Norge og FN

FN er viktig for Norge

Opp gjennom historien har det vært vanskelig for små land å hevde sin rett i internasjonal politikk. Mektige land med stor økonomi og militære ressurser har hatt større muligheter til å få viljen sin ved bruk av makt. En verden med internasjonale lover og regler (folkerett) er derfor spesielt viktig for små land.

Et relativt lite land som Norge har derfor vært opptatt av å støtte FN og folkeretten i sin utenrikspolitikk. Havretten er et eksempel på regler som har gjort og gjør FN viktig for Norge. Havretten gir Norge rett på havområder som ellers hadde vært vanskelig for Norge å sikre råderett over.

Norge har helt siden FNs opprettelse i 1945 vært en stor bidragsyter til FN. Det har vært et viktig bidrag til en verdensorden basert på folkerett, fredelig konfliktløsning og internasjonalt samarbeid. Samtidig har den norske FN-politikken også handlet om å bygge et positivt bilde av Norge som en fredsnasjon.

Norges bidrag til FN

Norge er en stor finansiell bidragsyter til FN. Norge bistår samtidig med soldater til FN-operasjoner. Det er også en rekke nordmenn som har eller har hatt jobb i FN.

Norges økonomiske bidrag til FN

Norge har i mange år vært den største bidragsyteren til FN per innbygger. I tillegg er Norge en av de bidragsyterne som frivillig gir mest til FNs organisasjoner, fond og programmer.

Norge gir økonomisk støtte på flere felt. For eksempel var Norge i 2017 den sjette største bidragsyteren i verden til FNs operasjonelle aktiviteter for utvikling. Og i perioden 2015-2018 bidro Norge med 1,6 milliarder kroner til FNs grønne klimafond, som gjorde Norge til klimafondets tredje største bidragsyter.

Det kan være vanskelig å få et godt bilde av Norges bidrag til FN fordi noe gis fast som såkalte kjernebidrag (som ikke er øremerkede) mens andre bidrag er frivillige og varierer i størrelse og formål. I tillegg er ikke FN kun én organisasjon med ett budsjett. FN har mange forskjellige organisasjoner som Norge gir penger til, slik som FNs barnefond (UNICEF) og FNs utviklingsfond (UNDP).

Norges militære bidrag til FN

Fredsbevarende soldater med lyseblå hjelmer er ett av virkemidlene FN bruker for å skape eller bevare fred. FN er avhengig av at medlemslandene frivillig stiller opp med soldater til FN-styrkene.

I 1949 ble fem norske militæroffiserer sendt til Kashmir for å overvåke opprettholdelsen av våpenhvilen mellom India og Pakistan. Dette var Norges første fredsbevarende innsats på vegne av FN.

Siden den gang har over 40 000 nordmenn deltatt i 25 fredsoperasjoner i FN-regi. Det største norske innsatsområdet har uten tvil vært i Midtøsten, særlig i FN-styrken UNIFIL i Libanon.

Det er en politisk diskusjon i Norge om hvor mye Norge skal bidra med i FN-operasjoner. Da blir Norges militære FN-bidrag ofte satt opp mot andre internasjonale militære oppdrag Norge deltar i. I mars 2018 hadde Norge rundt 270 personer i 13 ulike internasjonale operasjoner, ifølge Forsvaret. Disse fordeler seg på omkring 40 personer i FN-tjeneste, oppunder 100 i tjeneste for NATO, og ca. 130 i koalisjonen som er i Irak i krigen mot Den islamske staten (IS).

Norges politikk i FN

Norge er engasjert i mange temaer og saker gjennom FN – alt fra humanitær bistand, menneskerettigheter og fredsarbeid, til global helse og bærekraftig utvikling.

Kvinners rettigheter er et eksempel på et spesifikt tema som Norge jobber mye med. Det dreier seg om å øke kvinneandelen i internasjonale operasjoner, styrke kvinners deltagelse i beslutningsprosesser, og å sette en stopper for seksualisert vold i konflikter. Norge har fått ros av FN for å ha en mye høyere kvinneandel blant norsk politipersonell i FN-operasjoner enn andre land.

Mye av Norges klimapolitikk har foregått gjennom FN. Ett av Norges store klimatiltak har vært å gi flere milliarder kroner for å forhindre avskoging i utviklingsland. Denne regnskogsatsingen har foregått gjennom FNs REDD+-program, som er en oppfølging av FNs klimakonvensjon. Norge har også vært en aktiv pådriver for Paris-avtalen, som er en internasjonal avtale for å begrense global oppvarming, og mener at FN spiller en sentral rolle i oppfølgingen av avtalen. Norge er samtidig er stor bidragsyter til FNs klimapanel (IPCC), som legger det vitenskapelige grunnlaget for å forstå klimaendringene og dens konsekvenser.

Norge har jobbet med å få FNs bærekraftsmål vedtatt i FN, og FNs generalsekretær ga daværende statsminister Erna Solberg en pådriverrolle i dette arbeidet. Regjeringen har bestemt at bærekraftsmålene er hovedsporet Norge og verden bør følge i møte med de store globale utfordringene vi står overfor.

Norges FN-delegasjoner

Hva Norge skal mene i FN utformes av Det norske utenriksdepartementet, på instruksjon fra Regjeringen og Stortinget. Utenriksdepartementet (UD) har en egen FN-seksjon som arbeider med FN-spørsmålene og Norges rolle i FN. Det arbeidet skjer både i Norge og gjennom UDs representanter i utlandet.

Spesielt viktig er Norges FN-delegasjoner i New York og Genève, der de fleste og viktigste FN-organene og FNs underorganisasjoner holder til. Norges FN-ambassadør til New York heter Merete Brattested, og Norges FN-ambassadør til Genève heter Tormod Cappelen Endresen.

Kilder

Aftenposten, NRK, Regjeringen.no, Bistandsaktuelt, VG, Siste.no.

Bøker: Hallvard Kvale Svenbalrud (2012), Foundation and Ornament: The United Nations as «Cornerstone of Norwegian Foreign Policy,» 1970-2005.

Ressurser

• Norges rolle som medlem i FNs sikkerhetsråd i 2021-22
• Dette prioriterte Norge som medlem i Sikkerhetsrådet i 2021-22