Bærekraftsmål 10 har som mål å redusere ulikheten i og mellom land. Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere, men ikke automatisk ført til mindre fattigdom eller mer likhet. Covid-19-pandemien har forverret eksisterende ulikheter mellom land.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 10.1)
Innen 2030 oppnå en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosentene av befolkningen som er raskere enn økningen for det nasjonale gjennomsnittet
-
Delmål 10.2)
Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status
-
Delmål 10.3)
Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet
-
Delmål 10.4)
Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller
-
Delmål 10.5)
Bedre reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrke gjennomføringen av regelverket
-
Delmål 10.6)
Sikre at utviklingslandene blir bedre representert og får større grad av medbestemmelse i beslutningsprosessene i globale finansinstitusjoner, slik at institusjonene fungerer bedre og blir mer pålitelige, ansvarlige og legitime
-
Delmål 10.7)
Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regulerte og ansvarlige former, blant annet ved å føre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk
-
Delmål 10.a)
Gjennomføre prinsippet om særbehandling og differensiert behandling av utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, i samsvar med avtaler inngått med Verdens handelsorganisasjon
-
Delmål 10.b)
Stimulere til offentlig utviklingsbistand og kapitalflyt, blant annet direkte utenlandske investeringer, til statene der behovet er størst, særlig de minst utviklede landene, afrikanske land, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes egne planer og programmer
-
Delmål 10.c)
Innen 2030 redusere transaksjonsgebyrene til under 3 prosent ved pengeoverføringer fra migranter til hjemlandet og avskaffe overføringsordninger med gebyrer som overstiger 5 prosent
For å redusere ulikhet i og mellom land må ressursene i et land fordeles rettferdig. De fattigste og de marginaliserte gruppene må gis muligheter slik at de kan skape seg bedre levekår. Viktige tiltak er lik tilgang til skole, helsehjelp, gode skattesystemer og regler som stopper diskriminering.
Hvordan ligger verden an?
Inntektsulikheten i verden har blitt mindre siden finanskrisen i 2007-2009. Inntektene til den fattigste delen av verdens befolkning har vokst raskere enn gjennomsnittet i de fleste land, men mye tyder på at covid-19-pandemien har snudd denne positive trenden.
Mens rikere land, slik som Norge, har hatt økonomisk styrke til å dempe de økonomiske og sosiale effektene av pandemien, har fattigere land slitt med å gjøre det samme på grunn av lave inntekter og manglende reserver. Pandemien har forårsaket den største økningen i ulikhet mellom land på tre tiår.
Ved utgangen av 2022 var 108,4 millioner mennesker på flukt, på grunn av forfølgelse, konflikt, vold, klimakriser og menneskerettsbrudd. Det er en økning på mer enn 19,1 millioner fra året før, og en dobling siden 2015. Året var også et dødelig år for migranter, med nesten 7000 dødsfall registrert globalt.
Lav- og mellominntektsland er vert for ¾ av alle flyktningene i verden, de fattigste landene er vert for 20 prosent. Rundt 41 prosent av verdens flyktninger er barn.
Én av seks personer har opplevd diskriminering, hvor rasisme er en av de vanligste grunnene. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet som menn for å bli utsatt for diskriminering på grunn av kjønn eller sivilstand. Én av tre personer med nedsatt funksjonsevne rapporterer om dobbelt så mye diskriminering som personer uten funksjonshemninger.
HDI – indeks for menneskelig utvikling
HDI er den engelske forkortelsen for Human Development Index. Indeksen måler et lands gjennomsnittlige resultater på tre grunnleggende områder: 1. Forventet levealder, 2. Utdanning og 3. Inntekt (BNP per innbygger).
IHDI – forskjeller i et land
IHDI er en indeks som måler utviklingen i et land, og justerer for om det er store forskjeller mellom fattige og rike i det landet.
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
I Norge er det generelt små lønnsforskjeller sammenlignet med de fleste andre land. Vi har lav arbeidsledighet, og vi har ordninger som hjelper arbeidsledige, syke og uføre som gjør at forskjellene ikke blir for store. Vi har et skattesystem som utjevner forskjeller. Norge scorer også høyt når det gjelder likestilling.
Kilde: SSB
Hva gjør Norge ikke så bra?
Selv om den økonomiske ulikheten i Norge er lav sammenliknet med andre land, har forskjellene mellom fattig og rik økt siden 1980-tallet. Utviklingen i ulikhet har i stor grad vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste, og i liten grad blitt påvirket av endringer i fordelingen av lønnsinntekt blant arbeidstakerne.
I 2021 tilhørte i alt 11,3 prosent av barna i Norge en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter.
Kilde: SSB
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge jobber for å fremme ansvarlighet i privat og offentlig sektor, inkludert likestilling, arbeiderrettigheter, nulltoleranse for korrupsjon, bedre skattesystemer og velferdsordninger i utviklingsland.
Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021)
Det er Finansdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med dette målet i Norge.
Les hva regjeringen sier Norge skal gjøre for å oppnå bærekraftsmål nummer 10
Norge har i flere år gitt cirka 1 prosent av BNI i bistand, og 0,3 prosent til de minst utviklende landene. Det hjelper med å utjevne forskjellene mellom rike land, som Norge, og fattigere land.
Hva kan du gjøre?
Si ifra
Si ifra dersom du ser noen som helst form for diskriminering eller rasisme. Om du opplever at venner eller familie sier eller gjør noe ufint mot andre, si ifra om at det ikke er greit. Alle er like mye verdt uansett kjønn, etnisitet, hudfarge, legning, funksjonsevner eller kulturell og sosial bakgrunn.
Vær inkluderende og raus
Vær åpen for å bli kjent med mennesker som er forskjellige fra deg selv. Vi kan lære mye og vokse som mennesker ved å omgås folk fra andre kulturer og de som har andre utfordringer i hverdagen enn oss selv. Inviter de med på sosiale aktiviteter på skolen og fritiden. Vær inkluderende mot alle i din omgangskrets.
Doner ting du ikke trenger
Barnefattigdom er et problem også i Norge. Det finnes mange frivillige organisasjoner som gir bort eller låner ut utstyr til barn som lever i fattigdom. Dersom du har godt fungerende utstyr eller klær, doner dem bort til en aktuell organisasjon.
Støtt flyktninger og innvandrere der du bor
Er det flyktninger eller innvandrere der du bor? Du kan støtte dem ved å delta på, eller arrangere forskjellige aktiviteter sammen med dem. Det finnes flere aktiviteter og møteplasser hvor man for eksempel kan invitere en flyktning hjem for å bli bedre kjent, utveksle kultur, eller lære hverandres språk. Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Kirkens Bymisjon er tre organisasjoner som jobber med dette.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
Kanskje du kan bli aktiv i BUA, som låner ut utstyr til sport og friluftsliv, slik at alle kan bli med på arrangementer som krever utstyr som ski, telt, soveposer eller kano.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!
Ressurser
For spørsmål om bærekraftsmålene, ta kontakt med:
Nicholas Wilkinson
Seniorrådgiver politikk og bærekraftsmålene
nicholas.wilkinson@fn.no+47 915 42 044
