Undervisningsoppgaver til Grønn superdag

Sist oppdatert: 07.05.2026

Opplegget kan brukes på ulike trinn og tilpasses alder og gruppestørrelse. Velg de oppgavene som passer best for dere. Hovedmålet er at elevene skal få være kreative, reflektere og oppdage hva de kan gjøre for klimaet.

Foto: iStock/pcess609
Fag: Geografi, KRLE, naturfag, norsk, religion og etikk, samfunnsfag, samfunnsgeografi, samfunnskunnskap
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap
Klassetrinn: Bhg, 1.-7. trinn, 8.-10. trinn og VGS
Tema: Fattigdom, bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål, klima og miljø
Tidsbruk: Varierende

Lærerveiledning – Grønn superdag

Denne lærerveiledningen er laget for å støtte lærere og barnehagepersonale i arbeidet med «Grønn superdag». Oppgavene er fleksible og kan tilpasses alder, fagområde og tid. Målet er at barna skal forstå at alle kan bidra, og at klimahandling er både mulig, meningsfullt og gøy.

Mål for økten

  • Elevene skal bli kjent med enkle sammenhenger rundt klima og miljø.
  • Elevene skal oppleve at deres handlinger har betydning.
  • Elevene skal få bruke kreativitet, fantasi og problemløsing.
  • Elevene skal få snakke om og prøve ut konkrete klimahandlinger.

Før dere starter:

1. Se presentasjonen «Grønn superdag» (video kommer)

Sørg for at alle har sett videoen eller fått en muntlig gjennomgang av temaene:

– klimaendringer
– matproduksjon
– klimahandlinger i hverdagen

2. Samtale i plenum (5–10 min)

Still noen enkle spørsmål:

  • Hva husker dere fra presentasjonen?
  • Hva betyr det å være en grønn superhelt?
  • Hvilke ting gjør du allerede for å ta vare på jorda?

Dette gir en felles forståelse før dere går i gang med oppgavene.

Veiledning til oppgavene:

Anbefalt tid: 10–15 min

Alder: 1.–7. trinn (enkelt å tilpasse), barnehage med støtte
Mål: Bruke faglig kunnskap aktivt og trene på kritisk tenkning.

Lærerens rolle:

  • Gi noen eksempler på fleip og fakta for å hjelpe med i gang.
  • Oppmuntre til bruk av fantasien, men be elevene tenke: “Kan dette være sant?”
  • Vandre rundt og støtt grupper som trenger ideer.

Tips for yngre elever/barnehage:
La barna trekke ferdige kort du har laget (fleip/fakta-kort), eller lag kortene sammen i samlingsstund.

Anbefalt tid: 20–40 min
Alder: alle trinn
Mål: Styrke refleksjon, skape framtidshåp og aktivere elevenes fantasi.

Lærerens rolle:

  • Les opp hjelpespørsmålene og vis gjerne noen inspirerende bilder av natur eller framtidsbyer.
  • Minn elevene om: “Hvordan kan det se ut når mennesker tar godt vare på jorda?”
  • Del gjerne resultatene i klassen eller lag en utstilling.

Tips:
Denne oppgaven egner seg også godt som skriveøkt i norsk eller som kunst & håndverk-oppgave.

Anbefalt tid: 15–20 min
Alder: 2.–7. trinn
Mål: Utvikle konkrete forslag og skape eierskap til miljøarbeid på skolen.

Lærerens rolle:

  • Del klassen inn i grupper på 3.
  • Be dem diskutere: Hva kan vi faktisk få til her på skolen?
  • Minn dem på at tiltakene skal være realistiske og gjennomførbare.
  • Etterpå presenterer gruppene for hverandre.

Mulige forslag:

  • Lysvakter
  • “Gå eller sykle” til skolen
  • Reparasjonshjørne
  • Byttebord
  • Plastfri skoleuke

Tips:
La klassen stemme frem 1–3 tiltak dere faktisk skal gjøre!

Anbefalt tid: 20–30 min
Alder: alle trinn (enkel for barnehage)
Mål: Forstå verdien av gjenbruk og reparasjon.

Lærerens rolle:

  • Snakk kort om hvorfor reparasjon er bra: “Bruk det vi har – så varer det lenger.”
  • La elevene gå på “skattejakt” i klasserommet: Er det noe som kan fikses?
  • La gjerne en voksen hjelpe med små reparasjoner.

Tips:
Kan be elevene ta med noe hjemmefra.

Dette kan bli starten på en fast reparasjonsstasjon på skolen.

Anbefalt tid: 30–60 min
Alder: 3.–7. trinn
Mål: Lære om matsvinn og formidle et budskap videre til andre.

Lærerens rolle:

  • Snakk først kort om hva matsvinn er.
  • La gruppene velge hvordan de vil lage en kampanje:
    – plakat
    – videosnutt
    – slagord
    – miniforedrag
  • Hjelp dem å velge et tydelig budskap, f.eks.:
    “Spis opp – ikke kast!”
    “Redd maten!”

Tips:
La grupper vise frem kampanjen sin for andre klasser.

Anbefalt tid: 15–30 min
Alder: alle trinn
Mål: Oppleve direkte klimahandling og se synlige resultater.

Lærerens rolle:

  • Snakk kort om sikkerhet: ikke ta på glass, sprøyter eller farlige ting.
  • Del ut hansker, poser og eventuelt refleksvester.
  • Sorter søppelet etterpå eller besøk avfallsstasjon hvis mulig.

Tips:
Ta et før/etter-bilde av området – dette gir stolthet og mestring!

Etterarbeid – Forslag

  • Lag en «superheltvegg» med elevtegninger eller historier fra oppgave 2. 
  • Oppsummer tiltak fra oppgave 3 og heng dem opp i klasserommet.
  • Lag en klasseavtale: «Dette gjør VI for å hjelpe jorda.»
  • Snakk om hvordan elevene har følt at de har bidratt.

Generelle pedagogiske tips

  • Hold fokus på håp, mestring og små handlinger, ikke skyld eller skam.
  • Gi barna valg, så oppleves oppgavene som motiverende.
  • Bruk mye muntlig støtte og visuelle eksempler.
  • Feire små handlinger – det gjør en stor forskjell for barna!
#GRØNNSUPERDAG er norske skoler og barnehagers feiring av verdens miljødag, og en nasjonal markering av barn og unges engasjement for miljø og klima. Foto: iStock/FG Trade Latin

Kompetansemål etter 7. trinn

Naturfag

  • gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

KRLE

  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
  • utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer

Norsk

  • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål
  • presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Samfunnsfag

  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra

Kompetansemål etter 10. trinn

Norsk

  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

Naturfag

  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt

KRLE

  • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Samfunnsfag

  • Beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

Kompetansemål VGS

Geografi

Kjerneelementer: Berekraftig utvikling og globalisering

Kompetansemål etter Vg1/Vg2:

  • reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv
  • utforske kva endringar i klimaet har å seie for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt
  • utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur

Naturfag

Kjerneelementer: Jorda og livet på jorda.

Kompetansemål etter Vg1/Vg2:

  • gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold

Religion og etikk

Kjerneelementer: Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar og Kunne ta andres perspektiv

Kompetansemål etter Vg3:

  • drøfte menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling

Samfunnsgeografi

Kjerneelementer: Globalisering og bærekraftig utvikling, Planlegging og ressursforvaltning, Befolkning og geografisk mobilitet

Kompetansemål etter Vg1/Vg2:

  • finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
  • gjøre rede for sammenhengen mellom ressurser, lokalisering av økonomisk aktivitet, globalisering og bærekraftig utvikling, og drøfte årsaker og konsekvenser av dette på ulike geografiske nivåer
  • reflektere over hva sted og stedsidentitet er, og hvordan disse kan endre seg over tid
  • drøfte ulike konsekvenser av samfunnsutviklingen og utforske og vurdere tiltak for å håndtere ulike framtidsutfordringer

Samfunnskunnskap

Kjerneelementer: Undring og utforsking, Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking, Medborgarskap og berekraftig utvikling

Kompetansemål etter Vg1/Vg2:

  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger? Ta gjerne kontakt!

Madeleine Hesstvedt Solstad

Rådgiver (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet)

madeleine.solstad@fn.no

+47 984 58 337

Mål: Bli kjent med klimafakta på en morsom måte

  1. Lag tre egne påstander om klima, dyr, mennesker eller jorda
    1. To kan være fleip, én kan være fakta- eller motsatt

  2. Gå sammen i par og test hverandre:
    1. Les opp en påstand
    2. Den andre gjetter om det er fleip eller fakta
    3. Bytt på å lese påstander for hverandre

Mål: Forestille seg en god framtid og utvikle kreativitet.

Oppdrag: Tenk deg at du er voksen. Hvordan ser byen din ut hvis alle har tatt godt vare på jorda?

Du kan enten lage en tegning eller skrive en liten historie

Hjelpespørsmål:

  • Hvordan ser naturen ut?
  • Hvilke dyr finnes?
  • Hva slags vær har dere?
  • Er luften ren?
  • Hvordan ser vannet ut?
  • Hva gjør menneskene for å ta vare på jorda?

Mål: Tenke praktisk på hva man kan gjøre lokalt.

  1. Jobb i grupper på tre.
  2. Snakk sammen om: Hvilke klimahandlinger kan vi gjøre på skolen?
  3. Velg tre konkrete ting dere ønsker å gjøre
  4. Presenter forslagene for resten av klassen

Eksempler:

  • Sortere avfall bedre
  • Slå av lys når man går ut av rommet
  • Ha byttedager på skolen: leker, klær, sportsutstyr
  • Gå eller sykle sammen til skolen

Mål: Lære om gjenbruk og reparasjon i stedet for å kaste

Oppdrag: Finn en gjenstand som er ødelagt hjemme eller på skolen.

Undersøk:

  • Kan den repareres?
  • Hva trengs for å fikse den?
  • Hvem kan hjelpe?

Dette kan være alt fra en løs glidelås til en leke som mangler et hjul.

Tips: Kanskje dere kan lage en liten «Reparasjonsstasjon» på skolen?

Mål: Forstå hva matsvinn er og hvorfor det er et problem.

Lan en liten kampanje på skolen om hvorfor det er lurt å:

  • spise opp maten i matpakken
  • ikke kjøpe eller lage mer mat enn man faktisk spiser
  • bruke rester

Dere kan velge mellom:

  • Lage plakater
  • Lage en kort presentasjon for andre klasser
  • Filminnslag (kort video)
  • Lage slagord som «Spis opp, ikke kast!» eller «Redd maten!»

Mål: Se direkte resultater av egen innsats

Gå ut i nærmiljøet og plukk søppel sammen.

Sorter søppelet etterpå (plast, papir, metall, rest)

Tilleggsmulighet:
Kontakt den lokale avfallsstasjonen for å høre om dere kan komme på besøk eller levere søppel der.