Arkiv over tidligere boklister

Buffy By er talentfull: en selvbiografi

I klasse 6B på Refstad skole har Buffy By og resten av elevene fått i oppgave å skrive en selvbiografi. Men selvbiografier er jo skrevet av folk som er skikkelig flinke i noe, og hva er egentlig Buffy flink til, bortsett fra å snakke høyt og klare seg med det lille hun, mora og broren Bobby får utdelt fra fattighuset? For Buffy er fattig, i rike Oslo. Og som om ikke dét er vanskelig nok, oppdager hun at hun er et naturtalent i slalåm – verdens tredje dyreste sport. Hva skal hun gjøre da?

Arvola, Ingeborg. 2019. Buffy By er talentfull: en selvbiografi. Cappelen Damm.

Syden

Ina skal ingenting i sommerferien. Likevel forteller hun alle i klassen at hun skal være tre uker i Syden. Men det er ikke egentlig sant. For mens de andre i klassen har råd til å dra på kule ferier, må mammaen til Ina være hjemme på NAV-kurs sånn at hun kan få seg en jobb. Og når han nye, rare gutten i klassen har flytta inn i Titten, borettslaget Ina bor i, og som alle bare kaller for Dritten, skjønner han jo at Ina ikke skal på ferie i det hele tatt. Og Syden finnes jo uansett ikke på kartet, så hva er det som kan stoppe Ina og den nye nabogutten i å lage et helt eget Syden, hjemme på Dritten?

Kaurin, Marianne. 2018. Syden. Aschehoug

Sangen om en brukket nese

Bart er 13 år og bor hjemme i sosialboligen med mora si, som er alkoholiker. Hun har kalt ham opp etter han gule i The Simpsons, kanskje for at han skulle bli tøff, men Bart er ikke spesielt kul. Han går kanskje på boksing, men han prøver å ikke slå. Og han sitter kanskje ved siden av dødspene Ada i timen, men i friminuttet henger han med outsiderne. Og dessuten liker han å synge opera på do. Likevel synes Bart det er best å ikke være negativ – selv når alt snart forandrer seg og ingenting blir som før.

Svingen, Arne. 2012. Sangen om en brukket nese. Gyldendal.

Oi-oi! Mangschou

Det er midt på natta i Brasil, og José ligger egentlig og sover når mamma plutselig vekker ham. Hun sier at de må gå inn til byen, med én gang. Når de kommer fram, skal José få det han ønsker seg aller mest i hele verden. Men hvorfor vil mamma reise inn til byen, når hun har så vondt i magen? Og hvorfor må de gå midt på natta når det er mørkt ute, og den fattige slummen er skumlere enn noen gang? Og hva kan det egentlig være i pakken som José har ønska seg mest i hele verden?

Sortland, Bjørn og Hilde Kramer. 2013. Oi-oi! Mangschou

Piken med svovelstikkene. Fire vintereventyr.

Det er nyttårsaften, og fra husene langs gata lukter det nystekt gås og god mat. Men det er ikke alle som er inne og feirer. På gata går ei sulten, lita jente og fryser, men hun får ikke lov til å komme hjem før hun har tjent penger. Det eneste hun har å selge, er en liten bunt med fyrstikker. Hun har fortsatt ikke solgt noen, og hun er jo så kald. Kanskje hun bare kan tenne én eneste fyrstikk?

Andersen, H. C. 2018. Piken med svovelstikkene. Fire vintereventyr. Heinesen Forlag

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Sharafeddine, Fatima. 2015. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. Mangschou

Piken med svovelstikkene

Det er nyttårsaften, og fra husene langs gata lukter det nystekt gås og god mat. Men det er ikke alle som er inne og feirer. På gata går ei sulten, lita jente og fryser, men hun får ikke lov til å komme hjem før hun har tjent penger. Det eneste hun har å selge, er en liten bunt med fyrstikker. Hun har fortsatt ikke solgt noen, og hun er jo så kald. Kanskje hun bare kan tenne én eneste fyrstikk?

Andersen, H. C. 2018. Piken med svovelstikkene. Fire vintereventyr. Heinesen Forlag 

Supertorsken. Fisken som bygde Norge

Har du noen gang lurt på hva Norge hadde før oljen? Jo, vi hadde torsk. Nordmenn har nemlig fisket torsk i tusenvis av år, og det var på grunn av fiske at folk bestemte seg for å bo langs hele kysten. Det gav mat som varte lenge – med tørrfisk kunne vikingene til og med reise helt til Amerika, 500 år før Columbus! Men torsken har ikke bare gitt fiskerne mat i magen. Den har vært Norges største eksportvare, og norsk torsk ble frakta og solgt til land langt borte. Fordi torsken solgte så godt, kunne byer som Bergen og Ålesund bli bygget, selv Nidarosdomen i Trondheim ble bygd for torskepenger. Hvordan hadde Norge sett ut om det ikke var for torsk?

Osvoll, Lise I. 2019. Supertorsken. Fisken som bygde Norge. Cappelen Damm 

Verdens beste mat

Visste du at poteter egentlig kommer fra Peru? Og at italienere lager sjokoladepasta til dessert – med nutellasaus? Eller at du kan «koke» fisk uten varme, ved å bade den i limesaft? Bli med på ei reise gjennom matkulturen i mange forskjellige land, og oppdag skolemat, grønnsaker, dyr – og merkelige ingredienser fra hele verden. For alle land har mat som kanskje virker litt ekkel for andre – i Norge og i Syria spiser vi for eksempel sauehode! Hadde du turt å spise stekt kalvehjerne i Italia, eller helstekt marsvin i Peru?

Naveen, Neha og Håkon Forfod Sønneland. Illustrert av Øran Jensen 2019. Verdens beste mat. Gyldendal 

Sulten

Etter å ha lekt med vennene sine i skogen hele dagen, er det på tide å spise lunsj. En stor og deilig lunsj, for nå er anda veldig sulten. Men det er ikke bare anda som er sulten: Maurene vil også ha mat. Og anda vil ikke dele. Kanskje mauren bare kan få bitte litt, iallfall noen små smuler? For det er vel bra å dele med andre?

Salinas, Veronica og Camilla Engman. 2015. Sulten. Magikon forlag

En engel i Brooklyn

For nesten 150 år siden la et dampskip full av nordmenn til kai utenfor New York i USA. En av passasjerene om bord, var Elizabeth Fedde. Den fattige, unge kvinnen reiste helt aleine, og hun kunne ikke ett eneste ord engelsk. Likevel skulle hun bruke de neste årene av livet sitt på å hjelpe veldig mange syke, slitne, sultne og fattige nordmenn med å komme på plass i det nye landet sitt. Hun bygde til og med et sykehus, som fortsatt er i bruk den dag i dag. Men hvorfor bodde det så mange nordmenn i Amerika, så langt hjemmefra? Og hvem var egentlig denne Elizabeth?

Bull, Leif og Marius Renberg. 2020. En engel i Brooklyn. Fortellingen om Elizabeth Fedde. Spartacus 

Kule kidz gråter ikke

Elevene i åttende klasse trener fram til den store fotballturneringa før sommerferien, når de skal møte andre lag fra andre skoler. Enn så lenge spiller de bare mot hverandre, og aller helst spiller de jentene mot guttene. Da krangler de, noen ganger slåss de, og av og til blir noen forelska. Men når Akkie, ei av de beste spillerne på laget, blir alvorlig syk, snus alt sammen på hodet. Til og med Ina, klasselæreren som alltid er full av sprø ideer, klarer ikke å komme på noe som kan gjøre Akkie bedre. Men selv om hun ligger på sykehus er Akkie med på å planlegge fotballkampen, skoleavslutninga – og den hemmelige planen om å spleise Ina med en annen lærer.

Vriens, Jacques. 2014. Kule kidz gråter ikke. Oversatt av Hedda Vormeland. Cappelen Damm

Smadra

Oda og mor hennar har alltid hatt ein uskriven regel. Når Oda byrjar gråte, sluttar mor hennar å slå. Men ein dag, når sumaren er på veg mot hausten og auga til mora blir heilt svarte, sluttar ho ikkje sjølv om Oda græt. Når folk spør kor blåmerka på huda kjem ifrå, lyg Oda og seier at ho har dette på trynet på sykkelen no igjen. Faren hennar tek sykkelen, og læraren vil ho skal sjekke balansen. Sjølv ikkje bestevennen Milad, som har sine eigne traume, får vite kva som eigentleg skjer med Oda. For korleis kan ho snakka om noko slikt?

Tjønn, Brynjulf Jung. 2018. Smadra. Flamme forlag

Skalla

Fyrste dagen Iben er på sjukehuset, dukkar plutseleg ei jente med ein skalle så blank at han skin i døra. Ho seier at ho heiter Skalla-Malla, og ho dreg Iben med seg. Snart dukkar det opp rom kor Iben aldri har vore før. På pauserommet til sjukepleiarane veks grøne greiner langs veggane, og mellom blada spring små drops-blomar ut. Dei smakar som alt favorittgodteriet til Iben i verda. Bak vaskebøttene på kottet veks det noko enda større og grønare, og kva slags lydar kjem frå rommet i gangen? Saman med Skalla-Malla er ikkje dagane på sjukehuset berre dumme likevel. Kanskje er det til og med ikkje så dumt å miste håret? Kan det skje fine ting sjølv om ein er sjuk?

Fuglehaug, Randi og Nora Brech. 2018. Skalla. Samlaget

Hvordan lager man en baby?

En gang har du vært en baby. En gang har alle mennesker vært en baby. Til og med bestemor og bestefar. Men hvor kommer egentlig alle babyene fra, og hva gjør alle mammaene og pappaene for å lage dem? Noen sier at de kommer med storken, og noen sier at man lager dem – kanskje med smør og mel og egg? Det er faktisk sant at du ble laget av et egg, men ikke et sånt som du har i kjøleskapet. Et helt spesielt egg, og en svømmekonkurranse mellom millioner av spermier, som smelta sammen og lagde akkurat deg.

Fiske, Anna. 2019. Hvordan lager man en baby? Cappelen Damm

Stamceller: kroppens superheltar

Du har heilt sikkert høyrt om teikneseriar om Superman eller Spiderman, men har du høyrt om superheltane kalla Stamceller før? Sikkert ikkje. Og likevel finnes desse mikroskopiske små superheltane i kroppen din – akkurat no! I denne teikneserien treff du nokre ganske så utrulege små typar, samd ein rabagast av ein forskar, ei mus som blir lagd inni eit glas i staden for i magen til mor si, og to tannlegar frå Bergen som gror heilt nye bein inni munnen på folk. Og sjølv om det kanskje høyrest for utruleg til å vera sant ut, så er alt saman ei ekte historie!

Runde, Øystein. 2017. Stamceller: kroppens superheltar. Gyldendal

Respekt. En sexbok for gutter

Har du noen gang ønska deg en storebror du kan spørre om alt du lurer på, uten at det er flaut? Denne boka er litt som en sånn storebror, som forteller deg alt du lurer på, og alt du ikke visste at du lurer på. For selv om noen spørsmål føles litt dumme, er det sånn at nesten alle har lurt på det samme en gang. Er kroppen min normal? Hva er egentlig forskjellen på hetero, homo og bi? Hva er ekte kjærlighet? Og hvordan kommer egentlig respekt inn i alt mellom sex og kjærlighet?

Perez, Inti Chavez. 2019. Respekt: en sexbok for gutter. Gyldendal

Jenteboka. Ellen og Ninas guide til puberteten.

Er det normalt å svette mye? Kan du være jente samtidig som du har guttekropp? Hva er psykisk helse? Og hvordan ser egentlig en vanlig tiss ut? Det kan være ganske slitsomt å bli ungdom, komme i puberteten, og plutselig ha en litt annen kropp enn før – og helt andre tanker i hodet. Noen ganger føles det som om du er helt aleine, og at det bare er du som er annerledes. Da er det greit å vite at akkurat det spørsmålet du lurer på, det er det faktisk hundrevis av andre ungdom som lurer på akkurat nå, og i hundrevis av år før du i det hele tatt ble født! I denne boka får du svar på alt du lurer på – og enda litt til.

Brochman, Nina og Ellen Støkkel Dahl. Illus. Magnhild Wisnes. 2019. Jenteboka. Aschehoug

Lucas Jackson

Noen ganger er pappaen til Lucas skikkelig høyt oppe. Da spiller han gitar og synger kjempehøyt og har sprø ideer til ting de to kan finne på sammen. Andre ganger er han langt nede, så langt nede at han ikke orker å stå opp, og lar være å spise selv om Lucas lager pannekaker til middag. Da er han en dårlig pappa, men han er jo ikke sånn hele tida? Og hvordan kan læreren til Lucas skjønne det, når hun plutselig en dag kommer på besøk etter skolen, og pappaen til Lucas er avslørt der han ligger under dyna? Pappaen er syk, men heldigvis finnes det medisiner. Og heldigvis finnes det venner, og lærere som kan passe på, selv når skoledagen er over.

Lindboe, Karin Kinge. 2018. Lukas Jackson. Aschehoug

Lepra

I fleire hundre år vart folk i Noreg sjuke med svarte flekkar på kroppen og store byllar i huda. Nokre vart så sjuke at nasen rett og slett datt av, slik at dei fekk eit hol midt i andletet. Desse menneska vart berre kalla spedalske. Dei som var så uheldige at dei fekk sjukdommen, vart fryst ut av samfunnet. Folk heldt seg helst unna dei, og det vart vanskeleg å finne jobb og tene pengar. Sjuke folk fekk ikkje ein gong bu med familien sin, ha kjærast, sex eller få barn. Det var fordi mange trudde sjukdomen var arveleg, og fleire trudde til og med at berre dårlege menneske vart sjuke. Fyrst seinare fant legene ut at spedalsksjuka skuldast ein bakterie i huda, og at han smittar mellom folk enten dei er i familie eller ikkje. Korleis kan livet ha vore for dei som blei sjuke, lenge før det fanst ein kur?

Totland, Anders og Martin Ernstsen. 2020. Lepra. Gyldendal

Skoleveien

Alle barn skal få gå på skolen. Likevel er det ikke alle som får lov. Kanskje er de fattige, og må jobbe for å skaffe familien sin penger. Men hvis de har muligheten, prøver de alltid å komme seg til skolen. Men hvordan kommer de seg dit? Noen steder i verden må barn gå langt og helt alene, kanskje over et helt fjell. Noen må gå over kald, glatt is, og andre blir dratt av en okse eller et esel. Noen barn må til og med sveve høyt over bakken! I denne boka møter du noen av disse barna, og får slå følge med dem på skoleveien.

McCarney, Rosemary. 2016. Skoleveien. Oversatt av Jan Christopher Næss. Gyldendal

Hvordan begynner man på skolen?

Det er ganske mange ting å lure på når du skal begynne på skolen. Hvem er læreren din, og hvem skal du gå i klasse med? Er skolen stor eller liten, rund eller firkanta? Kanskje er skolen mange forskjellige små bygninger? Hvor lenge må du være der, og hvordan ser det egentlig ut inni klasserommet ditt? Står det kanskje ei ku der? Her får du se hvordan en skole kan se ut, og hva som skjer når du begynner der.

Fiske, Anna. 2020. Hvordan begynner man på skolen? Cappelen Damm

Malala: hvordan én jente tok opp kampen for utdanning og forandret verden, versjon for unge

Malala var bare 15 år gammel da hun ble skutt av Taliban, bare fordi hun ville gå på skole. Terroristene i Taliban mener nemlig at jenter ikke skal få lov til å ta utdanning. I denne boka forteller hun sin historie: Om Swat-dalen mellom Pakistan og Afghanistan, der hun og familien hennes kommer fra. Om pappaen hennes som synes at alle barn skal få like muligheter, og om livet hennes før skolebussen hun satt i ble stoppa av terrorister den dagen som endra hele alt – og som tok Malala til England og gjorde henne til den yngste vinneren av Nobels fredspris noensinne.

Yousafzai, Malala og Patricia McCormick. 2014. Malala (Versjon for unge). Oversatt av Rune R. Moen. Cappelen Damm

Skoleape

I morgen skal Ella begynne på skolen. Hun gleder seg. Kanskje hun får nye venner, kanskje til og med noen som liker aper? Mamma-Lisa må på jobb, så det er Mamma-Sara som skal være med på første skoledag. De har lagt fram fine klær, og lært Ella hvilken hånd som er hilse-hånda. Men neste morgen sover Mamma-Sara litt for lenge, og Ella vil være finere enn de fine klærne. Hun vil være finest! Da tar hun på brun genser og brun bukse. Hansker på føttene, og alpelue på hodet. Og så apemaske på ansiktet helt til slutt. For skoleaper kan vel også begynne på skolen

Guldbrandsen, Liv og Åshild Kanstad Johnsen. 2019. Skoleape. Aschehoug

Grevlingdager

Alle barn må gå på skolen. Det har mammaen til Pim sagt. Men når det er morgen og på tide å gjøre seg klar, synes Pim plutselig at det er så vanskelig å puste. Beina blir tunge som tømmerstokker og magen knyter seg i en stor knute. Når mamma sier at Pim må bli hjemme, er det litt som medisin for magen. Da slipper han bråk og roping, barn overalt, garderoben og friminuttet og læreren som sier at han ikke får lov til å gå litt unna alt. Aller helst vil han grave seg ned som en grevling i hula si, for der er det helt stille. Men skolen er jo ikke laga for grevlinger – eller?

Dahle, Gro og Kaia Dahle Nyhus. 2019. Grevlingdager. Cappelen Damm

Mirakel

August er ti år gammel, men det er først nå han skal begynne på skolen. For mens resten av barna i femte klasse har vært skolekamerater i flere år, har August fått hjemmeundervisning av mammaen sin. August er nemlig født med et deformert ansikt, og etter 27 operasjoner ser han fortsatt annerledes ut enn alle andre – bortsett fra når det er Halloween. Kan han gå på skolen, hvis skolen bare kan være litt annerledes for ham? Og er egentlig August så annerledes, eller er det bare alle andre som ser ham slik?

Palacio, R. J. 2013. Mirakel. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Julian er en havfrue

En dag kommer det tre havfruer inn på t-banen. De er skikkelig fine, med lange kjoler og gullringer i ørene. Ikke helt mennesker, og ikke helt fisk, men litt begge deler. Og akkurat det Julian drømmer om. For Julian har også lyst til å være en havfrue, men hva kommer bestemor til å si? Kan han være havfrue, selv om han er en vanlig menneskegutt? Og hva er det egentlig bestemor har tenkt å gi ham, når hun finner ut av hemmeligheten?

Love, Jessica. 2020. Julian er en havfrue. Oversatt av Eivind Sudmann Larssen. Mangschou

Barbie-Nils og pistolproblemet

Nils har bursdag, og pappa har sagt han skal få alt han har lyst på i lekebutikken. Hva som helst! Nils veit akkurat hva han skal velge. Han går rett forbi hyllene med lekedyr, trekker fram ei stor, blank, rosa eske, med rosa bokstaver med glitter på. For det er den Nils vil ha. En helt egen Barbie-dukke. Men hvorfor blir pappa så rar, og like rosa i ansiktet som eska til Barbie? Og hvorfor sier han at Nils heller burde velge en lekepistol? Hva kan Nils bruke den til?

Tinnen, Kari. 2011. Barbie-Nils og pistolproblemet. Gyldendal

Malala: hvordan én jente tok opp kampen for utdanning og forandret verden, versjon for unge

Malala var bare 15 år gammel da hun ble skutt av Taliban, bare fordi hun ville gå på skole. Terroristene i Taliban mener nemlig at jenter ikke skal få lov til å ta utdanning. I denne boka forteller hun sin historie: Om Swat-dalen mellom Pakistan og Afghanistan, der hun og familien hennes kommer fra. Om pappaen hennes som synes at alle barn skal få like muligheter, og om livet hennes før skolebussen hun satt i ble stoppa av terrorister den dagen som endra hele alt – og som tok Malala til England og gjorde henne til den yngste vinneren av Nobels fredspris noensinne.

Yousafzai, Malala og Patricia McCormick. 2014. Malala (Versjon for unge). Oversatt av Rune R. Moen. Cappelen Damm

Hekseskogen

For 400 år siden ble kvinner brent levende på bålet, fordi folk trodde de var hekser. Sånt driver vi heldigvis ikke med lenger, men det er derfor skogen der Edward bor har fått navnet Hekseskogen. Og nå blir han tvunget inn dit, på det verste Edward vet i hele verden: telttur. Helst vil han sitte inne med monsterjeger-boka si, langt unna skog og maur som spiser opp matpakka hans. Men Edward, og vennene Kasper og Nadira, må bli med likevel, for å gjøre mamma glad. Mora til Edward prøver nemlig å redde Hekseskogen fra å bli et digert kjøpesenter, og folk som er uenige skriver stygge ting til henne på internett. Og telttur i Hekseskogen er vel den mest avslappende måten å få fri fra nettroll og heksejakt på – eller?

Brown, Alekander R. Kirkwood og Andreas Iversen. 2019. Hekseskogen. Cappelen Damm

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Sharafeddine, Fatima. 2015. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. Mangschou

Emmeline Pankhurst

Da Emmeline Pankhurst var liten, var lover og regler veldig urettferdige for mange mennesker. Hvite mennesker hadde flere rettigheter enn de med mørkere hudfarge, og kvinner fikk ikke lov til å gjøre de samme tingene som menn. Selv om Emmeline var veldig flink til å lese, fikk hun ikke lov til å studere eller jobbe med det hun ville. Bare fordi hun var jente. Hun fikk ikke en gang lov til å stemme når det var valg, slik brødrene hennes kunne. Det var veldig urettferdig, så hva kunne Emmeline gjøre?

Kaiser, Lisbeth og Ana Sanfelippo. 2018. Emmeline Pankhurst. Gyldendal

Nattafortellinger for rebelske jenter

Du kjenner sikkert til mange fortellinger om prinsesser av ulike slag, men hvor mange fortellinger om dronninger, keiserinner og kvinnelige faraoer kan du? Kanskje ikke så mange. Kanskje enda færre, hvis fortellingene skal være ekte. I denne boka finner du en hel rekke slike historier, om ekte kvinner som har levd til forskjellige tider og i forskjellige deler av verden. De er dronninger, kunstnere, oppfinnere, forfattere, rockestjerner, spioner og til og med en barneskoleelev. Noen var prinsesser, men de hadde helt andre planer enn å bare gifte seg med en prins, og ingen av dem trengte å bli reddet fra noe som helst.

Favilli, Elena og Fransesca Cavallo. 2017. Nattafortellinger for rebelske jenter. Cappelen Damm

Kvinner i kamp

I klassen din går det både jenter og gutter. Du har sikkert både kvinner og menn som lærere også. Og selv om skolen din bare har én rektor, kan hun være både dame og mann. Du kan velge selv hva du vil bli når du blir stor, og du kan til og med velge selv om du vil gå i kjole eller bukse! Men sånn har det ikke alltid vært. For 150 år siden fikk du faktisk ikke lov til å stemme ved valg hvis du var jente, og kvinner fikk ikke studere eller tjene sine egne penger. De fikk ikke engang bestemme over sine egne kropper. Nå synes du sikkert det høres sykt urettferdig ut, og det var det mange kvinner og menn som syntes før i tida også. De valgte å kjempe for rettighetene til seg selv og alle kvinnene som kom etter dem, og dette er historiene om deres kamp.

Breen, Marta og Jenny Jordahl. 2018. Kvinner i kamp. Cappelen Damm

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best.

Grøtan, Teresa. 2018. Før øya synker. Gyldendal

Nattmannen

Før vi hadde do innandørs og kloakksystem som tok vekk all skiten, måtte nokon tømme nattpottene som vart ståande på gata. Dessutan trong vi nokon til å fjerne lika når kjeltringar vart hengt. Han som utførte slike jobbar, vart kalla for nattmannen. Han gjorde sånt som vanlege folk ikkje torde å gjere, og som takk tykte folk at han var urein. Folk var så redde for å komme borti slikt ureint arbeid, at dei heldt seg unna både sjølve nattmannen og nattmannen sine ungar, som ikkje alltid fekk lov til å gå på skule saman med andre born. I denne boka treffer du nokre av dei nattmennene som levde i Noreg kring 1700- og 1800-talet, og kanskje får du høyre korleis det gjekk med dei til slutt.

Totland, Anders og Kristian Krohg-Sørensen. 2019. Nattmannen. Gyldendal 

Flommen

En dag flommer elva over. Det skjer plutselig. Når lynet slår ned, regnet pisker mot vinduet og et tre knuser ruta, blir hunden Aiko redd og løper av gårde. Hovedpersonen vår leter, men finner ham ikke. Kommer Aiko til å klare seg? Og kommer han selv til å komme seg vekk, før flommen tar huset og veiene rundt ham? Når naturkreftene våkner blir både mennesker og dyr satt på prøve, men kanskje kan de samarbeide for å klare seg gjennom natta.

Estes, Max. 2019. Flommen. Cappelen Damm

Do. Ei stinkande reise gjennom bæsjens historie

Alle går på do kvar dag. Sjølv mor di, far din, dronninga og kongen går på dass. Til og med presidenten i USA. Til saman blir det ganske mykje drit, men kor blir det eigentleg av han etter at du har spylt ned i do? Dette er historia om bæsjen, alle dei ulike doane som finst verda over, og menneska som levde før i tida, da doen og kloakksystemet ikkje fanst. Korleis var det folk gjorde ifrå seg den gongen?

Strømstad, Pia og Flu Hartberg. 2017. Do: ei stinkande reise gjennom bæsjens historie. Samlaget 

Grønne greier. Om natur og miljø og sånt

Visste du at insektene forsvinner, og det er de som gir oss medisin og sjokolade? Eller at det finnes selvlysende dyr? Naturen er ganske kompliserte greier, men to som har peiling, er miljøjournalisten Ola og tegneserietegneren Jenny. Sammen har de laget denne tegneserieboka, hvor de forklarer hvordan ulike deler av naturen henger sammen, fra store dyr til bittesmå plastpartikler i havet, og fra oljeutvinning til fotballen du kjøper på butikken. For hva er egentlig klimaendringer, og hvordan påvirker de dyr og mennesker – ikke bare på små øystater som slukes av havet, men også i Norge?

Utvalgte kapitler: Kapittel 2: Klima (s. 38) og kapittel 5: Miljøproblemer (s. 112)

Mathismoen, Ole og Jenny Jordahl. 2018. Grønne greier. Om natur og miljø og sånt. Ena

Hva er greia med klima?

Du har sikkert hørt om klimakrisa, men hva er det egentlig for noe? Og hva kan vi gjøre for å stoppe endringene? To som har ganske god peiling, er miljøjournalisten Ola og tegneserietegneren Jenny. Begge to er glade i naturen. Og akkurat det er ganske viktig, for de tror at vi må være glad i naturen for å ha lyst til å redde den. Og for å bli glad i naturen, er det viktig å skjønne hvordan den funker. Heldigvis kan du også bli med Ola og Jenny på ei reise på land, under vann, ut i verdensrommet – og tilbake i tid! – for å lære mer om klimaendringene som skjer rundt oss.

Mathismoen, Ole og Jenny Jordahl. 2019. Hva er greia med klima? Ena

Når det regnar i Afrika

Ein dag vaknar Styrk av at det dryp vatn på nasen, medan han ligg i senga på soverommet. Det regnar så mykje at vatnet piplar inn gjennom taket! No skulle pappa vore heime og tetta hola. Men pappa er i Afrika, og der må han vere heilt til det byrjar regne der også. Pappa er nemleg hjå mormor i Senegal, for å byggje eit vatningssystem til åkeren hennar. Samstundes som det regnar heilt inn på senga til Styrk i Noreg, er det tørke i Senegal. Og utan regn, vil ikkje plantane på åkeren vekse. Kvifor er det så stor skilnad på veret i dei to landa? Og korleis kan vi bruke veret til å få rein energi? Dette er ei forteljing om Styrk, men også ei heilt sann historie om regn, sol, vind og ver.

Osland, Erna og Per Ragnar Møkleby. 2015. Når det regnar i Afrika. Samlaget

Når det regnar i Afrika

Ein dag vaknar Styrk av at det dryp vatn på nasen, medan han ligg i senga på soverommet. Det regnar så mykje at vatnet piplar inn gjennom taket! No skulle pappa vore heime og tetta hola. Men pappa er i Afrika, og der må han vere heilt til det byrjar regne der også. Pappa er nemleg hjå mormor i Senegal, for å byggje eit vatningssystem til åkeren hennar. Samstundes som det regnar heilt inn på senga til Styrk i Noreg, er det tørke i Senegal. Og utan regn, vil ikkje plantane på åkeren vekse. Kvifor er det så stor skilnad på veret i dei to landa? Og korleis kan vi bruke veret til å få rein energi? Dette er ei forteljing om Styrk, men også ei heilt sann historie om regn, sol, vind og ver.

Osland, Erna og Per Ragnar Møkleby. 2015. Når det regnar i Afrika. 2015 Samlaget

Grønne greier. Om natur og miljø og sånt

Visste du at insektene forsvinner, og det er de som gir oss medisin og sjokolade? Eller at det finnes selvlysende dyr? Naturen er ganske kompliserte greier, men to som har peiling, er miljøjournalisten Ola og tegneserietegneren Jenny. Sammen har de laget denne tegneserieboka, hvor de forklarer hvordan ulike deler av naturen henger sammen, fra store dyr til bittesmå plastpartikler i havet, og fra oljeutvinning til fotballen du kjøper på butikken. For hva er egentlig klimaendringer, og hvordan påvirker de dyr og mennesker – ikke bare på små øystater som slukes av havet, men også i Norge?

Utvalgte kapitler: Introduksjon: Natur og miljø og sånt (s. 6), kapittel 4: Politikk og samfunn (s. 98) og kapittel 6: Smarte ting som gjøres (s. 132)

Mathismoen, Ole og Jenny Jordahl. 2018. Grønne greier. Om natur og miljø og sånt. Ena 

Hva er greia med klima?

Du har sikkert hørt om klimakrisa, men hva er det egentlig for noe? Og hva kan vi gjøre for å stoppe endringene? To som har ganske god peiling, er miljøjournalisten Ola og tegneserietegneren Jenny. Begge to er glade i naturen. Og akkurat det er ganske viktig, for de tror at vi må være glad i naturen for å ha lyst til å redde den. Og for å bli glad i naturen, er det viktig å skjønne hvordan den funker. Heldigvis kan du også bli med Ola og Jenny på ei reise på land, under vann, ut i verdensrommet – og tilbake i tid! – for å lære mer om klimaendringene som skjer rundt oss.

Mathismoen, Ole og Jenny Jordahl. 2019. Hva er greia med klima? Ena 

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best.

Grøtan, Teresa. 2018. Før øya synker. Gyldendal

Det siste mennesket

Hovedpersonen i denne boka er tolv år gammel, og alle kaller ham bare for XR. Hver dag jobber han ute på åkeren, 18 timer hver dag, og han får aldri fri. Men åkeren han jobber på er ikke en vanlig åker. I stedet for å dyrke korn, installerer han solcellepaneler, som gir energi til å bygge nye roboter og forsyne dem med strøm. For XR er ikke en vanlig tolvåring, han er nemlig en robot. En robot i en verden helt uten mennesker, etter at hele menneskeheten ble utrydda fordi de ødela jordkloden med all forurensinga si. Eller ble de egentlig det?

Bacon, Lee. 2020. Det siste mennesket. Oversatt av Hilde Matre Larsen. Kagge

Slik funkar det!

Når du står opp om morgonen, slår du sikkert på ei lampe, samstundes som du slår av alarmklokka di. Kanskje går du og hentar nokre skiver med nugatti i kjøleskåpet, og etterpå må du heilt sikkert spyla ned i do. Men korleis funkar alt dette? Kor kjem eigentleg kulda frå kjøleskåpet eller lyset frå lampa i frå, og kor i all verda blir det av alt tisset, bæsjen og dopapiret som forsvinn nedi do? Kva gjorde folk eigentleg før dei hadde alle desse tinga? Og korleis kan det sjå ut i framtida? I denne boka får du svar på litt av kvart om all slags ting!

Wänblad, Mats. 2016. Slik funkar det! Heime og rundt omkring. Oversatt av Øystein Rosse. Illustrert av Bergenholtz, Nyberg, Thorsson og Widlund. Samlaget

Pølsetjuven

Kjell sin familien er tjuvar. Mammatjuv, pappatjuv, sysketjuv, bestemortjuv, ja, dei har til og med ein liten babytjuv. Det er berre Kjell som ikkje likar å vere tjuv. Faktisk så vil han ikkje vere tjuv i det heile, og iallefall ikkje når familien planlegg å stele frå huset til Kjell sin ven. Sjølv om han veit huset er perfekt å stele frå fordi det står heilt tomt medan venen er på ferie. Kan Kjell vere noko anna enn dei andre, sjølv om han kjem frå ein familie av tjuvar? Kanskje det går an å byte jobb, slik at Kjell kan vere akkurat det han sjølv vil? Og er det berre Kjell som har det slik, eller finst det kanskje andre folk – vaksne til og med! – som ikkje likar jobben sin?

Engedal, Marianne Gretteberg. 2019. Pølsetjuven. Samlaget 

Den norske slavehandelen

Du har sikkert høyrt om slavehandelen, og vorte fortalt om korleis menneske i Afrika vart kidnappa og selde som slavar til USA og Europa. Men visste du at nordmenn også dreiv med slavehandel? Og at nordmenn reiste ut med norske skip som frakta afrikanarar bort frå heimane sine, berre så me skulle bli rikare heime i Noreg? I denne boka treffer du nokre sjømenn frå Danmark-Noreg, og slavar dei tok til seg då dei reiste i Afrika. Korleis kunne dei vere med på slavehandelen? Stoppa eigentleg slaveriet med ein gong folk skjøna at det var gale – eller visste vi det heile tida, iallfall lenge før den norske slavehandelen tok slutt? Og er eigentleg slavehandelen over, eller finst det framleis slavar i dag, til og med i Noreg?

Totland, Anders og Kristian Krohg-Sørensen. 2018. Den norske slavehandelen. Gyldendal

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Sharafeddine, Fatima. 2015. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. Mangschou

Ishavspirater

Siri og Miki bor med pappaen sin i Blåvik, og som andre barn som bor ute i havgapet er de redd for eventyret om Hvithode. For sjørøverkapteinen Hvithode kidnapper barn og tvinger de til å jobbe i diamantgruva hans, helt til de knekker ryggen og dør. Hvithode bruker nemlig barn som om de var dyr, slik mange voksne bruker dyr og naturen som om de var ting. Men er egentlig fortellinga om Hvithode bare et eventyr? For det sies at barn på øyene rundt Blåvik blir tatt av Hvithode, og det er ingen som tør å lete etter dem når de forsvinner. Men når Siris lillesøster Miki blir tatt av piratskuta, gjør Siri det ingen andre voksne har turt å gjøre før henne. Hun reiser ut på havet for å finne Hvithode, og få lillesøsteren hjem igjen.

Nilsson, Frida. 2017. Ishavspirater. Oversatt av Nina Aspen. Illustrert av Alexander Jansson. Aschehoug

Det siste mennesket

Hovedpersonen i denne boka er tolv år gammel, og alle kaller ham bare for XR. Hver dag jobber han ute på åkeren, 18 timer hver dag, og han får aldri fri. Men åkeren han jobber på er ikke en vanlig åker. I stedet for å dyrke korn, installerer han solcellepaneler, som gir energi til å bygge nye roboter og forsyne dem med strøm. For XR er ikke en vanlig tolvåring, han er nemlig en robot. En robot i en verden helt uten mennesker, etter at hele menneskeheten ble utrydda fordi de ødela jordkloden med all forurensinga si. Eller ble de egentlig det?

Bacon, Lee. 2020. Det siste mennesket. Oversatt av Hilde Matre Larsen. Kagge 

Kloden under vann. Den døde soldaten

Hver dag må Lara holde pusten, lenge, mens hun og de andre dykkerbarna svømmer ned mot de gamle byene som ligger under havet. Hvis de finner gamle gjenstander som kan selges til det rike fjellfolket på fastlandet, får de komme opp i båten igjen. Heldigvis er Lara god til å holde pusten. God nok til at hun kan jobbe som dykkerbarn, så familien hennes kan kjøpe medisiner til lillesøsteren hennes. God nok til å finne gammelt skrot, som fjellfolket kanskje vil kjøpe. Men når hun finner en død soldat, med ei dagbok på innerlomma som forteller om sjøfolkets krig mot landfolket, forandrer alt seg. Har Lara funnet det som kan hjelpe dem med å vinne?

Rendtorff, Ida-Marie. 2014. Kloden under vann. Den døde soldaten. Oversatt av Lene Stokseth. Mangschou

Ulla og Bendik bygger by

Ulla kommer fra en by i jungelen, der alle må slenge seg i lianer for å komme fram til skolen. Sier hun, ihvertfall. I byen der Bendik bor, finnes det ikke en eneste liane. Faktisk er alt helt grått og kjedelig og firkanta, selv om det finnes tusenvis av farger og tusenvis av former. Og det er ingen som skjønner helt hvorfor det må være sånn. Ulla og Bendik bestemmer seg for å bygge en helt ny by, med tivoli og sklie og biler som kjører i rør i lufta – for det er vel ingen lover som sier at barn ikke kan bygge by?

Johnsen, Åshild Kanstad. 2015. Ulla og Bendik bygger by. Gyldendal 

Nattmannen

Før vi hadde do innandørs og kloakksystem som tok vekk all skiten, måtte nokon tømme nattpottene som vart ståande på gata. Dessutan trong vi nokon til å fjerne lika når kjeltringar vart hengt. Han som utførte slike jobbar, vart kalla for nattmannen. Han gjorde sånt som vanlege folk ikkje torde å gjere, og som takk tykte folk at han var urein. Folk var så redde for å komme borti slikt ureint arbeid, at dei heldt seg unna både sjølve nattmannen og nattmannen sine ungar, som ikkje alltid fekk lov til å gå på skule saman med andre born. I denne boka treffer du nokre av dei nattmennene som levde i Noreg kring 1700- og 1800-talet, og kanskje får du høyre korleis det gjekk med dei til slutt.

Totland, Anders og Kristian Krohg-Sørensen. 2019. Nattmannen. Gyldendal 

Flommen

En dag flommer elva over. Det skjer plutselig. Når lynet slår ned, regnet pisker mot vinduet og et tre knuser ruta, blir hunden Aiko redd og løper av gårde. Hovedpersonen vår leter, men finner ham ikke. Kommer Aiko til å klare seg? Og kommer han selv til å komme seg vekk, før flommen tar huset og veiene rundt ham? Når naturkreftene våkner blir både mennesker og dyr satt på prøve, men kanskje kan de samarbeide for å klare seg gjennom natta.

Estes, Max. 2019. Flommen. Cappelen Damm

Hallo jorda!

På jordkloden bor det mange mennesker. Noen bor der det er is, hos noen er det ørken, noen bor der de bare ser land, og noen bor langt ute på havet. Noen seiler aleine på sjøen, andre melker kua si, og noen våkner snart fra en operasjon. Og likevel har de noe med hverandre å gjøre. I denne boka får du treffe noen av dem, og prøve å legge merke til hva de gjør for noe. Klarer du finne alle sammen?

Fiske, Anna. 2007. Hallo jorda! Cappelen Damm

Det siste mennesket

Hovedpersonen i denne boka er tolv år gammel, og alle kaller ham bare for XR. Hver dag jobber han ute på åkeren, 18 timer hver dag, og han får aldri fri. Men åkeren han jobber på er ikke en vanlig åker. I stedet for å dyrke korn, installerer han solcellepaneler, som gir energi til å bygge nye roboter og forsyne dem med strøm. For XR er ikke en vanlig tolvåring, han er nemlig en robot. En robot i en verden helt uten mennesker, etter at hele menneskeheten ble utrydda fordi de ødela jordkloden med all forurensinga si. Eller ble de egentlig det?

Bacon, Lee. 2020. Det siste mennesket. Oversatt av Hilde Matre Larsen. Kagge

To veier. Motorveien og landeveien.

To familier skal kjøre til det samme stedet, men hva skjer når de velger to forskjellige veier for å komme seg dit? I denne boka kan du lese to fortellinger, hvis du bare snur boka opp ned når du er ferdig. Den ene forteller om en reise langs motorveien, og den andre langs en kronglete landevei. Hvem kommer fram først? Og enda viktigere, hva skjer på reisa?

Martins, Isabel Minhós og Bernardo Carvalho. 2010. To veier. Motorveien og landeveien. Oversatt av Bård Kranstad. Gyldendal

Oliver

Bestefar sitter i rullestol. Det har han nesten alltid gjort, helt fra han ble for stor til å ligge i babyvogna. For når noen ikke kan gå selv, kan man bygge utstyr og finne på nye ting, som hjelper alle med å komme seg dit de skal, på den måten de liker best. Men hvordan så rullestolen ut før i tida? Og hva mener bestefar når han forteller om den aller første og beste rullestolen, som het Oliver og var like levende som deg og meg?

Grue, Jan og Eivind Gulliksen. 2012. Oliver. Gyldendal 

Tunellen

En brun og en hvit kanin graver under bakken. En lang, smal, svart tunell. De er kjærester, og de graver for å komme seg til det grønne gresset på den andre siden av motorveien. Når hun blir sliten i labbene, vil hun heller løpe over veien. Men bilene kjører fort, og begge to husker katten de pleide å leke med, som ble liggende i veikanten med ett øye lukket. Bilene kjører forbi, og de to kaninene graver videre. Kommer de fram snart?

Siri, Hege og Mari Kanstad Johnsen. 2015. Tunellen. Magikon

Julian er en havfrue

En dag kommer det tre havfruer inn på t-banen. De er skikkelig fine, med lange kjoler og gullringer i ørene. Ikke helt mennesker, og ikke helt fisk, men litt begge deler. Og akkurat det Julian drømmer om. For Julian har også lyst til å være en havfrue, men hva kommer bestemor til å si? Kan han være havfrue, selv om han er en vanlig menneskegutt? Og hva er det egentlig bestemor har tenkt å gi ham, når hun finner ut av hemmeligheten?

Love, Jessica. 2020. Julian er en havfrue. Oversatt av Eivind Sudmann Larssen. Mangschou

Hvorfor er jeg her?

Hvorfor er akkurat du deg? Og hvorfor bor akkurat du her? Tenk om du var et helt annet sted? I denne boka møter du et barn, som lurer på akkurat det. For det finnes jo barn helt på den andre siden av jorda også, det finnes til og med barn som må jobbe i gruver hele dagen, uten at de får se sola. Eller barn som er på flukt. Eller barn som ikke vet hvor de skal, og når de får komme hjem igjen. Og hvorfor er det sånn at akkurat de er der, og ikke du? Kanskje lurer de andre barna på akkurat det samme?

Ørbeck-Nilssen, Constance og Akin Duzakin. 2014. Hvorfor er jeg her? Magikon

(Denne boka er enklest å få tak i via biblioteket).

Rosa Parks

En dag ble Rosa Parks kastet i fengsel, bare fordi hun ikke reiste seg fra setet sitt på bussen for en hvit mann. Rosa Parks var nemlig afrikansk-amerikansk, og loven i USA bestemte at bare de med hvit hudfarge skulle få sitte på de beste plassene i bussen. Svarte mennesker måtte reise seg for de hvite, og de fikk ikke lov til å gå på de samme skolene eller drikke av de samme vannkranene. Men Rosa Parks visste det lovene ikke viste: At mennesker er like mye verdt uansett hvilken hudfarge de har, og at det var urettferdig at hun måtte reise seg, og ikke den hvite mannen. Så Rosa ble sittende.

Kaiser, Lisbeth og Marta Antelo. 2018. Rosa Parks. Oversatt av Ingrid Mefald Hafredal. Gyldendal

Alle sammen teller

Syv og en halv milliard. Det er så mange mennesker det finnes på jorda. Og selv om alle er helt forskjellige, teller vi like mye. I denne boka kan du være med på å telle noen av dem, enten de er i begravelse, på karneval eller i fengsel. Alle sammen har hver sin historie, og alle har hver sine hemmeligheter. Klarer du å oppdage dem?

Roskifte, Kristin. 2018. Alle sammen teller. Magikon

Du, jente!

Faten er bare femten år gammel når foreldrene sender henne til krigsherjede Beirut. Fordi foreldrene hennes er fattige, må hun jobbe som tjenestepike for en rik familie. Hun som er den flinkeste jenta i klassen, får ikke lenger lov til å gå på skole. Hun som bare vil snakke og le med vennene sine, får ikke lenger lov til å gå ut. Og alle pengene hun tjener, er det faren som kommer og henter. Hvordan kan man beholde håpet, når samfunnet prøver å ta fra deg alt du har? For Faten vil tjene sine egne penger, fullføre skolen og studere til å bli sykepleier. Og når den blonde gutten i nabohuset sier han vil hjelpe henne, blir drømmen om frihet litt mer virkelig.

Sharafeddine, Fatima. 2015. Du, jente! Oversatt av Vibeke Koehler. Mangschou

Den norske slavehandelen

Du har sikkert høyrt om slavehandelen, og vorte fortalt om korleis menneske i Afrika vart kidnappa og selde som slavar til USA og Europa. Men visste du at nordmenn også dreiv med slavehandel? Og at nordmenn reiste ut med norske skip som frakta afrikanarar bort frå heimane sine, berre så me skulle bli rikare heime i Noreg? I denne boka treffer du nokre sjømenn frå Danmark-Noreg, og slavar dei tok til seg då dei reiste i Afrika. Korleis kunne dei vere med på slavehandelen? Og stoppa eigentleg slaveriet med ein gong folk skjøna at det var gale, eller visste vi det heile tida, iallfall lenge før den norske slavehandelen tok slutt? Og er eigentleg slavehandelen over, eller finst det framleis slavar i dag, til og med i Noreg?

Totland, Anders og Kristian Krohg-Sørensen. 2018. Den norske slavehandelen. Gyldendal

Oi oi!

Det er midt på natta i Brasil, og José ligger egentlig og sover når mamma plutselig vekker ham. Hun sier at de må gå inn til byen, med én gang. Når de kommer fram, skal José få det han ønsker seg aller mest i hele verden. Men hvorfor vil mamma reise inn til byen, når hun har så vondt i magen? Og hvorfor må de gå midt på natta når det er mørkt ute, og den fattige slummen er skumlere enn noen gang? Og hva kan det egentlig være i pakken som José har ønska seg mest i hele verden?

Sortland, Bjørn og Hilde Kramer. 2013. Oi-oi! Mangschou 

En engel i Brooklyn. Fortellingen om Elizabeth Fedde

For nesten 150 år siden la et dampskip full av nordmenn til kai utenfor New York i USA. En av passasjerene om bord, var Elizabeth Fedde. Den fattige, unge kvinnen reiste helt aleine, og hun kunne ikke ett eneste ord engelsk. Likevel skulle hun bruke de neste årene av livet sitt på å hjelpe veldig mange syke, slitne, sultne og fattige nordmenn med å komme på plass i det nye landet sitt. Hun bygde til og med et sykehus, som fortsatt er i bruk den dag i dag. Men hvorfor bodde det så mange nordmenn i Amerika, så langt hjemmefra? Og hvem var egentlig denne Elizabeth?

Bull, Leif og Marius Renberg. 2020. En engel i Brooklyn. Fortellingen om Elizabeth Fedde. Spartacus 

Rosas buss

Ein dag blir Ben med bestefaren sin på eit museum, for å sjå på ein buss. Ein heilt spesiell buss, som bestefar ein gong sat på da han var ung. På den tida hadde ikkje kvite og svarte menneske dei same rettane i USA, og viss ein kvit person gjekk på bussen, måtte dei svarte reise seg så han fekk sitje. Men ein gong bestefaren til Ben tok akkurat denne bussen, satt ei kvinne ved sida av han som nekta å reise seg for den kvite passasjeren som steig på. Kvinna heitte Rosa Parks, og ho reiste seg ikkje, men stod opp mot urettvisa.

Silei, Fabrizio og Maurizio A. C. Quarello. 2012. Rosas buss. Omsett av Guri Vesaas. Samlaget 

Ulla og Bendik bygger by

Ulla kommer fra en by i jungelen, der alle må slenge seg i lianer for å komme fram til skolen. Sier hun, ihvertfall. I byen der Bendik bor, finnes det ikke en eneste liane. Faktisk er alt helt grått og kjedelig og firkanta, selv om det finnes tusenvis av farger og tusenvis av former. Og det er ingen som skjønner helt hvorfor det må være sånn. Ulla og Bendik bestemmer seg for å bygge en helt ny by, med tivoli og sklie og biler som kjører i rør i lufta – for det er vel ingen lover som sier at barn ikke kan bygge by?

Johnsen, Åshild Kanstad. 2015. Ulla og Bendik bygger by. Gyldendal 

Oi oi!

Det er midt på natta i Brasil, og José ligger egentlig og sover når mamma plutselig vekker ham. Hun sier at de må gå inn til byen, med én gang. Når de kommer fram, skal José få det han ønsker seg aller mest i hele verden. Men hvorfor vil mamma reise inn til byen, når hun har så vondt i magen? Og hvorfor må de gå midt på natta når det er mørkt ute, og den fattige slummen er skumlere enn noen gang? Og hva kan det egentlig være i pakken som José har ønska seg mest i hele verden?

Sortland, Bjørn og Hilde Kramer. 2013. Oi-oi! Mangschou 

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best.

Grøtan, Teresa. 2018. Før øya synker. Gyldendal

Biene i New York

Helt på toppen av New York ligger en hemmelig hage. Den er bare Max og pappa og tusenvis av bier sin. For på toppen av Astoria Hotell, i 20. etasje, har nemlig Max og pappaen hans en helt egen takterasse, full av planter og bikuber, som en oase over byen. Men når hotelldirektøren er lei av maten pappa lager, og truer med å hive dem ut, må de finne en lur måte å redde oasen og alle biene på. Kanskje den magiske ingrediensen pappa trenger, finnes på taket?

Lindahl, Lena og Endre Skandfer. 2016. Biene i New York. Cappelen Damm

Det siste mennesket

Hovedpersonen i denne boka er tolv år gammel, og alle kaller ham bare for XR. Hver dag jobber han ute på åkeren, 18 timer hver dag, og han får aldri fri. Men åkeren han jobber på er ikke en vanlig åker. I stedet for å dyrke korn, installerer han solcellepaneler, som gir energi til å bygge nye roboter og forsyne dem med strøm. For XR er ikke en vanlig tolvåring, han er nemlig en robot. En robot i en verden helt uten mennesker, etter at hele menneskeheten ble utrydda fordi de ødela jordkloden med all forurensinga si. Eller ble de egentlig det?

Bacon, Lee. 2020. Det siste mennesket. Oversatt av Hilde Matre Larsen. Kagge

Borte vekk i byen

Otto er med mamma og storebror til byen på tur. Og nå må han så veldig tisse. Men hvor kan han gå for å tisse i fred når han er på bytur? Og hvorfor er byen laget sånn at alle doene koster penger, når Otto ikke har noen? Bli med Otto på jakt etter et sted å tisse, samtidig som du får se hele byen og alt som skjer der: i parken, på torget, ved stranda, i toget, og endelig hjem igjen. Hva kan du finne?

Hartberg, Flu. 2011. Borte vekk i byen. Cappelen Damm 

Tunellen

En brun og en hvit kanin graver under bakken. En lang, smal, svart tunell. De er kjærester, og de graver for å komme seg til det grønne gresset på den andre siden av motorveien. Når hun blir sliten i labbene, vil hun heller løpe over veien. Men bilene kjører fort, og begge to husker katten de pleide å leke med, som ble liggende i veikanten med ett øye lukket. Bilene kjører forbi, og de to kaninene graver videre. Kommer de fram snart?

Siri, Hege og Mari Kanstad Johnsen. 2015. Tunellen. Magikon 

Kloden under vann. Den døde soldaten

Hver dag må Lara holde pusten, lenge, mens hun og de andre dykkerbarna svømmer ned mot de gamle byene som ligger under havet. Hvis de finner gamle gjenstander som kan selges til det rike fjellfolket på fastlandet, får de komme opp i båten igjen. Heldigvis er Lara god til å holde pusten. God nok til at hun kan jobbe som dykkerbarn, så familien hennes kan kjøpe medisiner til lillesøsteren hennes. God nok til å finne gammelt skrot, som fjellfolket kanskje vil kjøpe. Men når hun finner en død soldat, med ei dagbok på innerlomma som forteller om sjøfolkets krig mot landfolket, forandrer alt seg. Har Lara funnet det som kan hjelpe dem med å vinne?

Rendtorff, Ida-Marie. 2014. Kloden under vann. Den døde soldaten. Oversatt av Lene Stokseth. Mangschou

Det gavmilde treet

Et sted vokser det et stort tre, ikke så langt unna der en liten gutt bor. De to er veldig glade i hverandre. Da gutten var liten, lekte de ofte sammen. Men etter hvert som gutten vokser opp, kommer han sjeldnere på besøk. Likevel vil treet fortsatt gi gutten alt han vil ha. Hun gir ham alle eplene sine, bladene og greinene, og etter hvert får gutten hele stammen i tillegg. Til slutt er det bare en stubbe igjen. Hva kan hun gi til gutten nå?

Silverstein, Shel. 2014. Det gavmilde treet. Oversatt av Siri Nilsen. Figenschou 

Stormen

Jakob seier berre ja, Neikob seier berre nei, og Spinnvill lagar berre mykje greier i fabrikken. Plastblomar, plastbilar, plastsøppel, alt mogleg lagar ho ut av plastikk. Slik får dei jo alt dei ønskjer seg, og dessutan kan ikkje plastblomar døy. Difor må dei vel vere betre enn blomane som veks i naturen? Men sjølv om det høyrest fint ut, ser det ikkje så fint ut på avstand. Det oppdagar Jakob og Neikob når Stormen ein dag kjem og bles opp til uvêr, så Jakob og Neikob fyk til vers. Korleis vart heile kloden plutseleg fylt av plastikk frå fabrikken?

Stai, Kari. 2019. Stormen. Samlaget 

Søppelplasten i havet

Rett over bølgene svever det en havhest, på jakt etter mat. Når den lille fuglen får øye på noe gult i vannskorpa, snapper han til seg byttet med det sterke nebbet sitt. Det er dagens middag, tenker kanskje havhesten, som synes det gule i vannet ligner på en manet eller fiskeegg. I virkeligheten er det plast. I havet finnes det hele øyer av plast, som har havnet der fordi mennesker kaster fra seg søppel som ender opp i havet. Der havner plasten i magen på havhesten, eller det kveiler seg rundt skilpaddeskallet, som ikke får vokse som det skal. Hvor kommer all plasten fra, og hvordan kan vi håndtere avfallet vårt slik at vi skåner både dyrene, havet og jorda?

Blom, Kirsti og Geir Winge Gabrielsen. 2016. Søppelplasten i havet. Cappelen Damm 

Verden sa ja

En gang fantes det ikke mennesker på jorda, bare liv i havet som etter mange, mange år krabba på land. De ble til nye dyr, og de nye dyrene ble til oss, og vi ble til mennesker. Etter mange, mange år ble vi enda flere mennesker, og vi lærte oss å tenne bål, jakte på dyr og bygge byer. Da hadde vi utvikla oss lenge, men enda var vi ikke helt ferdige. Hvorfor er vi ikke ferdige enda? Og hva skjer når vi utvikler oss enda mer, fordi vi alltid vil ha mer?

Nyhus, Kaia Dahle. 2018. Verden sa ja. Cappelen Damm

Ishavspirater

Siri og Miki bor med pappaen sin i Blåvik, og som andre barn som bor ute i havgapet er de redd for eventyret om Hvithode. For sjørøverkapteinen Hvithode kidnapper barn og tvinger de til å jobbe i diamantgruva hans, helt til de knekker ryggen og dør. Hvithode bruker nemlig barn som om de var dyr, slik mange voksne bruker dyr og naturen som om de var ting. Men er egentlig fortellinga om Hvithode bare et eventyr? For det sies at barn på øyene rundt Blåvik blir tatt av Hvithode, og det er ingen som tør å lete etter dem når de forsvinner. Men når Siris lillesøster Miki blir tatt av piratskuta, gjør Siri det ingen andre voksne har turt å gjøre før henne. Hun reiser ut på havet for å finne Hvithode, og få lillesøsteren hjem igjen.

Nilsson, Frida. 2017. Ishavspirater. Oversatt av Nina Aspen. Illustrert av Alexander Jansson. Aschehoug 

Kurt blir grusom

Kurt er snill. Kjempesnill. Helt til han redder en mann fra å drukne, og får en kjempestor stein som takk. For det er ikke en vanlig stein, men en veldig stor og veldig dyr diamant – som Kurt får mange millioner kroner for å selge. Og da er han ikke så snill lenger, men rett og slett ganske grusom. Han slutter i jobben, selv om han elsker å kjøre truck, og han kaster alle de gamle møblene i huset og kjøper nye. Og en ny og dyr drill, som han bruker til å bore hull i alt han ser. Men hva skal han gjøre når han er lei av å kjøpe ting, og heller har lyst til å bli statsminister? Og kommer han til å være grusom for alltid?

Loe, Erlend. 1995. Kurt blir grusom. Cappelen Damm

Boka finnes som papirbok, lydbok og e-bok, og som animasjonsfilm (2008).

Palmer på Nordpolen

Det er menneskene som har skylda i klimaendringene, men dette er ikke første gang klimaet endrer seg. Klimaet har nemlig endret seg hele tida, så mye at det en gang i tida vokste palmer på Nordpolen! Da er det ganske forvirrende at vi snakker om menneskeskapte klimaendringer i dag, og naturlige klimaendringer fra før menneskenes tid. I denne boka får du vite hva forskjellen er, og alt du trenger å vite om klimaendringer, hva vi kan gjøre, hva andre allerede gjør, og enda litt til.

Horst, Mark. 2019. Palmer på Nordpolen. Oversatt av Guro Dimmen Spartacus 

En himmel full av skyer

Det er skyer på himmelen den dagen Henrik får vite at han har kreft og snart skal dø. Men han vet akkurat hva han må gjøre. Han skal redde verden. For når han blir borte, kommer klimaendringene til å gjøre livet verre for alle menneskene som er igjen. Og selv om alle vet at det skjer, er det liksom ingen som gjør noe. Henrik har kanskje bare ett år igjen å leve, men det er vel mulig å gjøre en forskjell, likevel?

Svingen, Arne. 2018. En himmel full av skyer. Gyldendal 

Nagel

Farah, Brage og den litt merkelige Nagel lever nesten vanlige tenåringsliv. De må overleve skolen, kjempe mot mobbere og kjipe voksne – og monstrene som lever utenfor bymuren. Men hva slags monstre er det egentlig som finnes i skogene utenfor, og hvor kommer de fra? Er det menneskenes ødeleggelse som har ført til krigen mellom de ulike skapningene, og enda verre: Er det menneskenes ødeleggelser som er grunnen til at en gammel forbannelse snart kan ramme hele verden – både mennesker og monstre?

Sigbjørn Lilleeng. 2018. Nagel. Jippi

Tegneserien er første bok i en kommende serie.

Verden sa ja

En gang fantes det ikke mennesker på jorda, bare liv i havet som etter mange, mange år krabba på land. De ble til nye dyr, og de nye dyrene ble til oss, og vi ble til mennesker. Etter mange, mange år ble vi enda flere mennesker, og vi lærte oss å tenne bål, jakte på dyr og bygge byer. Da hadde vi utvikla oss lenge, men enda var vi ikke helt ferdige. Hvorfor er vi ikke ferdige enda? Og hva skjer når vi utvikler oss enda mer, fordi vi alltid vil ha mer?

Nyhus, Kaia Dahle. 2018. Verden sa ja. Cappelen Damm 

Vinterkrigen

Det er snart julaften, og syden-varmt i Norge. Folk har glemt å kjøpe julegaver og ribbe, fordi de er opptatt med å ligge på stranda og sole seg. Og for Tromsø, som endelig skal arrangere vinter-OL og som lovet verden at de har snø og skiføre, er det helt krise. Sola varmer, og det har ikke snødd på mange måneder. Selv til klimaendringene å være, er det ganske ekstremt. Og bare vår egen feil, for klimaendringene er jo menneskeskapte. Men akkurat hvor menneskeskapte er de? Sitter det noen med en klimastyrings-kontroll et sted, og kan i så fall detektiven Hanna og sykkeltyven Oscar finne kontrollen før Tromsø-OL blir til Russland-OL?

Fatland, Erika og Marius Renberg. 2017. Vinterkrigen. Cappelen Damm

Før øya synker

Ingen barn i verden bor lenger nord enn barna på Svalbard. En julemorgen sitter tvillingene Kine og Adrian hjemme i huset sitt på den kalde øya, mens polarnatta er svart utenfor vinduet. Plutselig knuser ruta, og snø fosser inn i rommet. Huset løsner fra pålene det er bygd på, og glir bortover snøen. Møbler, planker og klær raser over ende, mens tvillingene prøver å finne lillebroren og pappaen sin, som sover i rommet ved siden av. Ute i mørket raser snøen. Et sånt snøskred kalles 5000-årsskredet, fordi det bare skjer én gang hvert fem tusende år. Året etterpå går et nytt skred på Svalbard. Samtidig som snøen raser og isbreene smelter på Svalbard, er øya Kiribati i ferd med å synke i Stillehavet. Og når havnivået stiger, er det ikke bare landet der Taruru og familien hennes bor, som oversvømmes. Saltvannet slår også inn over brønnene de drikker av, og grunnvannet synker og blir saltere. I denne boka får du bli med når Teresa Grøtan besøker barn og ungdom som bor der klimaendringene merkes aller best. 

Grøtan, Teresa. 2018. Før øya synker. Gyldendal

Flommen

En dag flommer elva over. Det skjer plutselig. Når lynet slår ned, regnet pisker mot vinduet og et tre knuser ruta, blir hunden Aiko redd og løper av gårde. Hovedpersonen vår leter, men finner ham ikke. Kommer Aiko til å klare seg? Og kommer han selv til å komme seg vekk, før flommen tar huset og veiene rundt ham? Når naturkreftene våkner blir både mennesker og dyr satt på prøve, men kanskje kan de samarbeide for å klare seg gjennom natta.

Estes, Max. 2019. Flommen. Cappelen Damm 

Hva er greia med klima?

Du har sikkert hørt om klimakrisa, men hva er det egentlig for noe? Og hva kan vi gjøre for å stoppe endringene? To som har ganske god peiling, er miljøjournalisten Ola og tegneserietegneren Jenny. Begge to er glade i naturen. Og akkurat det er ganske viktig, for de tror at vi må være glad i naturen for å ha lyst til å redde den. Og for å bli glad i naturen, er det viktig å skjønne hvordan den funker. Heldigvis kan du også bli med Ola og Jenny på ei reise på land, under vann, ut i verdensrommet – og tilbake i tid! – for å lære mer om klimaendringene som skjer rundt oss.

Mathismoen, Ole og Jenny Jordahl. 2019. Hva er greia med klima? Ena

Når det regnar i Afrika

Ein dag vaknar Styrk av at det dryp vatn på nasen, medan han ligg i senga på soverommet. Det regnar så mykje at vatnet piplar inn gjennom taket! No skulle pappa vore heime og tetta hola. Men pappa er i Afrika, og der må han vere heilt til det byrjar regne der også. Pappa er nemleg hjå mormor i Senegal, for å byggje eit vatningssystem til åkeren hennar. Samstundes som det regnar heilt inn på senga til Styrk i Noreg, er det tørke i Senegal. Og utan regn, vil ikkje plantane på åkeren vekse. Kvifor er det så stor skilnad på veret i dei to landa? Og korleis kan vi bruke veret til å få rein energi? Dette er ei forteljing om Styrk, men også ei heilt sann historie om regn, sol, vind og ver.

Osland, Erna og Per Ragnar Møkleby. 2015. Når det regnar i Afrika. Samlaget

Søppelplasten i havet

Rett over bølgene svever det en havhest, på jakt etter mat. Når den lille fuglen får øye på noe gult i vannskorpa, snapper han til seg byttet med det sterke nebbet sitt. Det er dagens middag, tenker kanskje havhesten, som synes det gule i vannet ligner på en manet eller fiskeegg. I virkeligheten er det plast. I havet finnes det hele øyer av plast, som har havnet der fordi mennesker kaster fra seg søppel som ender opp i havet. Der havner plasten i magen på havhesten, eller det kveiler seg rundt skilpaddeskallet, som ikke får vokse som det skal. Hvor kommer all plasten fra, og hvordan kan vi håndtere avfallet vårt slik at vi skåner både dyrene, havet og jorda?

Blom, Kirsti og Geir Winge Gabrielsen. 2016. Søppelplasten i havet. Cappelen Damm 

Supertorsken. Fisken som bygde Norge

Har du noen gang lurt på hva Norge hadde før oljen? Jo, vi hadde torsk. Nordmenn har nemlig fisket torsk i tusenvis av år, og det var på grunn av fiske at folk bestemte seg for å bo langs hele kysten. Det gav mat som varte lenge – med tørrfisk kunne vikingene til og med reise helt til Amerika, 500 år før Columbus! Men torsken har ikke bare gitt fiskerne mat i magen. Den har vært Norges største eksportvare, og norsk torsk ble frakta og solgt til land langt borte. Fordi torsken solgte så godt, kunne byer som Bergen og Ålesund bli bygget, selv Nidarosdomen i Trondheim ble bygd for torskepenger. Hvordan hadde Norge sett ut om det ikke var for torsk?

Osvoll, Lise I. 2019. Supertorsken. Fisken som bygde Norge. Cappelen Damm

Operasjon skipsvrak

En dag Tiril og Oliver leter etter nye mysterier og gammelt skrot i fjæra, finner de sporet av en gammel sjørøverskatt – og fullt av plaststøvler som på mystisk vis har havnet i havet. Det er en sak for Detektivbyrå nr. 2! Finnes sjørøverskatten på ekte? Og hvem har dumpa plaststøvler i havet, når plasten kan skade dyrene som lever der?

Horst, Jørn Lier og Hans Jørgen Sandnes. 2018. Operasjon skipsvrak. Gyldendal 

Verden sa ja

En gang fantes det ikke mennesker på jorda, bare liv i havet som etter mange, mange år krabba på land. De ble til nye dyr, og de nye dyrene ble til oss, og vi ble til mennesker. Etter mange, mange år ble vi enda flere mennesker, og vi lærte oss å tenne bål, jakte på dyr og bygge byer. Da hadde vi utvikla oss lenge, men enda var vi ikke helt ferdige. Hvorfor er vi ikke ferdige enda? Og hva skjer når vi utvikler oss enda mer, fordi vi alltid vil ha mer?

Nyhus, Kaia Dahle. 2018. Verden sa ja. Cappelen Damm

Blåhvalen

Visste du at det største dyret som noen gang har levd, lever akkurat samtidig som deg? For det aller største dyret i verden er nemlig ikke en dinosaur eller en forhistorisk kjempe, men blåhvalen. Den finnes til og med i Norge, selv om den er sjelden å se. Og selv om blåhvalen alltid har vært sjelden å få øye på, er det færre av den nå enn før. Lenge var hvalen for stor til at menneskene greide jakte på den, men det endra seg da en nordmann fant opp et nytt våpen som kunne ta verdens største dyr. Nå er fangst på blåhval ulovlig, men den er fortsatt en truet art. I denne boka møter du en liten blåhval, mammaen hans, og den helt ekte historien om det største dyret vi kjenner til.

Tjernshaugen, Andreas og Line Renslebråten. 2020. Blåhvalen. Kagge

Nysgjerrig på havdypet

Langt nede i havdypet finnes en verden vi ikke har tilgang til. Flere tusen meter ned i havet lever det fisk og havdyr som mennesker sjeldent får se, som monsterblekkspruter og fisker som kan lage sin egen lyslykt på kroppen sin. Mens selv om de lever langt unna oss mennesker, har forskerne lært mye om livet som finnes i havet. I denne boka får du vite litt av det de vet.

Løken, Marianne P. 2015. Nysgjerrig på havdypet. Mangschou

Salamander

Salamanderen er sky, og det kan være vanskelig å få øye på den. Hvis du først ser den, kan den ligne litt på en liten drage, men den er helt ekte. Den bor til og med hjemme i Norge! I denne boka får du vite alt om de to typene salamander som finnes i Norge, og lese om hvordan de lever – både i vann og i land.

Borge, Synnøve og Lise Myhre. 2019. Salamander. Gyldendal

Hallo havet!

Det finnes mange rare vesen nede i havdypet. Noen svømmer fort, noen ligger helt i ro på bunnen, noen er alene og andre svømmer i stim. Noen har en egen lampe på hodet, noen har åtte bein, og andre har ikke føtter i det hele tatt. Noen er sultne, noen skal bli spist, og noen er for opptatt med å bygge seg en hytte på øya til å legge merke til alt som skjer under vannskorpa. Likevel har alle sammen noe med hverandre å gjøre. Klarer du finne alle sammen?

Fiske, Anna. 2014. Hallo havet! Cappelen Damm

Forfatter Anne-Grethe Bientie om boka si Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja (sør-samisk)

Forfatter Anne-Grethe L Bientie om bærekraftsmål 15 (norsk)

Dovendyret og sommerfuglen

I regnskogen i Sør-Amerika, henger et dyr ned fra trærne. Dyret har rufsete pels, og på hver labb stikker det ut tre lange klør, nesten like store som hånda di. Dyret er vanskelig å legge merke til blant trærne, for pelsen er nesten grønn av bittesmå planter som vokser mellom hårene. Høres det ekkelt ut? Du hadde tvert imot tenkt at det så ut som en snill og søt bamse, om du møtte dette dyret på tur i regnskogen! Der vil dovendyret helst bare henge opp-ned fra ei grein, så stille at det nesten ikke vises. Og det er ganske flaks for de små alge-plantene og noen helt spesielle sommerfugler, for de lever nemlig i pelsen – og i bæsjen! – til dovendyret! Dovendyret er faktisk så dovent og så treigt at det blir en slags mini-regnskog for andre planter og dyr. De trenger dovendyret, og dovendyret trenger dem.

Sverdrup-Thygeson, Anne og Bård Sletvold Torkildsen. 2020. Dovendyret og sommerfuglen. Ena 

Dyrene som forsvant

Det finnes nesten millioner av dyrearter på jorda. Og samtidig er det stadig flere dyrearter som forsvinner og dør ut, fordi de blir utrydda av oss mennesker. Noen har vi jaktet for mye på, sånn at de siste dyrene har dødd ut før de rakk å føde nye barn. Noen dyr har vi utrydda uten at vi skjønte det selv, kanskje fordi menneskene reiste til nye steder og tok med seg andre dyr som ikke hørte hjemme der. Og mange dyrearter trues og dør ut, fordi de ikke tåler klimaendringene som menneskene påfører jorda. I denne boka får du møte noen av de dyrene som har levd på jorda, men som har dødd ut i møte med oss mennesker.

Renslebråten, Line. 2017. Dyrene som forsvant. Arneberg forlag 

Eg er eg er eg er

Sommardagar, siste skuledag før ferie og dei fyrste grastustane som veks opp av jorda om våren. Hjarte som slår fort, kjærleik og dumme, snille, irriterande foreldre. I desse dikta følgjer me årstidene som kjem og går, fra vår til vinter, men også born som veks opp og blir til ungdom, og alt som følgjer med når både naturen og menneske blomstrar, veks opp og forandrar seg.

Lillegraven, Ruth. 2016. Eg er eg er eg er. Illustrert av Mari Kanstad Johnsen. Samlaget

Verden sa ja

En gang fantes det ikke mennesker på jorda, bare liv i havet som etter mange, mange år krabba på land. De ble til nye dyr, og de nye dyrene ble til oss, og vi ble til mennesker. Etter mange, mange år ble vi enda flere mennesker, og vi lærte oss å tenne bål, jakte på dyr og bygge byer. Da hadde vi utvikla oss lenge, men enda var vi ikke helt ferdige. Hvorfor er vi ikke ferdige enda? Og hva skjer når vi utvikler oss enda mer, fordi vi alltid vil ha mer?

Nyhus, Kaia Dahle. 2018. Verden sa ja. Cappelen Damm

Charles Darwins Om artenes opprinnelse

Visste du at alt liv på jorda er i slekt med hverandre? Eller at alle dyr har utvikla seg over millioner av år? Og er det egentlig sant at mennesker stammer fra apene? Alt dette vet vi på grunn av en forsker som het Charles Darwin. Han reiste rundt i verden for å studere dyr, og skrev ned oppdagelsene sine i boka Artenes opprinnelse. Boka gjorde Darwin til en av de viktigste forskerne i menneskenes historie. Men selv om boka har vært så viktig for oss, er den ganske vanskelig å forstå. Iallfall hvis du ikke er hverken voksen eller forsker. Heldigvis er Sabina Radeva også forsker – og skikkelig flink til å tegne! – og hun har gjenfortalt Artenes opprinnelse og historien om Charles Darwin i denne boka, der du får møte kjempeskilpadder, dyr som ligner på drager, og finne ut om mennesker og aper egentlig er i slekt.

Radeva, Sabina. 2019. Charles Darwins Om artenes opprinnelse. Oversatt av Tor Holm. Aschehoug.

Den store boken om bier

Hvor mye vet du egentlig om bier? Du vet sikkert at de lager søt honning, og at det svir når de stikker. Men visste du at bier har levd på jorda mye lenger enn menneskene, og at det faktisk surret bier rundt i lufta samtidig som dinosaurene levde? Eller at Aleksander den Store ble lagt i en kjempestor honningkrukke da han døde, for at liket hans skulle bevares? Eller at det er bier som sprer pollen som lager frukt og blomster til oss, og uten dem hadde et eple på butikken kosta veldig mange penger? Og selv om bier har levd lenge og sett litt av hvert, har de det ikke så bra i dag. Klimaendringene truer både bier og pollinering, men de kan faktisk trives – til og med i byene, hvis vi hjelper dem litt!

Socha, Piotr. 2018. Den store boken om bier. Tekst av Wojciech Grajkowski. Oversatt av Heidi Sævareid. Fontini forlag

En skikkelig flink liten reingjeter.

Når storesøstera går ned til familien, blir Jakob igjen helt alene på fjellet for å gjete reinflokken. Nå er det bare han og hunden igjen på vidda. Dagene går, og Jakob passer hunden og gjeter reinen mens han venter på at noen snart skal komme tilbake. Men fjellet er stort og skummelt, og snart blir han sulten, fyrstikkene er våte, og ulven på fjellet uler i nærheten. Hvorfor kommer det ikke snart noen for å hente ham?

Bientie, Anne-Grethe Leine og Meerke Laimi Thomasson Vekterli. 2018. En skikkelig flink liten reingjeter. Idut

Amulettspeilet

Hvordan ser fjellet ut når det går mot høst, og hvordan er det å gjete reinen på vidda? Og hvordan føles det å være den som blir stående aleine langs veggen mens resten danser til fest? Disse diktene bygger på samisk folketro og den samiske kulturen, men handler også om hvordan det føles å forelske seg, å miste kjærligheten, om å være ungdom eller å være et barn som blir satt ut på skogen, og hvordan det var for samiske barn som ikke fikk snakke sitt eget språk da de gikk på skolen, bare fordi den norske staten bestemte det slik.

Buljo, Karen Anne. 2019. Amulettspeilet. Davvi Girji

Insektenes hemmeligheter

Det er ikke alltid vi legger merke til insekter, selv om de er rundt oss hele tida. Med mindre de er veldig ekle eller skumle, da ser du dem kanskje med én gang? Uansett om de er ekle eller umerkelige, så er insektene veldig viktige både for mennesker og naturen, og uten dem hadde vi ikke klart oss. Og fortsatt er det ganske mye vi ikke vet om de rare, små dyrene vi er så avhengige av. Visste du for eksempel at det finnes veps som gjør marihøner til zombier, eller at bananfluer var det første dyret i verdensrommet? Eller at det er insektene som gjør at vi får frukt og grønnsaker? I denne boka får du vite noen av insektenes mange hemmeligheter.

Sverdrup-Thygeson, Anne og Nina Marie Andersen. 2019. Insektenes hemmeligheter. Kagge

Lemen – fjellets hjerte

Omtrent hvert fjerde år er det lemenår. Da kryr det av lemen på fjellet, som gnager seg gjennom bakken og plantene som vokser der. Og selv om forskerne har grubla på det lenge, er det ingen som vet hvorfor vi alltid får nye lemenår. Men vi vet at lemen er viktige. De er kanskje små, men fordi de er så mange klarer de å endre hele landskapet i fjellet med gnaginga si – faktisk så mye at herjinga fra lemenet kan sees fra satellitter i verdensrommet! Men det er ikke bare landskapet som endrer seg når det er lemenår. Det blir flere rovdyr, fordi flere lemen betyr mer mat. Og så vokser det fjellblomster der lemen har gnagd vekk uspiselige planter, slik at insektene får næring, og igjen kan bli næring til fuglene. Tenk at så små dyr kan være så viktige?

Eide, Nina E. og Inger Lise Belsvik. 2020. Lemen – fjellets hjerte. Mangschou 

Liste med bøker:

Papelina

Ein dag lyser jungelen opp i det som liknar på fyrverkeri, og Papa Gøye seier at Papelina og familien må reise vekk. Dei skal berre vere borte ei stund, seier han, men Papelina kan sjå at foreldra er triste. Papa Gøye seier at dei skal flyge til eit papegøyeslott, der dei har karneval kvar dag. Men fyrst må dei ta båt med mange andre fuglar på flukt.

Det er for langt å flyge, og mange av fuglane er altfor små til å klare reisa. Men kva slags stad er det eigentleg dei kjem fram til? Det er iallfall ikkje eit papegøyeslott, som Papa Gøye fortalde. Og det er ikkje berre Papelina som blir trist av å vere i den nye heimen som kallast for «mottak», men dei mindre fuglane også. Går det an å gjere i stand karneval på ein slik stad?

Fuglehaug, Randi og Jill Moursund. 2017. Papelina. Samlaget

Her kommer ingen forbi!

I ei bok bor det en general som vil ha det meste for seg selv. Han vil til og med ha hele høyre side av boka aleine, for der får bare han lov til å stå. Alle andre må stå på venstre side. Etter hvert blir det veldig trangt, for det kommer nye folk til fortellinga hele tida. Noen spiller til og med fotball på venstresida, selv om alle står tett i tett. Men på høyre side er det god plass og blanke ark.

Er det rettferdig at noen skal ha all plassen helt for seg selv? Og hva skjer når barna som spiller fotball skyter for hardt, og ballen spretter over på høyre side, selv om det er forbudt?

Martins, Isabel Minhòs og Bernardo P. Carvalho. 2019. Her kommer ingen forbi! Oversatt av Knut Inge Andersen. Andersens forlag

Hvorfor er jeg her?

Hvorfor er akkurat du deg? Og hvorfor bor akkurat du her? Tenk om du var et helt annet sted?

I denne boka møter du et barn som lurer på akkurat det. For det finnes jo barn helt på den andre siden av jorda også, det finnes til og med barn som må jobbe i gruver hele dagen, uten at de får se sola. Eller barn som er på flukt. Eller barn som ikke vet hvor de skal, og når de får komme hjem igjen. Og hvorfor er det sånn at akkurat de er der, og ikke du? Kanskje lurer de andre barna på akkurat det samme?

Ørbeck-Nilssen, Constance og Akin Duzakin. 2014. Hvorfor er jeg her? Magikon

(Denne boka er enklest å få tak i via biblioteket)

Sølvmånen

Ei ung jente er ute på vidda og gjeter rein, når Stallo kidnapper både jenta og reinsdyrflokken hennes Stallo tar henne med til troll-familien sin, hvor hun får valget om å bli kone til trollsønnen – eller bli spist. Kommer familien hennes til å finne henne, eller kan jenta redde seg selv?

Horndal, Sissel. 2015. Sølvmånen. ČálliidLágádus

Ishavspirater

Siri og Miki bor med pappaen sin i Blåvik, og som andre barn som bor ute i havgapet er de redd for eventyret om Hvithode. For sjørøverkapteinen Hvithode kidnapper barn og tvinger de til å jobbe i diamantgruva hans, helt til de knekker ryggen og dør. Hvithode bruker nemlig barn som om de var dyr, slik mange voksne bruker dyr og naturen som om de var ting.

Men er egentlig fortellinga om Hvithode bare et eventyr? For det sies at barn på øyene rundt Blåvik blir tatt av Hvithode, og det er ingen som tør å lete etter dem når de forsvinner. Men når Siris lillesøster Miki blir tatt av piratskuta, gjør Siri det ingen andre voksne har turt å gjøre før henne. Hun reiser ut på havet for å finne Hvithode, og få lillesøsteren hjem igjen.

Nilsson, Frida. 2017. Ishavspirater. Oversatt av Nina Aspen. Illustrert av Alexander Jansson. Aschehoug

Polarnatt

Det er isande kaldt ute, men syskena Ilias og Amira går langs med vegen i vinternatta. Dei har akkurat rømt frå asylmottaket, og må halde seg i skjul. Når nokon kjem køyrande langs vegen, grev dei seg ned i snøen. Amira frys, men mamma har sagt at ho må høyre på bror sin. Men kvifor seier han at dei må gøyme seg? Og kven er det eigentleg dei gøymer seg for?

Berg, Sunniva Elling. 2019. Polarnatt. Samlaget 

Zenobia. På flukt fra krigen

Ute på havet seiler en for liten båt, med for mange mennesker i. En av dem heter Amina, og selv om det er mange rundt henne, er hun her alene. På flukt. Rundt henne vokser bølgene seg høyere, og havet smaker salt, som de fylte vinbladene mammaen hennes pleide å lage til middag hjemme i Syria. Men hvor er mamma og pappa nå, etter at krigen brøt ut? Og hva kommer til å skje med Amina?

Dürr, Morten og Lars Hornemann. 2016. Zenobia. På flukt fra krigen. Fontini

Når kaniner blir redde

Noah har et kosedyr. Han heter Ville Kanin, og mangler en fot. Noen mennesker mangler også en fot, eller en arm eller hånd, fordi krigen har tatt dem.

Krigen bråker, og Noah kan høre smellene den lager langt borte. Da blir Ville Kanin redd, og Noah må holde hardt rundt ham. Noah blir også redd, men når mamma holder hardt rundt ham, hører han bare hjertet som banker. Men bombene kommer nærmere og nærmere, og Lille Kanin blir enda reddere. Tenk om noe fælt skjer med ham?

Svingen, Arne. 2019. Når kaniner blir redde. Cappelen Damm

Øverst på nazistenes liste

Moritz Rabinowitz var bare 14 år gammel da han reiste fra familien sin i Polen, for å jobbe på onkelen sin butikk i Bergen. Selv om det var skummelt å reise aleine, og vanskelig å lære seg et helt nytt språk og bli kjent med nye folk, kom han godt på plass i Norge. Han gjorde en god jobb i butikken, og kunne snart åpne sin helt egen klesbutikk, som snart ble til en kjede og etter hvert en hel fabrikk. Han var til og med en av de første i byen som hadde bil!

Men Moritz var også jøde, og selv om han var snill med alle og prøvde å hjelpe de som hadde det verre enn ham selv, ble han behandlet annerledes. Og ute i Europa vokste nazismen, og Hitler kom til makta i Tyskland. Og når nazistene fikk makta i Norge, var det nettopp Moritz Rabinowitz som stod øverst på lista over nordmenn de ville ta.

Vestbø, Arne. 2017. Øverst på nazistenes liste. Spartacus 

Her kommer ingen forbi!

I ei bok bor det en general som vil ha det meste for seg selv. Han vil til og med ha hele høyre side av boka aleine, for der får bare han lov til å stå. Alle andre må stå på venstre side. Etter hvert blir det veldig trangt, for det kommer nye folk til fortellinga hele tida. Noen spiller til og med fotball på venstresida, selv om alle står tett i tett. Men på høyre side er det god plass og blanke ark. Er det rettferdig at noen skal ha all plassen helt for seg selv? Og hva skjer når barna som spiller fotball skyter for hardt, og ballen spretter over på høyre side, selv om det er forbudt?

Martins, Isabel Minhòs og Bernardo P. Carvalho. 2019. Her kommer ingen forbi! Oversatt av Knut Inge Andersen. Andersens forlag

Rosas buss

Ein dag blir Ben med bestefaren sin på eit museum, for å sjå på ein buss. Ein heilt spesiell buss, som bestefar ein gong sat på da han var ung. På den tida hadde ikkje kvite og svarte menneske dei same rettane i USA, og viss ein kvit person gjekk på bussen, måtte dei svarte reise seg så han fekk sitje. Men ein gong bestefaren til Ben tok akkurat denne bussen, satt ei kvinne ved sida av han som nekta å reise seg for den kvite passasjeren som steig på. Kvinna heitte Rosa Parks, og ho reiste seg ikkje, men stod opp mot urettvisa.

Silei, Fabrizio og Maurizio A. C. Quarello. 2012. Rosas buss. Omsett av Guri Vesaas. Samlaget

Verden sa ja

En gang fantes det ikke mennesker på jorda, bare liv i havet som etter mange, mange år krabba på land. De ble til nye dyr, og de nye dyrene ble til oss, og vi ble til mennesker. Etter mange, mange år ble vi enda flere mennesker, og vi lærte oss å tenne bål, jakte på dyr og bygge byer. Da hadde vi utvikla oss lenge, men enda var vi ikke helt ferdige. Hvorfor er vi ikke ferdige enda? Og hva skjer når vi utvikler oss enda mer, fordi vi alltid vil ha mer? 

Nyhus, Kaia Dahle. 2018. Verden sa ja. Cappelen Damm 

En himmel full av skyer

Det er skyer på himmelen den dagen Henrik får vite at han har kreft og at han snart skal dø. Han vet hva han må gjøre. Han må redde verden. For når han blir borte, kommer klimaendringene til å gjøre livet verre for alle menneskene som er igjen. Og selv om alle vet at det skjer, er det liksom ingen som gjør noe. Henrik har kanskje bare ett år igjen å leve, men det er vel mulig å gjøre en forskjell, likevel?

Svingen, Arne. 2018. En himmel full av skyer. Gyldendal

Nagel

Farah, Brage og den litt merkelige Nagel må ikke bare overleve skolen, mobbere og kjipe voksne, de må også sloss mot monstrene som lever utenfor bymuren. Men hva slags monstre er det egentlig som finnes i skogene utenfor, og hvor kommer de fra? Er det menneskenes ødeleggelse som har ført til krigen mellom de ulike skapningene, og enda verre: Er det menneskenes ødeleggelser som er grunnen til at en gammel forbannelse snart kan ramme hele verden – både mennesker og monstre?

Sigbjørn Lilleeng. 2018. Nagel. Jippi

Tegneserien er første bok i en kommende serie.