Akropolis – samfunn i antikken

Sist oppdatert: 22.06.2023

Dette undervisningsopplegget inneholder to læringsaktiviteter som skal gi elevene økt kunnskap om demokrati og samfunnet i antikken. Utgangspunktet er verdensarvstedet Akropolis. Aktivitetenes læringsmål er å gi elevene innføring i hva Akropolis er, hva verdensarv er og hvorfor UNESCO tar vare på Akropolis og andre verdensarvsteder.

Foto: Flickr/Konstianos Dafalia
Fag: Historie, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn: 5-7 trinn
Tema: Demokrati og medborgerskap, UNESCO
Tidsbruk: 2 skoletimer (90 min)

Lærerveiledning

Undervisningsopplegget inneholder to læringsaktiviteter. Den ene læringsaktiviteten er en leseoppgave, hvor elevene først skal lese korte avsnitt og deretter svare på spørsmål knyttet til teksten de har lest. Den andre læringsaktiviteten er en dramatiseringsoppgave.

I forkant av undervisningsopplegget må dramatiseringsoppgaven printes ut. Oppgaven ligger under overskriften «Ressurser» lenger ned på denne siden. Av utstyr trenger elevene en PC for å lese fagtekstene på elevsiden, og noe å skrive på og med for å svare på spørsmålene.

Forklaring og gjennomføring

Leseoppgave

Tidsbruk: 1 skoletime (45 minutter)

l leseoppgaven skal elevene lese om Akropolis, demokrati og menneskerettigheter, verdensarv og at UNESCO er organisasjonen som lager listen over verdensarvsteder. Deretter skal elevene svare på spørsmål knyttet til teksten de har lest.

Tekstene finner du ved å klikke øverst på siden hvor det står «For elever». Oppgavene som elevene skal svare på kommer fortløpende i tekstene. I oppgavene kalt «Tenk etter» og «Finn ut» kan elevene gjerne diskutere sammen med en eller flere medelever først, og så skrive stikkord av hva de har diskutert.

Dramatiseringsoppgave

Tidsbruk: 1 skoletime (45 minutter)

I denne læringsaktiviteten skal elevene lære om ulike sider og fordype seg i livet i Athen i antikken. Dette gjøres gjennom en dramatiseringsoppgave etterfulgt av en klasseromssamtale i plenum.

Del klassen inn i fire grupper. Gruppene får hvert sitt ark med informasjon om samfunnet i Athen i antikken. Arket ligger under overskriften «Ressurser» lenger ned på siden. Hver gruppe lager en kort dramatisering ut fra den informasjonen de får. Etter at hver gruppe har vist frem sin dramatisering, kan en av de andre gruppene prøve å gjenfortelle det de har sett.

Etter alle gruppene har vist frem sin dramatisering, tar klassen en prat i plenum om samfunnet i antikken. Her er noen refleksjonsspørsmål som kan være til hjelp:

  • Hva er demokrati?
  • Er det noen forskjeller på demokratiet i Athen i antikken og demokratiet i Norge i dag?
  • Hadde menn og kvinner like rettigheter i antikkens Athen?
  • Hvorfor ble Sokrates dømt til døden? Hvorfor syntes noen det var farlig at han hadde forslag til andre måter å styre byen på?
  • Hvorfor var teateret så viktig i antikkens Athen?
  • Hvorfor kan vi si at teateret bidro til et godt demokrati?
  • Hvorfor trakk grekerne lodd om hvem som skulle lede arbeidet med et nytt byggverk? Hva er fordelene med det?
  • Mange bygg hadde bilder av kjente kriger byen hadde vunnet. Hvorfor det?
  • Tenk tilbake på teksten dere jobbet med før dramatiseringen. Kan dere huske hva UNESCO er?
  • Hvorfor er det viktig at UNESCO tar vare på Akropolis og andre steder.

Kompetansemål

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap

Samfunnsfag

Kjerneelementer: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar, Demokratiforståing og deltaking, Berekraftige samfunn, Identitetsutvikling og fellesskap

  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei

Norsk

Kjerneelementer: Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon, Skriftlig tekstskaping

  • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
  • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster
  • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Kjerneelementer: Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, Kunne ta andres perspektiv, Etisk refleksjon

  • bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
  • samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i filosofihistorien

I Hellas er det et tempel som står på toppen av fjellet Akropolis. Tempelet er tusenvis av år gammelt. Hvorfor har vi egentlig tatt vare på det så lenge?

Tempelet på fjellet

Akropolis er navnet på et lite fjell i byen Athen i Hellas. På toppen av Akropolis er det rester etter gamle byggverk. Det mest kjente er tempelet Parthenon. Tempelet er stort med høye, vakre søyler. Det skulle vise at Athen var en by med ære, makt og velstand.

Verdens første demokrati

Athen er kjent som verdens første demokrati. Det ble til for omtrent 2500 år siden i dagens Hellas. Det bygde på en tanke om at folket skulle være med å bestemme over lover og regler i fellesskap.

Hva betyr demokrati?

Ordet demokrati kommer fra gresk og betyr «folkestyre».

Når det er valg i Norge stemmer vi på partiene og politikerne vi vil skal styre landet vårt eller kommunen vi bor i. Når politikerne blir valgt tar de valg på vegne av oss. Det heter representativt demokrati fordi de representerer oss som er folket.

I Athen ble det gjort på en litt annen måte. Der var det direkte demokrati. Innbyggerne var med å bestemme i alle saker! Tusenvis av mennesker møttes og stemte for eller mot en sak. Men ikke alle fikk delta. Kvinner og slaver ble holdt utenfor.

Menneskerettigheter

I Athen lå makten hos folket, men gjaldt bare for menn. I dag kan kvinner også stemme. Demokratiet vårt bygger på menneskerettighetene og at alle er like mye verdt. Ytringsfriheten og religionsfriheten er eksempler på det. Vi kan si det vi mener og tro på det vi vil uansett hvem vi er eller hvor vi kommer fra.

Det er fortsatt er mange land i verden som ikke har demokrati. Istedet er det kanskje diktatur. Innbyggerne får ikke velge hvem som skal bestemme, og man kan bli straffet for å si det man mener. Det er brudd på menneskerettighetene.

Hva betyr diktatur?

Diktatur betyr at en eller noen få personer bestemmer. Innbyggerne i et diktatur har ofte liten frihet.

Arbeidsoppgaver

  1. Hvorfor synes du det er det viktig at folk får velge hvem som skal bestemme i landet sitt?
  2. Hva tror du kan være vanskelig med demokrati? Kan man alltid ta hensyn til alle meninger?
  3. Hva er grunnen til at vi ikke har direkte demokrati i Norge i dag tror du? Hadde det vært mulig?
  4. I diktaturer er det ofte forbudt å si det man mener. Hva tror du er årsaken til det?
  5. Søk på nettet eller let på biblioteket. Klarer du å finne noen land som er diktaturer i dag?
Modell av Parthenon
Modell av Parthenon. Foto: Flickr/Gary Todd

Antikken

Den tidsepoken som var for to tusen år siden kaller vi antikken. Akropolis kan lære oss mye om hvordan mennesker levde på den tiden, og hva de var opptatt av. Vi kan også se at måten vi lever på i dag er påvirket av menneskene i antikken.

Finn ut

Vet du om noe som har gått i arv i din slekt?

Verdensarv

Ting kan gå i arv i en familie. På samme måte finnes det bygninger og natur som verdens befolkning er spesielt stolte over. Vi ønsker å ta spesielt godt vare på disse stedene. Akropolis i Athen, med tempelet Parthenon, er et slikt sted. Det er over to tusen år gammelt! Vi har arvet dette stedet fra menneskene som levde i Athen for over to tusen år siden.

Akropolishøyden
Mange av bygningene i Athen er over 2000 år gamle. Foto: Unsplash/Enric Domas

UNESCO

UNESCO er den organisasjonen som lager listen over verdensarvsteder. Hvis et land ønsker å ha et sted med på listen må de skrive en søknad til UNESCO. Norge har for eksempel fått med en gammel kirke i tre som viser en spesiell byggestil som var vanlig for hundrevis av år siden i Norge. Denne heter Urnes stavkirke.

Tenk etter

Vet du om en bygning eller et natursted som du synes det er veldig viktig at vi tar godt vare på, sånn at menneskene som kommer etter oss også kan få se dette stedet?

Arbeidsoppgave

Velg ett av stedene du kom på i «tenk etter»-oppgaven. Skriv en søknad til UNESCO der du forklarer hvorfor du vil at akkurat dette stedet skal komme med på listen over verdensarvsteder. Husk å ta med i søknaden:

  • Hva stedet eller bygningen heter
  • Hvor det ligger
  • Hvorfor det er viktig å ta vare på stedet