Av Kristin Flacké
Publisert: 24. januar 2021
Pandemien har ført til et år med enorme konsekvenser for skolebarn verden over. Nedstenging av skoler, universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner har tatt skolehverdagen bort fra 1,6 milliarder barn og unge i over 190 land.
Hvis barn blir utsatt for enda et år med nedstenginger, vil effekten merkes i generasjoner fremover, sier leder for FNs barnefond, Henrietta Fore i en uttalelse til UNICEF.
Hvis barn blir utsatt for enda et år med nedstenginger, vil effekten merkes i generasjoner fremover
Henrietta Fore, leder i FNs barnefond
Nedstenging fører til mer ulikhet
Nedstenging og hjemmeskole fører til større gap mellom ressurssterke og ressurssvake familier verden over. Mens mange foreldre jobber mye, og ikke har mulighet for tett oppfølging av hjemmeskole, mister andre jobben. På sikt kan det føre til at barn selv må ut i arbeid, også etter pandemien. Det fører og til økonomisk usikkerhet og frustrasjon i hjemmet.
Store konsekvenser også i Norge
En ekspertgruppe i UDIR, har gått gjennom konsekvenser av smitteverntiltak i skole og barnehager. I rapporten kommer det frem at skolenedstenging har store konsekvenser for skolebarn i Norge. Mange unge sliter med forverret psykisk helse grunnet sosial distansering og vold i hjemmet har økt i takt med nedstenging av skoler.
Fredag 22. januar, kunne vi i VG lese om elever med særskilte behov, under pandemien. Artikkelen viser til ny statistikk fra utdanningsdirektoratet. Tallene i rapporten viser at korona-skolen rammer elevene med særskilte behov hardest: Mer enn 9500 elever med krav på spesialundervisning eller tilpasset språkopplæring fikk for lite undervisning i skoleårets første måneder. Av disse fikk 5102 elever mindre spesialundervisning enn de har krav på, 4433 elever fikk for få timer med tilpasset norskopplæring.
Hvordan er det i land vi sammenligner oss med
I USA har svært mange skoler vært nedstengt siden mars 2020. USA er fra før sterkt preget av sosial ulikhet og gapet mellom fattig og rik har blitt enda tydeligere. Mange foreldre er i jobber hvor de ikke har de samme rettighetene og velferdsordningene som i Norge, og det blir derfor svært vanskelig å følge opp hjemmeskole på en god måte. Her vil de ressurssterke familiene klare seg bedre enn de ressurssvake, som vil havne langt bak de andre når skolene etter hvert åpner igjen. Konsekvensene av dette vil for enkelte bli svært langvarige. Andre vestlige land som er preget av store sosiale forskjeller er Storbritannia og Frankrike. Her er skolemåltidene et av dagens viktigste måltider for mange unge, og uten dette er det mange familier som sliter med å få endene til å møtes.
Før koronapandemien, rapporterte FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom, Philip Alston, at 14 millioner mennesker, en femtedel av Storbritannias befolkning, lever i fattigdom. Situasjonen har naturlig nok ikke bedret seg det siste året. De digitale ulikhetene har dessuten blitt enda tydeligere under hjemmeskole.
Forskere ved Cambridge har sett på digital eksklusjon under pandemien. Her kom de frem til at ni prosent av barn i Storbritannia ikke har tilgang til PC eller nettbrett og enda færre har god nok tilgang til internett. Dette gjelder familiene med lavest inntekt. Gjennom et år med hovedsakelig hjemmeskole, gir dette et dårligere skoletilbud ti den mest ressurssvake delen av befolkningen.
Hva har vi lært?
I mars da den første smittebølgen satte inn, ble skoler stengt ned og barn og unge ble hardere rammet enn andre sektorer. Når vi nå nærmer oss den tredje bølgen ser vi at barn og unge er de som skal prioriteres først. Regjeringen og kommunene etterstreber å opprettholde en så normal hverdag som mulig for de unge. Denne oppfordringen setter og leder for FNs barnefond, Henrietta Fore, søkelys på. Hun ber alle land om å prioritere skoler først, når gjenåpningen av samfunn starter.
- I tilfelle nye nedstenginger, må skoler være de første som åpner så snart det lar seg gjøre. Og barn som ikke har fått nødvendig læring under pandemien, bær få intensivlæring slik at de ikke havner langt bak de andre.
Henrietta Fore
Den internasjonale verdensdagen for utdanning
FNs generalforsamling vedtok i 2018 å markere en egen dag for utdanning. FN ønsker å løfte opp viktigheten med kvalitet i utdanning på alle nivåer, slik det gjenspeiler seg i bærekraftsmålene.