Målet handler om at alle mennesker skal ha tilgang på næringsrik og bærekraftig mat hele året, og at ingen skal sulte. Det å få i seg nok mat til å leve et godt liv er en menneskerettighet. Likevel er det mange som sulter i verden. Etter tiår med nedgang, stiger nå tallene for antall mennesker som sulter.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 2.1)
Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året
-
Delmål 2.2)
Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer
-
Delmål 2.3)
Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket
-
Delmål 2.4)
Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet
-
Delmål 2.5)
Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter, husdyr og beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantesamlinger nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likeverdig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet
-
Delmål 2.a)
Blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid øke investeringene i infrastruktur på landsbygda, i forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, i teknologiutvikling og i genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene
-
Delmål 2.b)
Korrigere og hindre handelsrestriksjoner og vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende effekt, i samsvar med mandatet for Doha-runden
-
Delmål 2.c)
Vedta tiltak for å sikre at råvare- og derivatmarkedene for matvarer er velfungerende og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene
For at alle skal kunne spise seg mette, må vi fordele ressursene mer rettferdig og ta bedre vare på maten vi produserer. Dette kan blant annet gjøres ved å kaste mindre mat, sikre at maten kommer frem til de som trenger den, produsere mer bærekraftig og lokalt, samt utnytte ressursene våre i jordbruk, skog og fiske på en bedre måte.
Hvordan ligger verden an?
Sult og underernæring
Verden er ikke i rute til å nå målet om å utrydde sult innen 2030. Tallene går feil vei. I 2023 led 733 millioner mennesker av sult, og 2,33 milliarder opplevde moderat til alvorlig matusikkerhet. Haiti, Mali, Palestina, Sør-Sudan og Sudan er særlig hardt rammet.
(Kilde: The Sustainable Development Goals Report 2024 / WFP Document)
Barn er spesielt sårbare. Sult og underernæring kan føre til at de ikke utvikler seg fysisk og mentalt som de skal, får dårligere immunforsvar og risikerer å kunne dø av vanlige barnesykdommer (Kilde: WHO 2023).
Rundt 22 prosent av alle barn i verden under fem år, var kronisk underernærte i 2022. Det vil si ca. 148 millioner barn. De fleste bor i land i Sentral- og Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara. Om dagens trender fortsetter, vil 1 av 5 barn få problemer med å vokse og utvikle seg som normalt i 2030.
(Kilde: The Sustainable Development Goals Report 2024)
Hva er sult? Urix forklarer.
(NB: filmen er sju år gammel)
Overvekt
Overvekt og fedme er et av de største helseproblemene i verden. Rundt 37 millioner barn under fem år er overvektige. Tallet for voksne over 18 år er betydelig høyere; I 2022 var 2,5 milliarder voksne overvektige.
Overvekt og fedme er et resultat av ubalansert kosthold og/eller for lite fysisk aktivitet. Årsakene er sammensatte, men kan blant annet knyttes til miljø, psykososiale faktorer og genvarianter. I en liten undergruppe av pasienter er overvekt en konsekvens av medisiner, sykdommer, manglende muligheter for bevegelse og annet.
Overvekt gir høyere risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, høyt blodtrykk og diabetes, i tillegg til en rekke andre kroniske sykdommer og flere kreftformer.
(Kilde: The Sustainable Development Goals Report 2024 / WHO 2024: Obesity and Overweight Fact Sheet)
Matsikkerhet
Matsikkerhet er å ha tilgang til nok, trygg og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv. Nesten en av tre mennesker i verden – 2,3 milliarder mennesker – hadde ikke tilgang til sikker, næringsrik eller nok mat i 2023.
Matsikkerhet er også en måte å måle en husholdnings evne til å takle fremtidige avbrudd i mattilgangen. Matsikkerhet handler både om hvor mye mat som er tilgjengelig i et samfunn og i hvilken grad mennesker har tilgang til den. En husholdning har matsikkerhet dersom ingen går sultne eller lever i frykt for kronisk sult.
I 2022 opplevde nesten 60 prosent av landene i verden en økning i matvarepriser, mye på grunn av krigen i Ukraina. Dette skapte store utfordringer for mange mennesker, spesielt i lavinntektsland med lavere matsikkerhet. Ukraina produserer vanligvis mye mat – særlig korn – som blir solgt til land som er avhengige av importert mat. Krigen har også ført til at prisen for fossilt drivstoff har økt, noe som igjen driver matprisene oppover. I landbruket og transportsektoren brukes fossilt brennstoff til blant annet lastebiler og båter som frakter mat.
I tillegg til dette er klimaendringer, naturkatastrofer, ulikhet, dårlige systemer for lagring av mat og koronapandemien blant hovedårsakene til sult og dårlig matsikkerhet.
(Kilde: The Sustainable Development Goals Report 2024 / The State of Food Security and Nutrition 2024)
Se statistikk for underernæring her.
Hva kan verden gjøre?
Det produseres nok mat til å sørge for at hele verdens befolkning kan leve et sunt og produktivt liv. Et hovedproblem er at maten er urettferdig fordelt. For at alle skal få spise seg mette, må vi spise mer bærekraftig, fordele ressursene mer rettferdig og ta bedre vare på maten vi produserer. I dag kastes en tredjedel av all mat som produseres. Les mer i Food Waste Index Report 2024
Løsningene på sultproblemet er i stor grad politiske:
- Å stanse konflikter og kriger er viktig for å sikre folk mat. I konfliktsituasjoner er det mindre tilgang på mat og matjord blir ofte ødelagt. Krig og konflikt påvirker den økonomiske situasjonen i et land, og muligheten til å importere mat til en pris folk har råd til å betale.
- Vi må bremse klimaendringene fordi de gjør det vanskeligere å drive jordbruk. Ekstremvær og endringer i nedbør og temperatur påvirker avlingene og fører til at flere mennesker opplever redusert matsikkerhet.
- Vi må investere i teknologi og kunnskap i landbruk i fattige land. De fleste av verdens fattige bor på landsbygda, har lite avansert teknologi og er avhengige av landbruk som sitt levebrød. Bedre teknologi kan gi bøndene bedre avlinger, og gjøre landbruket mer rustet mot effektene av klimaendringer.
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har utryddet sult, og matsikkerheten er generelt god ifølge regjeringen. Norge har fiskerier, beitemark og kulturlandskap som brukes i matproduksjon. Vi har nasjonale mål som skal sikre at disse områdene brukes til å produsere mat for befolkningen.
Hva gjør Norge ikke så bra?
Her til lands er det overvekt, fedme, usunt kosthold, feilernæring blant eldre og matsvinn som utgjør de største utfordringene. Omtrent 15-20 prosent av barn i Norge har overvekt. Nordmenn spiser også mye kjøtt, og kjøttproduksjon krever mye energi. Dersom vi dyrket mer frukt og grønnsaker i Norge – som krever mindre land og energi – ville vi også kunne produsert og spist mer bærekraftig mat.
Klimaendringer og miljøproblemer utfordrer matproduksjonen i Norge, og det er viktig å ta vare på jordsmonnet.
Hva gjør Norge internasjonalt?
Internasjonalt støtter Norge mange prosjekter som bidrar til matsikkerhet for fattige. Norge var den 8. største bidragsyteren til Verdens matvareprogram i 2023. Å utrydde sult er en viktig utenrikspolitisk prioritering for regjeringen. For å støtte opp om global matsikkerhet bidrar Norge også med et frøhvelv på Svalbard der vi lagrer frøene til over en million planter fra hele verden.
Kilder: WFP 2023 / Oppfølging av berekraftsmåla i Noreg (regjeringen.no)
Det er Landbruks- og matdepartementet som har ansvar for dette arbeidet.
Lær mer om hva regjeringen sier Norge skal gjøre for å oppnå bærekraftsmål 2, utrydde sult.
Hva kan du gjøre?
Kast mindre mat
Du kan bidra til å redusere matsvinn ved å planlegge innkjøpene, slik at du ikke kjøper noe du ikke trenger. Se deg heller ikke blind på datomerking. Se, lukt og smak på mat og drikke som har gått ut på dato før du kaster den. «Best før» betyr ikke dårlig etter.
Spis bærekraftig
Klimaendringer, forbruk og matsikkerhet henger sammen. Ved å velge lokal, sesongbasert mat forbruker vi færre ressurser. Kjøtt- og melkeproduksjon krever mye areal og vann, mens belgvekster og korn er mer bærekraftige alternativer. Endringer i matsystemene er avgjørende for global matsikkerhet.
Helsedirektoratets nye kostråd for 2024 anbefaler at vi velger mest mat fra planteriket, altså frukt/grønt, fullkorn, bønner og nøtter, og at vi spiser minst mulig bearbeidet kjøtt. I tillegg til å være mer bærekraftig, har dette mange helsefordeler.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!
Ressurser
For spørsmål om bærekraftsmålene, ta kontakt med:
Nicholas Wilkinson
Seniorrådgiver politikk og bærekraftsmålene
nicholas.wilkinson@fn.no+47 915 42 044
