Folkeretten, krigen i Ukraina og påvirkning

Del 1: Hvorfor trenger vi regler? (15 minutter)

Oppstart – Hva hvis det ikke fantes regler?

Presenter følgende situasjon:

Tenk deg at alle land kunne bestemme sine egne regler, og at et land fritt kunne angripe et annet land og ta over landområdene deres.

La elevene først tenke alene i ett minutt. Deretter snakker de sammen to og to.

Spørsmål til klassen:

1. Hva kunne skjedd hvis sterke land alltid fikk bestemme over mindre land?
2. Hvordan ville det vært for mennesker som bodde i et land som ble angrepet?
3. Hvorfor tror dere land har blitt enige om internasjonale regler?

Samle noen svar på tavla. Introduser deretter begrepet folkerett og vis denne videoen: Sofie Høgestøl sier litt om hva folkeretten er.

Kort forklaring til elevene:

Folkeretten er regler og avtaler som land skal følge i forholdet til hverandre. Reglene skal blant annet beskytte land mot ulovlige angrep og mennesker mot overgrep under krig.

Forklar kort tre sentrale regler:

• Alle land er suverene – det betyr at de bestemmer over seg selv og at alle andre land skal respektere det og landets grenser. Et land som bestemmer over seg selv og er medlem i FN kalles ofte for en suveren stat.

• Stater får ikke bruke militærmakt for å angripe og ta over andre stater.

• Stater har ansvar for å beskytte sin egen befolkning.

• Hvis stater ikke klarer eller ikke vil beskytte sin befolkning kan andre gripe inn, men bare hvis det er bestemt av FNs Sikkerhetsråd. Det er Sikkerhetsrådet som på vegne av FN og verdenssamfunnet har ansvaret for fred og sikkerhet i verden.

Likevel skjer det at stater går til krig mot hverandre. Og selv om FN ikke klarer å stoppe krigen er det da likevel en rekke andre regler som statene som kriger må følge. Disse kalles krigens folkerett, og brudd på disse kalles krigsforbrytelser. Blant disse reglene finner vi for eksempel følgende regler:

• Sivile mennesker skal beskyttes i krig.
• Sårede og krigsfanger skal behandles humant.

Presiser at det finnes bestemte unntak og mer detaljerte regler, men at elevene i første omgang skal forstå hovedprinsippene. Vis deretter denne videoen laget av Røde Kors: Om krigens folkerett – regler i krig.

Del 2: Er dette lov i krig? (20 minutter)

Del klassen inn i grupper på tre til fem elever. Hver gruppe får situasjonskortene som finnes i utprintbar versjon nederst på siden.

Elevene skal bli enige om:

• Hva skjer i situasjonen?
• Hvem kan bli skadet eller rammet?
• Er handlingen i tråd med reglene, i strid med dem eller trenger vi mer informasjon?
• Hvorfor mener dere det?

Oppsummering

Hver gruppe presenterer ett kort og forklarer vurderingen sin.

Læreren hjelper elevene med å skille mellom handlinger som klart strider mot reglene, og situasjoner der flere opplysninger er nødvendige for å vurdere lovligheten.

Avslutt med spørsmålet:

Hvorfor trenger vi regler også når et land er i krig?

Del 3: Hva har skjedd i Ukraina? (20 minutter)

Vis Ukraina på kartet. Gi en kort introduksjon:

Russland tok kontroll over og annekterte Krim-halvøya i 2014. Like etter brøt det ut militære kamper i Øst-Ukraina. Den 24. februar 2022 startet Russland en fullskala invasjon av Ukraina. Krigen har ført til store menneskelige lidelser, ødeleggelser og at mange mennesker har måttet flykte.

Forklar at Ukraina er en selvstendig stat, og at Russlands fullskalainvasjon i 2022 var et brudd på FN-paktens forbud mot bruk av makt mot andre stater.

Oppgave: Lag en tidslinje

Del elevene inn i grupper. Gi hver gruppe ett hendelseskort.

Hendelseskort 1 – 2014: Russland tar kontroll over Krim og annekterer halvøya.

Hendelseskort 2 – 24. februar 2022: Russland starter en fullskala invasjon av Ukraina.

Hendelseskort 3 – Sivile rammes: Boliger, skoler, sykehus og annen viktig infrastruktur blir skadet eller ødelagt under krigen.

Hendelseskort 4 – Mennesker på flukt: Mange ukrainere forlater hjemmene sine for å søke trygghet andre steder.

Hendelseskort 5 – Internasjonal hjelp: Andre land og internasjonale organisasjoner gir blant annet humanitær hjelp til mennesker som er rammet av krigen.

Hendelseskort 6 – FN arbeider for fred: FN arbeider blant annet med nødhjelp, diplomati og internasjonalt samarbeid, men har begrensede muligheter til å stanse krigen.

Gruppene plasserer kortene i kronologisk rekkefølge på tavla eller på et ark. Kortene som beskriver utviklinger over tid, kan plasseres som parallelle hendelser.

Be gruppene legge til én setning til sitt kort som forklarer hvorfor hendelsen er viktig.

Samtale i klassen

1. Hvilke konsekvenser har krigen for vanlige mennesker?
2. Hvorfor er det viktig å respektere landegrenser?
3. Hva kan andre land gjøre for å hjelpe?
4. Hvorfor er det vanskelig for FN å stanse en krig når et land ikke vil avslutte den?

Del 4: Kan vi stole på alt vi ser og leser? (20 minutter)

Forklar begrepene propaganda og desinformasjon med enkle ord.

• Propaganda: Informasjon som bevisst brukes for å påvirke hva mennesker tenker eller mener. Retter seg ofte mot folks følelser og fordommer.
• Desinformasjon: Falsk eller villedende informasjon som spres med hensikt om å lure eller påvirke mennesker, eller skape forvirring.

Fortell elevene at myndigheter, organisasjoner og andre aktører kan forsøke å påvirke hvordan en krig blir forstått. Derfor må vi undersøke påstander kritisk, uansett hvem som står bak dem.

Oppgave: Påstand eller fakta?

La elevene arbeide to og to. De skal diskutere påstandene og svare på følgende spørsmål:

1. Er dette en opplysning vi kan kontrollere, en mening eller en påstand som trenger dokumentasjon?
2. Hva måtte vi undersøke for å finne ut om den stemmer?
3. Hvilke kilder ville dere stolt mest på, og hvorfor?

Påstand nummer 1:

«Alle vet at den andre siden startet alt. Du trenger ikke undersøke det selv.»

Påstand nummer 2:

«En video på sosiale medier viser ødeleggelser i Ukraina. Derfor vet vi sikkert hvem som utførte angrepet.»

Påstand nummer 3:

«En politisk leder sier at landet hans må gå til krig for å beskytte mennesker. Betyr det at krigen er lovlig?»

Påstand nummer 4:

«En nyhet deles tusenvis av ganger. Da må den være sann.»

(Elevene skal ikke bare svare ja eller nei. De må begrunne svarene sine.) 

Dette undervisningsopplegget er laget i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).