FNs klimapanel – eller IPCC som på engelsk står for Intergovernmental Panel on Climate Change – ble etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet har i dag 195 medlemsland.
Rapportene fra FNs klimapanel er et viktig faglig grunnlag for kunnskap om klimaendringene, og et viktig utgangspunkt for klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon.
Klimapanelet koordinerer anerkjent forskning
Hovedoppgaven til FNs klimapanel er å gå gjennom og vurdere den mest aktuelle forskningen som er publisert om klimaendringer. Det er med andre ord ikke klimapanelet selv som driver selve forskningen – de samler og strukturerer det forskere over hele verden har kommet fram til. Dette utgis i form av rapporter.
Rapportene handler ikke bare om årsakene til og konsekvensene av klimaendringene. De handler også om mulige tiltak for klimatilpasning, og for å redusere klimagassutslipp til atmosfæren.
Alle medlemsstater kan påvirke FNs klimapanel
Alle land som er medlem av enten FN eller WMO kan delta i FNs klimapanel. Disse deltar i felles møter der avgjørelsene om klimapanelets arbeid tas, og der rapportene godkjennes.
Det er medlemslandene som velger klimapanelets byrå. Byrået gir faglig og strategisk veiledning og tar beslutninger innenfor sitt mandat. Den daglige administrative driften ivaretas av sekretariatet.
Klimapanelets rapporter
FNs klimapanel publiserer omfattende hovedrapporter omtrent hvert femte til sjuende år. Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel (2021-2023) bestod av tre delrapporter og en synteserapport.
Disse tre delrapportene er sydd sammen til en synteserapport, som kom i mars 2023.
IPCC er nå inne i sin sjuende vurderingssyklus, som startet i 2023. Den sjuende hovedrapporten skal også bestå av tre delrapporter og en synteserapport. Synteserapporten skal etter planen publiseres innen utgangen av 2029.
Slik blir klimarapportene til
- Eksperter foreslår hovedtemaer og kapitler for den nye rapporten. Representanter for medlemslandene i IPCCs plenum beslutter deretter rapportens omfang, disposisjon og arbeidsplan. Klimapanelets byrå velger så ut hovedforfatterne på bakgrunn av nominasjoner fra medlemslandene. Norges kandidater nomineres av Miljødirektoratet på bakgrunn av forslag fra forskningsmiljøer.
- Hvert kapittel har to koordinerende hovedforfattere. De har ansvar for å samle inn informasjon og å skrive selve rapporten.
- Forfatterne skal vurdere relevant vitenskapelig litteratur. Eksperter kan bidra med kommentarer og relevant forskning.
- Hovedforfatterne sammenstiller et førsteutkast basert på den relevante vitenskapelige litteraturen.
- Førsteutkastet legges ut for ekspertvurdering. Eksperter kan registrere seg som fagfellevurderere og må kunne dokumentere relevant kompetanse.
- Det kommer inn tusenvis av kommentarer fra forskere og andre eksperter.
- Ut fra kommentarene utarbeides et andreutkast, som går gjennom en ny runde med kommentarer, svar og revisjon.
- Til slutt godkjenner/vedtar medlemslandenes representanter i plenum de relevante delene av rapportene, særlig sammendragene for beslutningstakere, mens forfatterne har ansvar for det vitenskapelige innholdet.
FNs klimapanel og Norge
Miljødirektoratet er Norges nasjonale kontaktpunkt, representerer Norge på IPCCs plenumsmøter, nominerer norske forfattere og koordinerer norske kommentarer til rapportutkast. Flere norske forskere sitter i Klimapanelet.
Se Miljødirektoratets film om FNs klimapanel:
Lær mer
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
