Mennesker på flukt

I dag har ett av 67 mennesker i verden blitt tvunget på flukt. Tallet inkluderer både flyktninger og asylsøkere, samt de 68,3 millioner menneskene som er tvunget fra hjemmene sine og er internt fordrevne i sine egne land.

I 2024 var det anslått at mer enn 122 millioner mennesker var på flukt i verden på grunn av forfølgelse, konflikt, vold, klimakriser, menneskerettsbrudd eller hendelser som rører ved den offentlig orden. To tredjedeler av alle på flukt kom fra bare ti land: Afghanistan, Colombia, DR Kongo, Jemen, Palestina, Somalia, Sudan, Syria, Ukraina og Venezuela.

Flyktningsituasjonen i verden i midten av 2024

I slutten av juni 2024 var minst 122,6 millioner barn, kvinner og menn i verden på flukt, som er mer enn 5,3 millioner flere enn på slutten av 2023.

Av disse var:

• 43,7 millioner mennesker på flukt som krysset en landegrense

• 8 millioner asylsøkere

• 5,8 millioner kvinner, menn og barn med behov for internasjonal beskyttelse, inkludert beskyttelse mot tvangsretur, samt tilgang til grunnleggende tjenester på en midlertidig eller langsiktig basis i et annet land. De har da blitt tvangsforflyttet på tvers av internasjonale grenser, men faller ikke under andre kategorier

• 6 millioner palestinere på flukt under FN-organisasjonen UNRWAs mandat

• 68,3 millioner mennesker som var fordrevne i sine hjemland på grunn av konflikt, vold eller klimakriser.

Kilde: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sin rapport 2024 Mid-Year Trends

Siden dette tallet ble regnet ut tidligere på året i 2024, er det sannsynlig at antallet mennesker på flukt økte med over 10 millioner – til 136,9 millioner – innen utgangen av 2024. FN anslår at dette tallet vil øke igjen til 139,3 millioner på flukt – atter en rekord – i 2025.

Kilde: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sin globale appell for 2025

Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er hovedårsakene til at mennesker flykter. Klimaendringene bidrar også, og mer og mer, til at folk må forlate hjemmene sine og gjør livet i mange konfliktsoner vanskeligere. Politiske løsninger er nødvendig for å gjøre det slik at færre må flykte og sørge for bedre levekår for alle.

Krigen i Sudan var den største pådriveren for fordrivelse i 2023 og 2024

Sudan er den største fordrivelseskrisen i dag, selv om denne krisen ikke får nok dekning i media. Konflikten i Sudan brøt ut i april 2023, og siden den tid har rundt 15 millioner mennesker blitt drevet på flukt. Det anslås at 1,2 millioner mennesker hadde flyktet fra landet ved utgangen av 2023, mens 3,35 millioner hadde flyktet fra Sudan innen årets slutt i 2024. Nesten alle sudanske flyktninger ble tatt imot av nabolandene.

Utover de som har flyktet til andre hand, har ytterligere 11,6 millioner sudanesere blitt drevet på flukt i landet, inkludert mennesker som var fordrevet fra tidligere konflikter. Sudan har nå den største internt fordrevne befolkningen som noensinne er rapportert.

Før denne nye konflikten bodde én million flyktninger, hovedsakelig fra Eritrea, Sør-Sudan og Syria, i Sudan. Mange ble tvunget til å reise til hjemlandene siden, selv om det ikke var trygt, eller flytte videre til andre land.

Tusenvis av mennesker drives fortsatt på flukt i Sudan hver dag. Rundt 25 millioner mennesker – over halvparten av befolkningen – er rammet av akutt sult, og det er erklært hungersnød i minst fem områder som eksperter sier de har pålitelige data for.

Kilde: Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) sin rapport Sudan Mobility Overview

I løpet av de første seks månedene av 2024 økte antallet tvangsfordrivelser med 5,3 millioner mennesker på verdensbasis. Selv om økningen i 2024 skyldtes først og fremst fortsatt fordrivelse fra Sudan og Ukraina, har man også sett et oppsving i rapporterte mennesker på flukt i og fra andre land. 

Anslag for 2025: Piler peker nedover

I mer enn 12 år har antall mennesker som er drevet på flukt fortsatt å øke. Ved utgangen av juni 2024 var ett av 67 mennesker på verdensbasis på flukt, nesten dobbelt så mange som for ti år siden, da én av 114 mennesker var på flukt. De aller fleste tvangsfordrevne, 87 prosent, bor i lav- og mellominntektsland, selv om mange av disse landene også er i krise. Flertallet av verdens flyktninger – 69 prosent – bor i land som grenser til sitt eget hjemland.

UNHCR anslår også at antall mennesker på flukt har økt enda mer siden juni 2024, og at dette tallet vil øke ytterligere i 2025, med mindre man ser en rask positiv utvikling i én eller flere store fordrivelsessituasjoner. UNHCR går ut ifra at 136,9 millioner mennesker var på flukt ved utgangen av 2024 (som er 14 millioner høyere enn tallene fra juni), og at dette vil øke med minst tre millioner til, til 139,3 millioner i 2025.

Mange av verdens flyktninger har vært på flukt i årevis: Av de som er under UNHCRs mandat, var anslagsvis 25 millioner flyktninger og andre mennesker med behov for internasjonal beskyttelse – 66 prosent – i langvarige fluktsituasjoner og hadde vært fordrevet i mer enn fem år i midten av 2024. Mellom 2018 og 2023 ble 339 000 barn, i gjennomsnitt, født som flyktninger hvert år.

Nesten 70 prosent av alle flyktninger og andre mennesker med behov for internasjonal beskyttelse i 2024 kom fra bare fem land: Syria (6,3 millioner), Venezuela (6,2 millioner), Palestina (til sammen 6 millioner, inkludert rundt 2 millioner eller nesten hele Gazas befolkning siden oktober 2023), Ukraina (6,1 millioner) og Afghanistan (6,1 millioner).

I midten av 2024 var Iran det landet som hadde tatt imot flest mennesker på flukt (3,8 millioner flyktninger), etterfulgt av Tyrkia (3,1 millioner), Colombia (2,8 millioner), Tyskland (2,7 millioner) og Uganda (1,7 millioner), noe som er likt som situasjonen på slutten av 2023.

Kilder: Flyktningregnskapet 2024; Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne; UNHCR Global trends, UNRWA

Les mer om kilder og metodikk for statistikken her

Hva er definisjonen på flyktninger, internt fordrevne og statsløse?

Hva er en flyktning?

FNs flyktningkonvensjon definerer hva en flyktning er. Der står det at du er en flyktning hvis:

1. du er utenfor ditt eget hjemland
2. du ikke kan eller tør få beskyttelse i, eller returnere til, ditt eget hjemland
3. dette er fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland

Det betyr at det kun er personer som har forlatt hjemlandet sitt som regnes som flyktninger i internasjonal rett.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) betrakter personer som flyktninger når deres hjemland ikke kan eller vil gi dem beskyttelse, og de risikerer å bli utsatt for forfølgelse i strid med menneskerettighetene.

UNHCR mener det er spørsmålet om hvorvidt en person trenger internasjonal beskyttelse som er viktigst – ikke hvem som står bak forfølgelsen. Hvorvidt det er din egen regjering, en militsgruppe eller et familiemedlem som står bak forfølgelsen spiller ikke noen rolle for om du skal anses som en flyktning etter internasjonal rett.

Personer som flykter fra hjemlandet sitt må søke om asyl eller beskyttelse i et annet land. I folkerettslig forstand regnes du som flyktning hvis du oppfyller kriteriene i flyktningkonvensjonen - uavhengig av om du har fått opphold i landet du har flyktet til. De fleste stater kaller deg imidlertid asylsøker fram til asylsøknaden er behandlet. Hvis søknaden blir innvilget kalles du en flyktning av statene.

Hva er en internt fordrevet person?

Reglene og rettighetene i FNs flyktningkonvensjon gjelder altså kun for dem som har flyktet til et annet land. Men flesteparten av menneskene som er på flukt i dag er på flukt i sitt eget hjemland. Disse kalles internt fordrevne personer (IDP).

Internt fordrevne er personer eller grupper som har blitt tvunget til å forlate hjemstedet sitt på grunn av konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer. Internt fordrevne blir ikke regnet som flyktninger fordi de ikke har krysset en landegrense, men er på flukt i sitt eget land. Dette står i FNs retningslinjer for internt fordrevne (1998).

Internt fordrevne faller ofte mellom to stoler. Deres egne myndigheter kan, eller vil ikke gi dem god nok beskyttelse, og de har ikke krav på internasjonal beskyttelse gjennom flyktningkonvensjonen. Dette betyr ikke at internt fordrevne ikke har rettigheter. Internt fordrevne har de samme menneskerettighetene som alle andre. I tillegg fastsetter FNs retningslinjer for internt fordrevne både de internt fordrevnes rettigheter, og myndigheter og opprørsstyrkers plikter i alle fluktens faser. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men er basert på internasjonale menneskerettigheter og humanitære prinsipper.

Hva betyr det å være statsløs?

En person som er statsløs ser ikke anerkjent som statsborger i noe land. FN vet ikke hvor mange mennesker som er statsløse, men anslår at det er over ti millioner statsløse i verden. Mens flyktninger og internt fordrevne får mer oppmerksomhet, blir statsløse ofte glemt.

Det er flere årsaker til at mennesker er statsløse:

• at bestemte grupper i samfunnet blir diskriminert i landets lover, eller at lovene er mangelfulle, for eksempel:
  • at barn som er født i utlandet verken kvalifiserer til statsborgerskap i foreldrenes hjemland, eller landet de ble født i
  • hele 27 land i verden tillater ikke at statsborgerskap arves fra mor. Dersom faren er ukjent, død eller statsløs blir barnet også statsløst.
• at ikke alle innbyggere blir definert som statsborgere når en stat blir selvstendig
• at det pågår rettslige konflikter mellom stater

I tillegg er mange statsløse på flukt fra konflikter.

Statsløshet får store konsekvenser for dem det gjelder. Statsborgerskap er nemlig en forutsetning for full deltakelse i samfunnet. For eksempel er det kun statsborgere som kan stemme ved valg.

I praksis brytes også mange menneskerettigheter fordi statsløse personer ofte mangler pass og andre identitetspapirer, og blir forfulgt og holdt til fange fordi de er statsløse. Det er også vanlig at statsløse nektes tilgang til utdanning og helsetjenester.

FN anerkjenner statsløshet som et alvorlig problem, og har vedtatt to konvensjoner om statsløshet.

• FN-konvensjonen om statsløses stilling (1954)
• FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet (1961)

Andre viktige begreper

Er det forskjell på en flyktning og en asylsøker? Hva er egentlig en «kvoteflyktning», eller en «klimaflyktning»? Her finner du noen viktige begreper om flukt. 

Kilder: Utlendingsdirektoratet og Flyktninghjelpen. Flyktninghjelpen har en mer utfyllende liste med begrepsforklaringer, den finner du her.

FNs flyktningkonvensjon: Rettigheter til mennesker på flukt

Det er en menneskerett å søke om beskyttelse i et annet land. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse.
FNs verdenserklæring for menneskerettigheters artikkel 14

FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt i 1951. Sammen med tilleggsprotokollen fra 1967 er flyktningkonvensjonen det viktigste beskyttelsesinstrumentet for verdens flyktninger. I konvensjonen står det hvem som kan anses som å være flyktninger, om beskyttelse mot retur, og hvilke rettigheter flyktninger har.

Flyktninger har rett til å ikke bli sendt tilbake til et land der de frykter tortur eller forfølgelse. Dette prinsippet kalles non-refoulement, og er det viktigste prinsippet i internasjonal flyktningrett.

I tillegg har flyktninger rett til å få oppfylt grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel

• religions- og bevegelsesfrihet
• retten til arbeid
• utdanning og reisedokumenter.

Flyktninger har også rett til å ikke bli sendt tilbake til et land der de frykter forfølgelse (non-refoulement) Det er staten som tar imot flyktninger som har ansvaret for at disse rettighetene blir oppfylt.

Flyktningkonvensjonen gjelder for alle land som har sagt at de skal følge den. Dette kalles at landene ratifiserer konvensjonen. Disse landene har ratifisert flyktningkonvensjonen.

I 2018 vedtok FN en global avtale om flyktninger som land kan velge å slutte seg til. Avtalen gir et rammeverk som skal hjelpe land til å samarbeide bedre om å håndtere internasjonale flyktningestrømmer, og gi flyktningene bedre beskyttelse.

Hva med «klimaflyktninger»?

«Klimaflyktning» er et begrep som blir brukt om de som må flykte på grunn av klimaendringer. Store endringer i miljø- og klima har ulike konsekvenser, som for eksempel kraftigere ekstremvær, lengre tørkeperioder, høyere havnivå og sviktende avlinger – som direkte eller indirekte kan være årsak til at familier må forlate hjemmene sine. 

Verdensbanken anslår at minst 140 millioner vil måtte flykte på grunn av klimaendringer innen 2050. Andre anslag er langt høyere. Ifølge EU, har hele 376 millioner mennesker verden over blitt tvunget på flukt fra hjemmene sine på grunn av flom, storm, jordskjelv eller tørke siden 2008, med rekordhøye 32,6 millioner som måtte flykte bare i 2022. 

Men, selv om de aller fleste klimarelaterte fordrivelsene skjer i dag innenfor et land, vil man trolig også se en økning på de tvunget på flukt til et annet land. 

Mange av dem som er tvunget på flukt over landegrenser ene og alene på grunn av klima- og miljøkriser er ikke dekket i dag av internasjonale lover. Dette er fordi FNs flyktningkonvensjon kun omfatter de som flykter på grunn av frykt for forfølgning og trusler. 

I 2018 kalte FNs menneskerettighetsråd klimaflyktninger for «verdens glemte ofre», siden de fant at mange klimaflyktninger ikke oppfyller definisjonen av «flyktninger». I praksis betyr dette at disse barna, kvinnene og mennene ikke har tilgang til juridisk beskyttelse av menneskerettighetene sine, som kan beskytte dem mot trusler som utvisning – det vil si at folk blir tvunget til å forlate det landet der de har søkt tilflukt og de blir som regel sendt tilbake til der de kommer fra, uansett om dette landet, samfunnet eller regionen er trygt eller ei. 

Selv om fordrivelse utelukkende på grunn av klimaendringer- eller katastrofer ikke er omfattet av 1951-konvensjonen, kan man bli sett på en flyktning når en persons risiko for å bli utsatt for forfølgelse eller vold øker på grunn av klimaendringer. For eksempel ble hundrevis av mennesker drept i Nord-Kamerun i 2021, og titusener flyktet til nabolandet Tsjad etter vold mellom gjetere og fiskere som ble utløst av minkende vannressurser knyttet til klimaendringene. 

Regionale flyktningavtaler kan også gi beskyttelse. Definisjonen av hva det innebærer å være en flyktning i konvensjonen til Organisasjonen for afrikansk enhet og Latin-Amerikas Cartagena-erklæring omfatter både dem som søker tilflukt på grunn av hendelser som «alvorlig forstyrrer den offentlige orden», noe som kan omfatte klimarelaterte hendelser. 

Kilde: FNs høykommissær for flyktninger sin oversikt om Climate change and displacement: the myths and the facts

Hva gjør FN for flyktninger?

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

I 1950 opprettet FN en høykommissær for flyktninger (UNHCR) for å hjelpe mennesker på flukt etter andre verdenskrig. I dag leder og koordinerer UNHCR det internasjonale arbeidet for å håndtere flyktningkriser, finne løsninger, og beskytte mennesker på flukt. UNHCR jobber for at alle skal kunne utøve sin rett til å søke tilflukt i et annet land, og at alle flyktninger får den humanitære hjelpen de trenger. UNHCR jobber også for statsløse personer og internt fordrevnes rettigheter. I tillegg har UNHCR ansvar for å følge med på at statene som har ratifisert flyktningkonvensjonen overholder denne avtalen.

• Les mer her om hvordan UNHCR jobber

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

FN har en egen organisasjon som arbeider for de over fem millioner registrerte palestinske flyktningene som bor i Palestina (Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gazastripen) og i nabolandene Jordan, Libanon og Syria. UNRWA tilbyr blant annet utdanning, helsetjenester, sosiale tjenester og nødhjelp til flyktningene.

• Les mer om UNRWA og palestinske flyktninger her

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM)

IOM har som hovedoppgave å sikre en human håndtering av migrasjon, fremme internasjonalt samarbeid, bistå i å finne praktiske løsninger på migrasjonsproblemer og å yte humanitær assistanse til migranter i nød. IOM samarbeider tett med UNHRC og yter bistand til migranter og flyktninger som immigrerer til andre land.

• Les mer om hvordan IOM jobber her