Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 10. November 2025
I år samles verdensledere i Belém, Brasil, til det 30. klimatoppmøtet under FNs klimakonvensjon – COP30. Møtet, som holdes fra 10. til 21. november (og trolig litt lengre) åpner mot en dyster bakgrunn.
Vitenskapen er tydelig: 2025 ligger an til å bli blant de varmeste årene noensinne, og kloden er i ferd med å passere 1,5-gradersgrensen som er fastsatt i Parisavtalen. Selv om det er mulig med en snuoperasjon og sikre at vi holder oss under 1,5 grader innen slutten av århundret, er det ikke slik at en midlertidig overskridelse ikke vil få konsekvenser. Heller motsatt.
Tap av is, stigende havnivå, og ekstremvær som rammer matsikkerhet og økonomi – som igjen fører til mer sult, flere tvunget på flukt, mer tap, spesielt for dem som har gjort minst for å forårsake krisen – er noe av det vi trolig kan forvente. Uten hastegrep kan temperaturen stige med 2,3–2,8 grader innen år 2100, advarer forskerne – et scenario som vil gjøre store deler av kloden ubeboelig. For å holde oppvarmingen under 1,5 °C må de globale utslippene minskes med 60 prosent innen 2030.
Verdens oppgave under årets COP kan derfor ikke vært tydeligere: Å omsette løfter til handling og bli enige om strengere planer for å redusere klimagassutslippene. Etter flere tiår med løfter og toppmøter fra Kyoto til Sharm el-Sheikh fortsetter temperaturstokken til planeten å øke, og presset på regjeringer og store bedrifter om å handle – ikke bare snakke – har aldri vært større. For første gang anerkjenner et klimatoppmøte at man hittil ikke har klart å forhindre global oppvarming.
Gjennomføring og mer finansiering er (igjen) indikatorer for suksess. Og nå haster det virkelig.
1. På tide å skifte gir og gi «full gass»
De neste ukene skal delegater fra (nesten) alle verdens land gjennomgå nasjonale klimaplaner, presse på for 1,3 billioner dollar i årlig klimafinansiering, vedta nye tiltak for å hjelpe landene med å tilpasse seg og fremme en rettferdig overgang til «renere» økonomier.
Her er det mye på spill. Derfor har årets møte som mål å skifte gir og trykke (hardt) på gassen.
COP30 er blitt omtalt som et vendepunkt – et sannhetens øyeblikk og en test av global solidaritet, en sårt trengt solidaritet i nokså mørke tider.
FN-sjef António Guterres åpnet World Leaders Climate Action Summit i Belém som fant sted i slutten av forrige med det han selv beskrev som «et rop fra virkeligheten». Dette melder UN News.
— President Lula har kalt dette «sannhetens COP» – og jeg er helt enig. Den harde sannheten er at vi har feilet i å holde oss under 1,5 grader. Men vitenskapen sier også at vi fortsatt kan snu det, sa Guterres i sitt innlegg.
Han advarte mot konsekvensene av en midlertidig overskridelse:
— Hver tidels grad betyr mer sult, mer flukt, mer tap – spesielt for dem som har gjort minst for å forårsake krisen. Dette er moralsk svik og dødelig forsømmelse.
Samtidig gir den grønne omstillingen også grunner til håp.
— Den rene energirevolusjonen er her. Sol og vind er nå de billigste og raskest voksende energikildene i historien. Men det som fortsatt mangler, er politisk mot.
Han oppfordret verdens ledere til å gjøre COP30 til startskuddet for «et tiår med handling og gjennomføring».
2. Et toppmøte i hjertet av naturen
At COP30 arrangeres i Belém, ved inngangen til Amazonas, er både symbolsk og strategisk. Denne delen av verden fungerer både som karbonlager og som frontlinje i kampen mot klimaendringene.
Brasil ønsker å gjøre COP30 til et møtested for løsninger – der urfolksledere, forskere, bedrifter og beslutningstakere møtes for å omsette løfter til handling.
Vertskapet ønsker å vise hvordan skog, hav, matsystemer og mennesker henger sammen og trenger hverandre – og at klimaarbeid må handle like mye om rettferdighet og deltakelse som om utslippskutt.
Ifølge Ana Toni, leder for COP30s presidentskap, er årets møte skap for å bli mer inkluderende enn noen gang. Vertskapet har gitt klimatoppmøtet et symboltungt navn: Mutirão – som betyr kollektiv innsats, eller dugnad, rett og slett.
— Vi vil at forskere og studenter, ministre og ordførere, aktivister og kunstnere skal se hvor de passer inn i denne agendaen – og bli med oss i Belém. Deltakelse er makt, og alle inviteres til å være en del av denne globale dugnaden, understreker hun.
3. Finans og handling i søkelyset
I Belém handler alt om gjennomføring. Landene skal vise hvordan de vil levere på sine nasjonale klimamål – og hvordan verdenssamfunnet kan finansiere overgangen til en grønnere økonomi.
Under Brasils presidentskap vil COP30 dreie seg om en dagsorden med 30 sentrale mål, som hver drives av en «aktiveringsgruppe» med oppgave å trappe opp løsninger. Dette følger opp den såkalte Baku–Belém-veikartet, en rapport utarbeidet av presidentskap til fjorårets COP29 (som ble holdt i Baku) og COP30.
Rapporten foreslår fem hovedgrep:
- Styrke seks multilaterale klimafond
- Innføre skatt på forurensende aktiviteter
- Omgjøre statsgjeld til klimainvesteringer, et tiltak som kan frigjøre opptil 100 milliarder dollar til land i det globale sør
- Fjerne investeringsklausuler som lar selskaper saksøke stater for klimapolitikk, som har allerede kostet regjeringer 83 milliarder dollar i 349 saker
- Etablere nye mekanismer for rettferdig teknologiutveksling
Målet er å mobilisere 1,3 billioner dollar i klimafinansiering årlig innen 2035, en tredobling av dagens nivå. Dessverre må disse løftene komme fra frivillige bidrag og ikke bindende lovgivning.
4. Norge allerede på plass i Amazonas
Statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen leder den sterke norske delegasjonen til COP30.
I forkant av møtet har begge spilt en viktig rolle på Belém Climate Summit 6.–7. november – et toppmøte for statsledere arrangert av Brasil for å gi politisk tyngde før forhandlingene starter.
Norge kommer med et tydelig budskap: Verden må øke tempoet i klimaarbeidet dersom målene fra Paris skal nås.
Regjeringen prioriterer to hovedspor:
- Forsterket global handling: COP30 må anerkjenne landenes nye klimamål og holde 1,5 grader innen rekkevidde.
- Konkrete verktøy for klimatilpasning: Verden må etablere et system for å måle og følge opp fremgangen mot klimatilpasningsmålet i Parisavtalen.
— Norge vil være en tydelig stemme for høyere ambisjoner, mer handling og konkrete resultater fra møtet, sier regjeringen.
5. Hva er stoda for lands egne planer og rettferdighet?
Et annet viktig fokus i Belém er den siste runden med nasjonale klimaplaner (Nationally Determined Contributions eller NCD på engelsk) som beskriver hvordan verdens land har tenkt å redusere utslippene.
Av de 196 partene i Parisavtalen hadde bare 64 levert oppdaterte NDC-er ved utgangen av september. Under forberedende samtaler i Tyskland i juni advarte mange land om at dette ambisjonsgapet må lukkes på COP30.
Norge leverte sin plan i juni der målet er å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent i 2035 sammenlignet med 1990.
— Jeg er veldig glad for at vi i dag følger opp Norges internasjonale forpliktelser under Parisavtalen. Vi melder inn et ambisiøst klimamål for 2035. Det kan vi være stolte av, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Mange mener derimot at et land som Norge må ta grep om den «store elefanten i rommet» – olje og gass.
— Norge må tørre å ta tak i den største forurenseren vi har, nemlig olje- og gassnæringen, få plass en utfasingsplan og si nei til all ny leting. Internasjonalt må vi trappe opp samarbeidet med land som vil mer, slik som små øystater, og stå opp mot USA, som aktivt motarbeider den globale klimadugnaden, oppfordrer lederen av Verdens naturfond (WWF) Karoline Andaur i en pressemelding.
Under COP30 forventes det at land også vil godkjenne 100 globale indikatorer for å måle fremdriften i klimatilpasningen, slik at resultatene blir målbare og sammenlignbare på tvers av alle land. Dette er sårt trengt, og er noe Norge legger vekt på.
Med en planet som varmes opp raskere enn noensinne, vil mer fokus rettes også mot tilpasning. I dag har 172 land minst én tilpasningspolitikk eller -plan, selv om 36 av disse er utdaterte. De nye indikatorene skal bidra til å forme tydeligere og mer effektive politikker. Men, dette krever også mer investering. FNs miljøprogram (UNEP) advarer om at tilpasningsfinansieringen må økes tolv ganger innen 2035 for å dekke utviklingslandenes behov.
COP30 vil også fremme arbeidsprogrammet for rettferdig omstilling – som har som mål å sikre at klimatiltak ikke forsterker ulikheten. Sivilsamfunnsgrupper etterlyser en «Belém-handlingsmekanisme» for å koordinere innsatsen for rettferdig omstilling og utvide tilgangen til teknologi og finansiering for de mest sårbare landene i verden.
6. Men har COPene fått til noe?
Det er lett å bli kynisk når man tenker på fremdrift. Men, FNs klimatoppmøter, eller COPer, er fortsatt verdens ledende forum for å ta grep om klimakrisen. Beslutninger tas ved konsensus, noe som fremmer samarbeid om klimatiltak, tilpasning og finansiering.
Gjennom årene har COP-konferansene resultert i banebrytende avtaler. I 2015 satte Parisavtalen som mål å holde den globale temperaturstigningen «godt under 2-grader», samtidig som man skulle strebe etter 1,5 °C.
På COP28 i Dubai ble landene enige om å gå bort fra fossilt brensel «på en rettferdig, ordnet og likeverdig måte» og å tredoble kapasiteten for fornybar energi innen 2030.
I fjor i Baku økte COP29 det årlige klimafinansieringsmålet for land i det globale sør fra 100 milliarder dollar til 300 milliarder dollar, med et veikart for å øke det til 1,3 billioner dollar.
Samlet sett, har det juridiske rammeverket som er bygget opp over tre tiår under UNFCCC, bidratt til å avverge en forventet temperaturøkning på 4 -grader innen utgangen av dette århundret.
7. Dette skjer dag for dag – COP30s tematiske program
For første gang er hele COP-programmet bygget rundt seks handlingsområder: Energi, industri og transport – skog, hav og naturmangfold – landbruk og matsystemer – byer, infrastruktur og vann – menneskelig og sosial utvikling – og tverrgående temaer.
De tematiske dagene samler over 30 prioriterte temaer fra forskning, næringsliv og sivilsamfunn – alle knyttet til gjennomføring av Parisavtalen og verdens felles 1,5-gradersmål.
— Disse temadagene er en dristig invitasjon til verden om å samles i Belém og bidra til å forme fremtiden. Hver dag har som mål å knytte forhandlingene til virkelige konsekvenser, og tilbyr en plattform hvor gjennomføring, rettferdighet og hastverk møtes. COP30 er stedet hvor levd erfaring må omsettes til hastige klimatiltak», sier ambassadør André Corrêa do Lago, COP30s utnevnte president.
På FNs sider finner du alle arrangementene: Schedule of events - daily calendar - COP 30 | UNFCCC
Åpningsdagene handler om tilpasning og klimatåleevne. Temaene spenner fra byplanlegging og vannforvaltning til bioøkonomi, sirkulær økonomi, vitenskap, teknologi og kunstig intelligens.
Disse dagene setter scenen for hvordan byer, lokalsamfunn og regioner kan bygge robusthet mot ekstremvær.
Fokuset flyttes til helse, arbeid, utdanning, kultur, menneskerettigheter og informasjonsintegritet. Her lanseres Global Ethical Stocktake – et initiativ som kobler etikk, likestilling og moral til klimastyring. Målet: å vise at klimahandling også handler om sosial rettferdighet.
De mest tekniske dagene handler om energi, industri, transport, handel, finans og karbonmarkeder. Her skal landene diskutere hvordan verden kan tredoble fornybar energi, doble energieffektivitet og fase ut fossilt brensel – uten å etterlate arbeidere eller land i det globale sør på sidelinjen.
COP30 flytter blikket mot skog, hav og naturmangfold. Her løftes urfolk, lokale og tradisjonelle samfunn, barn, unge og små entreprenører frem som nøkkelaktører i naturbaserte løsninger. For Brasil blir dette møtets hjerte: En hyllest til Amazonas og kunnskapen som ligger i lokalsamfunnene.
Fokuset flyttes til landbruk, matsystemer, matsikkerhet, fiskeri og familiejordbruk, med vekt på kvinners rolle, likestilling, mennesker av afrikansk avstamning og bærekraftig turisme. Disse dagene vil konkretisere hvordan sosial rettferdighet, matsikkerhet og klima henger sammen i én felles global utfordring.
Den siste dagen handler om forpliktelser – fra forhandlinger til gjennomføring. Forhandlerne skal levere COP30s sluttdokument, der verdens land skal vise hvordan de vil lukke utslippsgapet, finansiere klimatiltak og sikre rettferdig overgang.
— Det holder ikke lenger å forhandle. Tiden er inne for gjennomføring, gjennomføring og gjennomføring, oppfordret FN-sjefen da startskuddet gikk for toppmøtet.