Gjør en endring!

Elevene oppfordres til å identifisere en utfordring der de individuelt og/eller på gruppenivå kan gjøre en endring i en mer bærekraftig retning. Elevene kan jobbe sammen i grupper på 4 der de i fellesskap identifiserer noen utfordringer på skolen, eller i nærmiljøet som de vil bidra til å løse. Samtidig skal elevene finne en personlig utfordring som de skal jobbe med i tidsrommet som er satt av til å gjennomføre utfordringene.

En mulig tidsramme for gjennomføring er å presentere utfordringen i begynnelsen av skoleåret og så ha en oppsummering til jul eller før sommerferien. En annen tilnærming er å gjennomføre det som en 30-dagers utfordring. I ressursbanken nedenfor finnes ulike forslag til utfordringer, men elevene står fritt til å lage sine egne.

Læreren følger utviklingen gjennom den avsatte perioden og bør med jevne mellomrom ta opp status og progresjon for de ulike individuelle utfordringene, samt sette av tid til gruppearbeid underveis dersom de også jobber gruppevis.

På dette nivået blir det opp til den enkelte lærer å vurdere hvor mye tid de vil bruke av undervisningen sin på dette tverrfaglige opplegget, og i hvilken grad de ønsker å tilrettelegge for å inkludere de ulike utfordringene i den øvrige undervisningen for å oppfylle flere faglige kompetansemål, samt trekke inn perspektiver fra andre fagfelt.

På dette nivået følges endringsutfordringen på nivå 1 opp med relevant undervisning om bærekraftig utvikling, historiske endringer og annet som passer faglig til de temaene som elevene har valg, i to eller flere fag. Undervisningen skjer samordnet utfra overordnet tematikk, men gjennomføres atskilt mens elevene jobber med utfordringene sine. I en periodeplan kan man sette endring som et felles tema; I naturfag kan de lære om klima- og miljø-utfordringer. I samfunnsfag kan de lære om sosiale og økonomiske utfordringer, eller se på endringer og paradigmeskifter i historien. I samfunnskunnskap kan man vurdere de største endringene bak økonomisk vekst og økt levestandard. I norskfaget kan elevene øve på kildekritikk eller lese og skrive tekster med relevant tematikk.

To eller flere fag samarbeider om et felles prosjekt over tid, der endringsutfordringen er en av flere komponenter. Disse fagene kan for eksempel være norsk, naturfag og samfunnsfag, der de ulike fagdisiplinene blir tett sammenkoblet.  

Elevene burde da skape et produkt som har faglig innhold fra alle fagene som deltar. Dette kan være en podcast, tekst, presentasjon, skoleavis, debatt m.m. - felles for alle er at de må belyse endringen ut fra alle fag som deltar. Slik at de får med seg det faglige perspektivet fra norsk, naturfag og samfunnsfag/samfunnskunnskap som vi foreslår her.

For at elevene skal få trening i prosjektarbeid kan det være relevant at de lager prosjektskisser og prosjektrapporter underveis, gjør relevante eksperimenter og jobber ut fra en problemstilling.

Kanskje vil det være aktuelt å trekke inn noen eksterne aktører som FN-sambandet, lokalt foreningsliv, privat næringsliv eller kommunale organ for praktisk samarbeid eller kunnskapsformidling? 

Et godt eksempel på hvordan gjøre en 30-dagers utfordring spennende og interaktiv er gjennom cChallenge.

Dersom det skal gis vurdering på dette nivået bør vurderingen samordnes og gjøres av alle involverte faglærere i samråd.   

Her oppløses den ordinære fagstrukturen og alle skolefagene integreres i arbeid med det overordnede tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Her kan det være et poeng at elevene får være utforskende. Slik at de kan bruke tid på selv å identifisere ulike lokale utfordringer og endringene som må til for å finne løsninger.

En slik tilnærming til dette undervisningsopplegget må nødvendigvis tilpasses til skolens rammer. Ta gjerne stilling til følgende og vurder hvilken form som egner seg best ut fra skolens rammer:

• Hvordan skal elevene få vist kompetanse i fagene som deltar? Hva er relevant å trekke inn fra de ulike fagene av kompetansemål, kjerneelementer og metodikk?
• Ønsker man en felles oppstart og arbeidsperiode?
• Hvordan skal man jobbe? Med en intens en-to ukers prosjektperiode, eller skal det strekkes over et semester med en felles oppstart og avslutningsperiode?
• Hva skal arbeidet munne ut i? Skal det være en presentasjon eller utstilling som åpner for kreativitet?
• Hvor mye tid skal settes av til å gjennomføre? Trenger man å samarbeide med timeplanlegger om å løse opp timeplanen?
• Hvordan balansere behovet for arbeidstid i prosjektarbeidet og undervisningsøkter. Hva trenger elevene av faglig grunnlag for å jobbe med prosjektet sitt fra ulike fag?
• Skal man invitere inn en ekstern aktør med et oppdrag som kan være en utfordring elevene kan jobbe med? Eller at man henter inn noen som kan gi faglig oppdatering til elevene i oppstarten?

Nivå 4 innbyr til å ha en problemorientert og utforskende tilnærming. For å lykkes med dette, er det viktig for elevene å ha en arbeidsøkt innledningsvis for å definere tema i prosjektet. Dette kan ta utgangspunkt i kompetansemål definert for perioden, være mer i tråd med designtenkning (lenke), eller et problemområde definert av lærerne som deltar. Sistnevnte er en mulighet til å differensiere, og gi elevene en veiledet utforskning som gir dem noen strukturer og utgangspunkt. Vi anbefaler at dette gruppearbeidet munner ut i et felles produkt (som på nivå 3). Dette kan presenteres eller formes på ulikt, men burde gi rom til flere former for uttrykk.

Hva med å prøve en eller flere kjøttfrie middager i uka? Eller bytte ut kjøttpålegg med et annet alternativ?

Det er viktig for et variert kosthold å få i seg nok frukt og grønt. Kjøper du lokalt produserte varer bidrar du også til et mer bærekraftig landbruk. Det er også gøy å prøve å dyrke frem sine egne grønnsaker – enten du har plass til et lite grønnsaksbed i hagen eller kan dyrke gulrøtter og annet i potter eller små plantekasser. Bytt gjerne ut sjokolade og godteri med nøtter, frukt og bær.

Er du flink til å unngå matavfall? Hvis du ofte opplever å bli mett før du har spist alt, så ta heller mindre porsjoner og forsyn deg flere ganger. Har du rester kan du kanskje sette dem i kjøleskapet eller fryse dem ned, og spise dem senere.

Trenger vi alt som vi kjøper? Hva med å bli flinkere til å reparere det vi allerede har, bruke det lengre og avstå fra nye innkjøp som ikke er helt nødvendige?

Det blir mer og mer populært med second hand shopping. Hvorfor skal vi kjøpe nye produkter og kaste de gamle hvis vi i stedet kan selge og gi disse bort til nye eiere? Selv kan vi kjøpe og få brukte ting i stedet for å kjøpe nye. Her kan du både få ned klimaavtrykket ditt og samtidig spare penger for deg selv og familien. Det er etter hvert blitt et stort marked for gjenbruk av både klær, bøker, spill, møbler, mobiltelefoner, pc osv.

Det er viktig å spare på vannet. Klarer du være mer energieffektiv når du dusjer? Hva med å skru av vannet når du såper deg inn og så skyller deg? Eller dusje i litt kaldere vann enn du vanligvis gjør? Det vil både spare familien for strømkostnader, og bidra til klima.

Forskning sier at mye skjermtid er dårlig, hva med å bytte ut noe av skjermtiden med annen aktivitet; som å være ute, lese bok, spille brettspill osv.

Slår du av lyset på rommet ditt når du forlater det? Slår du av digitale verktøy når du ikke bruker dem? Både TV, PC, nettbrett og andre teknologiske gjenstander settes ofte i dvale-modus i stedet for å bli slått av fullstendig. Da vil de fortsatt trekke litt strøm. Hvordan kan du bidra til å bruke mindre strøm enn du gjør i dag?

Er det mulig for deg og familien din bruke de kollektive transportmulighetene der du bor i stedet for bil?

Hvis det ikke er for lang skolevei kan du kanskje begynne å gå eller sykle i stedet for å ta buss eller bli kjørt til skolen? Ikke bare er det et utslippsfritt alternativ, men det kan også være god trening.

Gå en tur, ta en joggetur, gjør styrketrening eller gå ut og spill fotball med vennene dine. Det er viktig for en god helse å holde seg i god form. Sunn, fysisk aktivitet i ung alder legger grunnlaget for god helse senere i livet.

Hva med å ta en liten rydderunde i nærmiljøet ditt med jevne mellomrom? Mange har begynt å ta med seg en liten søppelpose i lomma når de går tur, også plukker de med seg søppel de finner på veien og i grøftekanten underveis, og tømmer det i søppelkasse på veien eller tar det med hjem og kaster det der.

Det er mange organisasjoner som jobber for mer bærekraftige samfunn. Noen jobber mest for klima og miljø, andre jobber mer for sosiale og økonomiske forhold. Noen av organisasjonene kan du støtte som passivt medlem, men mange har også stort behov for frivillig hjelp og innsats. Frivillig arbeid er en fin måte å gjøre noe samfunnsnyttig, samtidig som det kan være en sosial arena for å få nye venner og nettverk.

I dagens samfunn er det mange som er ensomme, både unge og eldre. Hva med å bli flinkere til å besøke eldre slektninger? Det er også mulig å registrere seg som besøksvenn, for eksempel hos Røde Kors.

Hva med å se en ny video hver dag om bærekraftig utvikling? Eller lese artikler om bærekraftig klima og miljø, sosiale forhold og økonomi? Kunnskapen du får kan du dele med venner, familie og på skolen, eller dele på sosiale medier. På www.fn.no kan du lese mye om bærekraftsmålene og globale utfordringer, men det finnes mye informasjon der ute både på norsk og andre språk. Husk å være kildekritisk!