FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) ble etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet har i dag 195 medlemsland.
Rapportene fra FNs klimapanel er det viktigste faglige grunnlaget om klimaendringene. De fungerer som det vitenskapelige utgangspunktet for de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon.
Klimapanelet koordinerer anerkjent forskning
Hovedoppgaven til FNs klimapanel er å gå gjennom og vurdere den mest aktuelle forskningen som er publisert om klimaendringer. Det er med andre ord ikke klimapanelet selv som driver selve forskningen – de samler og strukturerer det forskere over hele verden har kommet fram til. Dette utgis i form av rapporter.
Rapportene handler ikke bare om årsakene til og virkningene av klimaendringene. De handler også om mulige tiltak for klimatilpasning, og for reduksjon av klimagassutslipp til atmosfæren.
Alle medlemsstater kan påvirke FNs klimapanel
Alle land som er medlem av enten FN eller WMO kan delta i FNs klimapanel. Disse deltar i felles møter der avgjørelsene om klimapanelets arbeid tas, og der rapportene godkjennes. Det er medlemslandene som velger klimapanelets byrå, som står for den daglige driften.
Klimapanelets rapporter
FNs klimapanel kommer med rapporter med 5-6 års mellomrom. Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel (2021-2023) består av tre delrapporter og en synteserapport.
Disse tre delrapportene er sydd sammen til en synteserapport, som kom i mars 2023.
Den forrige hovedrapporten kom i 2013/2014.
Slik blir klimarapportene til
- Klimapanelets ledelse og sentrale forskere foreslår hovedtema og kapitler for ny rapport. Dette godkjennes av klimapanelets internasjonale råd, som består av klimabyråkrater fra medlemslandene. Klimapanelets byrå velger så ut hovedforfatterne, på bakgrunn av nominasjoner fra medlemslandene. Norges kandidater nomineres av Miljødirektoratet, på bakgrunn av forslag fra forskningsmiljøer.
- Hvert kapittel har to koordinerende hovedforfattere. De har ansvar for å samle inn informasjon, og skrive selve rapporten.
- Alle som har fått forskningen sin publisert i et vitenskapelig tidsskrift kan sende inn bidrag til rapportens førsteutkast. Bidragene må gjennom en fagfellevurdering for å kunne bli del av utkastet.
- Hovedforfatterne syr sammen et førsteutkast basert på de innsendte bidragene.
- Førsteutkastet legges ut for kommentarer. I praksis kan alle som registrerer seg, og som dokumenterer en viss kjennskap/tilknytning til klimafaget kommentere.
- Det kommer inn tusenvis av kommentarer til hvert eneste underkapittel. Både forskere, lekfolk og klimaskeptikere er blant kommentatorene.
- Ut fra kommentarene utarbeides et andreutkast, som går gjennom en ny runde med kommentarer, svar og revisjon.
- Til slutt må rapporten godkjennes av forfatterne, og klimapanelets råd av medlemsland.
FNs klimapanel og Norge
Flere norske forskere sitter i Klimapanelet. Og det er Miljødirektoratet som har ansvar for å koordinere arbeidet i Norge.
Se Miljødirektoratets film om FNs klimapanel:
Lær mer
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
