| Fag: | Design og redesign, Kunst og håndverk, Matematikk, Naturfag, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap |
| Klassetrinn: | 5-7 trinn, 8-10 trinn |
| Tema: | Fattigdom, bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, Klima og miljø |
| Tidsbruk: | Varierende |
Lærerveiledning
Denne siden inneholder seks tverrfaglige undervisningsopplegg om bærekraftig klesforbruk og produksjon. Oppleggene fokuserer spesielt på bærekraftsmål nr 8, 12, 13 og 17, og kan i sin helhet brukes som et tverrfaglig periodetema i undervisningen.
Vi anbefaler å gjennomføre undervisningsoppleggene i kronologisk rekkefølge:
Fag: Naturfag, kunst og håndverk, matematikk.
Tid: 30 min.
Mål: Lære hvor mye energi som brukes til vask og bruk av klær med utgangspunkt i ett av elevenes egne klesplagg.
Gjennomføring: Introduser elevoppgavene 1A-J under «For elever» på skolen. Oppgavene handler om at elevene skal velge ett plagg fra skapet sitt, og følge plaggets «reise» ut fra skapet. I elevoppgavene 1K-O skal elevene løse 5 regneoppgaver om hvor mye energi tøyvask krever. Oppsummer med klasseromssamtale på skolen ved å lage et felles regnskap på tavlen om hvor mange som vasker og tørker klærne på måter som krever elektrisk energi:
Forslag til avsluttende felles oppsummering og refleksjon:
- Hvor mange bruker følgende måter til å vaske klærne sine? Vaskemaskin, tørketrommel, tørkeskap, lufter klesplaggene, strykejern, annet?
- Hvor varmt er vannet som blir brukt når klesplagget blir vasket? 30 grader, 40 grader, 60 grader, 90 grader.
Forslag til avsluttende felles oppsummering og refleksjon:
- Hva har du lært om energiforbruket som går med til klesvask? Har du tenkt på det før?
- Hvordan påvirker måten vi vasker klærne våre på, klimaet og miljøet?
- Hvordan kan vi vaske klærne våre på den mest bærekraftige måten?
Fag: Samfunnsfag og kunst og håndverk.
Tid: 45 min.
Mål: Bevisstgjøre elevene på hvorfor de bruker de klærne de gjør ved å bruke sansene til å definere hva de liker, og ikke liker, ved et utvalgt klesplagg.
Gjennomføring: Elevene må ta med seg, eller ha på seg, et klesplagg som utgangspunkt for diskusjon på skolen. Oppgavene gjennomføres på skolen der elevene går sammen to og to. Læreren leser hvert spørsmål i oppgaven høyt og instruerer elevene i hva de skal gjøre. Elevene diskuterer så spørsmålet med sin læringspartner og skriver ned svarene. Oppgavene står under overskriften «Oppgave 2: Produksjon» på «For elever».
På spørsmål 2H skal elevene begrunne hvorfor de har valgt sitt klesplagg. Nyttige spørsmål som kan hjelpe elevene utdype sine beskrivelser:
- «Klesplagget føles godt å ha på». Hvordan føles det, og hva er det laget av?
- «Klesplagget er pent». Hva synes du er pent ved klesplagget? Er det fargene, mønsteret, snittet?
- «Klesplagget var en gave». Hvem fikk du gaven fra?
- «Klesplagget er kult». Hva er det som gjør klesplagget kult?
Etter elevene har gjort alle spørsmålene, følger felles oppsummering og refleksjon i plenum av lærer. Forslag til spørsmål:
- Hvorfor bruker vi klærne vi bruker? Er de behagelige, kule eller har vi fått dem i gave?
- Er du påvirket og inspirert av andre når du velger hvilke klær du skal gå i? Hvem er det?
- Hva er viktig for deg når du skal velge hva du har på? Skal det være komfortabelt og praktisk? Er det et kult mønster eller en morsom tekstur i stoffet?
- Hvorfor er det viktig å vite hva som gjør at man velger å bruke et klesplagg? (Så man ikke kjøper klær man ikke kommer til å bruke)
Fag: Samfunnsfag, og kunst og håndverk
Tid: 45 min.
Mål: Elevene skal analysere sin egen garderobe og finne ut av hvorfor de har de klærne de bruker, og hvorfor de har klær de ikke bruker.
Gjennomføring: Elevoppgavene under «For elever» består av fire ulike oppgaver og skal gjennomføres hjemme, men forklares av lærer på skolen i forkant. I elevoppgave 2 og 3 skal elevene sortere og fordele klærne sine i tre bunker etter følgende beskrivelser: det de bruker mye, det de bruker en gang iblant, det de sjeldent eller aldri bruker. Deretter skal elevene gjøre spørsmål relatert til disse to plaggene. I elevoppgave 4 skal elevene se to filmer, og så svare på spørsmål om filmene.
Etter elevoppgavene er gjennomført, følger felles klasseromssamtale om hva elevene fant ut. Forslag til spørsmål til felles oppsummering og refleksjon:
- Hva har du lært om garderoben din? Har du mye klær du ikke bruker?
- Hvorfor blir ikke klærne brukt? Føles de ikke gode å ha på, passer det ikke eller er det ikke helt din «stil»?
- Hvorfor er det ikke bærekraftig å kjøpe klær hvis man ikke får brukt det?
- Hvordan kan vi bruke klær på en bærekraftig måte? (Eks. Ikke kjøpe klær vi ikke har bruk for. Kjøp klær i gjenbruksbutikker, eller klær av god kvalitet, slik at man kan bruke det i lang tid. Reparere klær som går i stykker. Sy om, eller dekorer, klær man ikke bruker slik at man vil bruke det)
- Hvorfor kan det være utfordrende å bruke klær på en bærekraftig måte? (Eks. Vi synes det er morsomt å kjøpe nytt. Vi blir påvirket av kjendiser og trender som får nye klær hele tiden)
Fag: Samfunnsfag, kunst og håndverk, naturfag og matte
Tid: 90 min.
Mål: Elevene skal undersøke, beskrive og reflektere rundt hvor et plagg kommer fra, og hva plagget er laget av. Elevene skal sette funnene inn i en større sammenheng ved å se på, diskutere og reflektere rundt økologisk fotavtrykk.
Gjennomføring
Første skoletime (45 min)
1. Hver elev tar for seg et plagg de har på seg, for eksempel jakke, genser eller bukse. Så skal de se på merkelappen på plagget og besvare to spørsmål: Hvor kommer plagget fra og hvilke stoffer består det av? Elevene skal besvare spørsmålene ved å skrive en historie om sitt plagg. Her må elevene bruke fantasien, men også tenke hva som er sannsynlig. Å ha tilgang til verdenskart på storskjerm kan være til svært god hjelp. Du finner et verdenskart her, eller se lenke under overskriften «Ressurser» nederst på siden.
Eksempel: et ullplagg med merkelapp «Made in Bangladesh» kan ha utspring fra en sau fra dette landet. Oppfølgingsspørsmål som kan bidra til historien kan da være: Fraktes ullen i lastebiler til fabrikken som lager ulltråd? Skal ullen farges? Fraktes dette videre til en annen fabrikk som lager ullgensere? Videre med båt til Norge? Dersom plagget til eleven også inneholder andre tekstilstoffer, som polyamid eller lycra, må eleven finne ut av hva dette stoffet er. I slutten av lærerveiledningen, under overskriften «Fakta om tekstiler», finner du informasjon som du kan dele med elevene. Elevene kan også bruke internett for å finne mer informasjon.
2. Når hver elev er ferdig med å skrive sin historie om sitt plagg, skal alle fortelle sin historie høyt til klassen. Etter hvert som elevene forteller, fører læreren statistikk på tavlen over hvor mange fabrikker, båter, lastebiler alle plaggene til sammen har vært innom i prosessen med å bli produsert. Dersom det ikke er nok tid til at alle får lest opp, kan elevene gå sammen i små grupper og lese høyt for hverandre. Deretter kan de lage en oversikt i gruppa, som så blir samlet i en felles oversikt.
Andre skoletime (45 min)
Andre skoletime brukes først til klasseromssamtale hvor funnene fra forrige time gjennomgås. Deretter settes funnene i en større sammenheng ved å se på, diskutere og reflektere rundt økologisk fotavtrykk, for så å lage en tiltaksliste over hva vi mennesker kan gjøre.
1. Klasseromssamtale om ansvarlig forbruk og produksjon.
Læreren starter en klasseromssamtale med følgende diskusjonspunkter:
- Hva synes klassen om hvor mye arbeid og ressurser som ligger bak hvert plagg? Er funnet overraskende? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Har det noe å si at plaggene blir produsert i ett land og kjøpt i et annet? Hvor blir det forurensing? (Miljøgiftene slippes ut lokalt, men på lang sikt vil det skade klimaet som påvirker alle på jorden)
- Kunne klærne vært produsert i Norge i stedet? Ville det vært mindre ressurskrevende?
- Hvorfor produseres det så lite klær i Norge?
- Kunne produktet vært produsert på en mer miljøvennlig måte?
- Regnestykket i klassen gjelder et plagg fra hver elev i klassen. Bruk et minutt til å tenke gjennom hvor stort dette regnestykket er …(Alle klærne i klesskapet hjemme, klærne til de andre i familien, klærne til alle i klassen og deres familier osv. I tillegg kommer alle tingene vi har: bil, hus og hjem)
2. Økologisk fotavtrykk.
Ta opp landprofilen til Norge i sammenlign land på storskjerm slik at hele klassen kan se sammen. Midt på siden, under overskriften «økologisk fotavtrykk», vises en grønn rute med jordkloder. Den illustrerer hvor mange jordkloder vi hadde trengt dersom alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som nordmenn har.
- Fortsett klasseromssamtalen med følgende diskusjonspunkt: Har vi mennesker rett til å bruke så stor del av ressursene?
- Gå deretter inn på landprofilene til noen av landene der plaggene kom fra, og diskuterer følgende: Hvor mange jordkloder trenger vi for å leve slik som menneskene i det landet lever?
3. Hva kan gjøres?
Gå sammen to og to, og lag en liste over ting vi kan gjøre for å bare trenge en jordklode i stedet for tre.
(Tips hvis elevene ikke kommer på noe: Bruke klærne lengre, arve/bytte klær, kjøpe klær som er lokalt produsert, kjøpe færre ting, sortere søppel slik at vi kan gjenbruke stoffer og ressurser, spare energi ved å sykle eller gå, bruke miljøvennlige energiformer som sol og vind, reise mindre)
Fag: Kunst og håndverk, og norsk
Tid: 90 min.
Mål: Gi elevene handlingskompetanse i praktiske håndverkteknikker for å reparere klær og andre tekstiler.
Gjennomføring: Elevene må mestre fire teknikker på et stykke tekstilstoff for å få Vølerkort, et sertifikat som viser at de behersker håndverkteknikkene. Teknikkene er:
- Sy på en knapp
- Lappe et hull
- Stoppe et hull
- Brodere over et hull
Før timen må læreren skrive ut og klippe ut sertifikatene under overskriften “Ressurser”. For å gjennomføre oppgaven må hver elev være utstyrt med:
- Et stykke stoff ca. på størrelse med et A4 ark
- Et lite stykke stoff (ca. 5 cm x 5 cm) som ikke trevler i kantene
- Et lite vevd stykke stoff (ca. 5 cm x 5 cm)
- Brodergarn
- Brodernål
- Knapp
- Saks
Læreren starter timen med å skrive VØLE på tavlen. Hva betyr dette? Vøle (verb) – Å sette i stand, reparere, pynte, stelle på. Vøle er et gammelt norsk ord som betyr som forener reparasjon og pyntning. Forklar elevene at når et klesplagg har fått et hull eller en flekk, så er det ikke ødelagt. Tvert imot er det en anledning til å videreutvikle klesplagget, gi det en historie og gjør plagget til sitt eget.
Deretter forklarer og viser læreren teknikkene én etter én. Når elevene viser læreren at de mestrer alle fire teknikkene, får de utdelt et Vølerkort hver, som bekrefter elevenes tilegnede kompetanse.
Fag: Kunst og håndverk
Tid: 90 – 180 min.
Mål: Elevene skal utvise handlingskompetanse og vøle et klesplagg.
Gjennomføring: Oppgave 5 bør gjennomføres før oppgave 6 så elevene har kjennskap til teknikkene og materialene. For å gjennomføre denne oppgaven trenger hver elev:
- PC eller nettbrett.
- Klær/tekstiler som eleven kan jobbe kreativt med.
- Mindre stykker vevd stoff for å lappe klær og tekstiler.
- Garn og tråd.
- Brodernål /alm.
- Nåler.
- Ting å pynte eller reparere med. For eksempel knapper, perler, bånd, tekstilmaling, tekstiltusj.
Før timen må elevene ta med klær som ikke blir brukt, har hull eller flekker, eller mangler knapper. I tillegg skal elevene ha med prøvene av de fire teknikkene de lagde til “Vølerkort".
Legg alle tekstilene i en haug i klasserommet. Hver elev skal så velge ut kun et plagg fra haugen som de nå skal arbeide med. Spør deretter elevene om hvordan de kan vøle plagget, og be dem identifisere hvorfor plagget ikke blir brukt, og hva som eventuelt er i veien med det, før de setter i gang. Gi elevene ca. 20 minuttter til å se på bilder eller videoer på Internett eller sosiale medier som kan inspirere dem til å finne ut av hva de vil lage. Deretter går elevene i gang med å vøle klærne.
En spesiell takk til Christine Beate Husøy som har utviklet oppgave 1-3, oppgave 5 og oppgave 6, og for å ha designet «Vøle sertifikat» under «Ressurser».
Tips til avsluttende oppsummering fra læreren
- Elevene må få vite at verdenssamfunnet jobber med å finne løsninger på bærekraftig utvikling. Alle 193 medlemsland i FN møtes for å finne løsninger på disse utfordringene. FN har vedtatt 17 mål for å utrydde fattigdom og for at jorda skal være et godt sted å leve; bærekraftsmålene. Bærekraftsmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. For mer informasjon, se FNs bærekraftsmål i slutten av lærerveiledningen under overskriften «Ressurser» nederst på siden.
- Når fabrikker produserer klær og andre ting brukes ofte store maskiner, som gjør at fabrikken slipper ut miljøfarlige klimagasser. CO2 er en slik gass. For mye CO2 gjør at jorden blir varmere, og det fører til mer farlig vær som flom og orkan. FNs klimapanel har, blant flere ting, funnet ut at man kan montere renseanlegg på disse fabrikkene slik at de blir mer miljøvennlige. Slike, og andre løsninger, er det FN jobber med å finne frem til.
Ressurser til læreren
Fakta om tekstiler
Ulike stoffer i tekstiler[1]:
- Polyester, polyamid, nylon og akryl: Syntetiske fibrer laget av olje.
- Ull: Fibrer fra sau, eller andre dyr, som for eksempel geit eller kamel. Ullen må først renses, vaskes og så tørkes i tørkemaskin. Så må ullen gres slik at den blir jevn og fin. Ullen spinnes så til en tråd. Før man lager garnnøster kan tråden farges. Først nå kan man strikke et klesplagg, enten ved maskin eller for hånd.
- Silke: Produseres av larven til silkeormen. Silken må hentes ut fra larvens kokong og vasket i kokevarmt vann. Tråden hespes, farges og veves til tekstiler. Noe av silken blir også sytråd.
- Lin: Lin kommer fra en lang blomst med smale blad og blå blomster. Kan dyrkes i Norge, men produksjonen er liten nå. Linfibrene blir spunnet, bløytet, kokt og vasket før det blir vevd eller sydd klær av det.
- Bomull: Kommer fra en plante som heter bomullsplanten. Fibrene i planten må spinnes til en tråd som man kan lage klær med. Mye kunstgjødsel og vann blir brukt når man lager bomull.
- Viskose: Kunstig fremstilt av cellulose, og har sin opprinnelse fra trefiber.
[1] Kilde: Store Norske Leksikon
Kompetansemål
Kompetansemål etter 7. årstrinn
Tverrfaglige tema: Bærekraftig utvikling
Kunst og håndverk
Kjerneelementer: Håndtverksferdigheter, kunst- og designprosesser.
- undersøke materialene i ulike gjenstander og vurdere funksjon, holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk.
Matematikk
Kjerneelementer: Undring og utforsking, Resonnering og argumentasjon.
- utvikle og bruke hensiktsmessige strategier i regning med brøk, desimaltall og prosent og forklare tenkemåtene sine.
Naturfag
Kjerneelementer: Energi og materie, Jorda og livet på jorda.
- reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer.
Samfunnsfag
Kjerneelementer: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar, Berekraftige samfunn.
- beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der.
- samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land.
- utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra.
Kompetansemål
Kompetansemål for valgfaget design og redesign
Tverrfaglige tema: Bærekraftig utvikling.
Kjerneelementer: Designprosess og håndtverksferdigheter.
- utarbeide ideer og løsningsalternativer og videreutvikle dem til egne produkter.
- utforske og diskutere eksisterende produkters design og materialer i et livssyklusperspektiv.
- designe og redesigne i ulike materialer på en kostnadseffektiv og miljøbesparende måte.
- bruke egnede design- og håndverksteknikker og verktøy til å utforme produkter i ulike materialer.
Kompetansemål
Kompetansemål etter 10. trinn
Tverrfaglige tema: Bærekraftig utvikling.
Kunst og håndverk
Kjerneelementer: Håndtverksferdigheter, kunst- og designprosesser.
- vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke ulike verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte.
- utforske muligheter innenfor håndverksteknikker og egnet teknologi ved å bearbeide og sammenføye harde, plastiske og myke materialer.
- utvikle løsninger gjennom en stegvis designprosess og vurdere holdbarhet, funksjon og estetisk uttrykk.
Naturfag
Kjerneelementer: Jorda og livet på jorda.
- gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold.
- drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt.
Samfunnsfag
Kjerneelementer: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar, Berekraftige samfunn.
- beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn.
- utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur.
- utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd.
- reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
Ressurser
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
Madeleine Hesstvedt Solstad
Rådgiver (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet)
madeleine.solstad@fn.no+47 98 45 83 37
