er faktisk eldre enn FN selv. Allerede i 1905 ble det holdt en internasjonal konferanse i Roma, der Det internasjonale institutt for landbruk ble stiftet – forløperen til det som i dag er FAO.

FAO ble etablert i 1945, kun måneder etter at FN hadde blitt grunnlagt. FAO var den første særorganisasjonen FN opprettet.

Organisasjonen fikk i oppgave å heve ernæringsnivået i verden, forbedre landbruksproduktiviteten og forbedre livet på landsbygda.

Gjentatte sultkatastrofer, spesielt på 1970-tallet og nå i de senere år, viser viktigheten og betydningen av en organisasjon som har kunnskap om matvaresikkerhet og matproduksjon.

Særlig i Afrika er det områder som fortsatt lider av lav og dårlig matvareproduksjon. FN har advart at flere land i verden står på randen av sultkatastrofer i 2021.

Hvordan er FAO organisert?

Mer enn 190 land er medlem i FAO, deriblant også EU. FAO arbeider globalt, men mange av programmene er spesielt rettet mot utviklingsland. Hovedkvarteret til organisasjonen ligger i Roma, Italia.

Medlemslandene møtes hvert andre år. Under denne konferansen gjennomgår medlemslandene arbeidet som er gjort i årene som har gått siden sist konferanse. Samtidig vedtas arbeidsprogrammet og budsjettet for de kommende årene. FAO finansieres gjennom medlemskvoter og frivillige bidrag.

Under konferansen velges også et råd bestående av 49 medlemsland. Rådet sitter tre år av gangen. Dette rådet fungerer som FAOs utøvende organ mellom konferansene.

Qu Dongyu har vært sjef for FAO siden 2019.

Lær mer

FNs bærekraftsmål

FAOs egne sider

Verdens matvaredag

Verdens dag for belgfrukter