Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 19. mai 2025
Nå trenger vi alle – og FN – en seier for global helse. Og denne seieren ligger (mest sannsynlig) i kortene.
Den årlige sesjonen av Verdens helseforsamling (eller WHA), der alle medlemmene i Verdens helseorganisasjon (WHO) møtes, er alltid en viktig uke for global helsepolitikk- og praksis, og den 78. sesjonen (WHA78) vil være spesielt viktig.
De neste ukene skal helseministre og andre ledere samles i Genève fra 19. til 27. mai, og det er ventet at land vil (omsider) vedta en ny global pandemiavtale.
Og ikke nok med det. WHOs medlemsland og sekretariat skal også avgjøre hvordan de skal holde skuta «vannbåren» i en tid med økonomisk press uten sidestykke, og ta store beslutninger om hvordan de skal håndtere kritiske, livreddende prioriteringer med et innskrumpet budsjett.
Men, pandemiavtalen er en håpefull kontrast til denne historien, og er et viktig symbol på at verdens land er villige – og i stand – til å skape nye løsninger på komplekse globale helseutfordringer både nå og i fremtiden, også gjennom multilateralt samarbeid.
Covid-19: WHOs avgjørende rolle
Covid-19-pandemien var ett av de mest tydelige eksemplene på store ulikheter både i og mellom land. Dette så man i tilgangen til diagnostikk, behandling og vaksiner. Mens mange her i landet klaget over hurtigtester, vaksineinnkallelser, bruk av munnbind på offentlig transport og at anti-bac førte til tørre hender, hadde de fleste land hverken tilgang på det ene eller det andre. I mange deler av verden ble helsetjenestene overveldet, økonomiene ble alvorlig forstyrret, og nesten sju millioner menneskeliv gikk tapt.
Og WHO sto midt i stormens sentrum da verden kjempet med de tidligste stadiene av covid-19-pandemien, for fem år siden. I mai 2020 hadde man millioner av smittetilfeller, dødsfallene økte dag for dag globalt, og en vaksine var ikke enda utviklet.
I kappløpet for å redde liv gikk WHO i spissen – de forsket på smittemønstre, utarbeidet omfattende tekniske retningslinjer for land og satte i gang arbeidsgrupper for å koordinere og oppskalere den globale responsen for å bremse virusets raske spredning.
Men, dette har jo mange glemt – allerede.
Flere uavhengige ekspertpaneler har bekreftet at WHOs innsats på høyden av pandemien var avgjørende. Sammen med partnere leverte WHO over én milliard covid-19-vaksiner og 110 millioner diagnostiske tester, og antallet medlemsland med genomisk sekvenseringskapasitet for å oppdage covid-19 økte betydelig, fra 103 til 167.
Men, som alt her i livet, arbeidet kunne vært bedre koordinert og gjennomført. De samme uavhengige panelene fant også at det var behov for forbedringer for å styrke den globale koordineringen før neste sykdomsutbrudd kommer.
Blant over 300 anbefalinger oppfordret ekspertene medlemsland til å utvikle nye juridiske rammer og tilnærminger for å håndtere pandemier. De uttrykte også bekymring for WHOs ustabile finansiering og anbefalte å utvide giverbasen og minske avhengigheten av en liten håndfull store givere – for å sikre at organisasjonen er bedre rustet til å reagere på fremtidige helsekriser.
Dette var motivasjonen for at land kom sammen for å utarbeide en avtale som skal sikre at verden håndterer den neste pandemien på en mer rettferdig og effektiv måte. Siden den gang har sekretariatet og alle WHOs 194 medlemsland tatt avgjørende skritt for å følge opp disse anbefalingene og styrke organisasjonen mot dagens utfordringer.
Og derfor blir denne sesjonen av WHA ekstra viktig.
— Den nye pandemiavtalen er bevis på at land, selv i utfordrende geopolitiske tider, ser nytten og viktigheten av globalt samarbeid og solidaritet, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust. Det er virkelig slik at ingen er trygge før alle er trygge, understreker han i en pressemelding.
På tide at verdens ledere tar grep
De neste ukene vil to kritiske reformprosesser etter pandemien passere viktige hindre. Etter over tre år med forhandlinger vil medlemslandene få muligheten til å vedta denne avtalen, som vil være ett gjennombrudd bekrefter den fortsatte verdien av globalt samarbeid, med WHO i førersetet.
Når delegatene ankommer Genève mandag 19. mai, skal de ta den siste innspurten avtaleteksten, som WHO-sjefen Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus beskrev som «avgjørende for fremtidige generasjoner». Avtaleteksten, som land i prinsippet har gått med på allerede tidligere i mai, men må offisielt vedtas, vil sikre deling av informasjon, rettferdig tilgang til vaksiner og medisiner og sterkere helsesystemer – som gir dyp gjenklang hos de menneskene som opplevde det verste. Pandemiheltene stilte opp i 2020 – nå ber de verdens ledere om å gjøre det samme.
— Med denne avtalen vil verdens land kunne håndtere framtidige pandemier og alvorlige sykdomsutbrudd på en mer effektiv måte, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Det er kun gjennom en koordinert global innsats at vi kan beskyttes oss mot kommende pandemier. Avtalen er også viktig for Verdens helseorganisasjon, som nå vil få et samlet regelverk for å kunne bistå medlemslandene ved pandemier, understreker han.
Helse- og omsorgsministeren deltar også på WHA i år.
«Forsiktig optimisme»
Men, hvis det er én ting vi har lært i år spesielt er at mye kan skje over natten. Og ikke på en god måte. Denne avtalen som nå (trolig) skal vedtas, er en viktig milepæl, men absolutt ikke det siste trinnet i prosessen med å få medlemslandene til å godta den.
Hvis avtalen blir vedtatt, vil det være en stor fremgang i måten verden håndterer pandemier og helsekriser på. Forhandlingene er imidlertid fortsatt politisk vanskelige: Flere land, som USA, har uttrykt bekymring for nasjonal suverenitet og immaterielle rettigheter. De siste ukene har Dr. Tedros likevel uttrykt «forsiktig optimisme» om at det er mulig å oppnå konsensus.
Gjennom avtalen forplikter medlemslandene seg til å samarbeide om å forebygge pandemier gjennom en helhetlig «helsetilnærming», inkludert risikovurdering av overføring fra dyr til mennesker – den mest sannsynlige kilden til mulige pandemiske patogener. Land er også enige om å samarbeide om å ta skritt for å forberede seg på fremtidige pandemier ved å investere i folkehelseinfrastruktur, tjenestelevering og den globale helsearbeidsstyrken. Sentralt i avtalen står også forpliktelsene til å sikre en effektiv og rettferdig global respons på pandemier, med utgangspunkt i erfaringene fra covid-19-pandemien. Denne innsatsen setter søkelys på å forbedre tilgangen til viktige helsemedisiner og -teknologier, spesielt for lav- og mellominntektsland.
På møtet vil land avgjøre hvordan de skal gå videre med de neste trinnene i prosessen, som vil omfatte videre forhandlinger om patogentilgang- og fordelsdelingssystem (PABS), et teknisk vedlegg til avtalen. PABS skal gjøre det mulig for land å få tilgang til biologisk testing og genetiske sekvensdata. Denne typen deling muliggjør global overvåking, risikovurdering samt forskning og utvikling av pandemirelaterte produkter. Sekundærforhandlingene om PABS vil kreve både vitenskapelig kunnskap og dyktig diplomati. Den forventes å ta minst ett år, og først når den er fullført, kan medlemslandene gå videre til å ratifisere avtalen.
Det gjenstår fortsatt å forhandle detaljene i mekanismen som skal sikre en mer rettferdig tilgang til vaksiner og legemidler.
En dyster finansieringsprognose
Samtidig som det er «tommel opp» for selve avtalen, kan man vel bare si at pilene peker nedover for WHOs budsjett. Et annet viktig tema for denne forsamlingen vil være å ta stilling til hvordan man skal håndtere organisasjonens sårbare økonomi, som gjenspeiles i et budsjettunderskudd på 2,5 milliarder dollar mellom 2025 og 2027. De neste ti dagene forventes beslutninger som vil få reelle konsekvenser for hvordan organisasjonen kan utføre sitt mandat med bare rundt 80 prosent av de midlene som trengs.
Selv om WHO ikke står overfor den verste finanseringskrisen i FN-systemet og er i dag i en nokså sterk posisjon sammenlignet med de siste budsjettsyklusene, er utsiktene for å skaffe de ressursene som trengs i årene fremover stadig mer dystre. USAs tilbaketrekning fra av organisasjonen under den nye administrasjonen, samt en minskning i bistand fra andre giverland har endret finansieringsprognosen betydelig.
Og man slipper ikke unna at et mindre budsjett vil føre til store endringer for denne livsviktige FN-organisasjonens prioriteringer og programmer i årene som kommer.
På WHOs styremøte i februar tok medlemsland den vanskelige beslutningen om å minske budsjettrammen fra 5,3 milliarder dollar til 4,9 milliarder dollar for perioden 2026-2027. Deretter ba sekretariatet om en ytterligere reduksjon til 4,2 milliarder dollar på grunn av den forventede nedgangen i bistand. Som alle organisasjoner som sliter med en «budsjettskvis» på 21 prosent, vurderer WHO alternativer for å minske utgiftene og identifisere effektivitetsgevinster. Blant alternativene er å redusere antall ansatte på alle nivåer, slå sammen avdelinger og flytte programaktiviteter fra hovedkvarteret i Genève til regionale kontorer der folkehelserelevansen er størst og driftskostnadene er lavere.
I slutten av april la sekretariatet frem et forslag for medlemsland om en omstrukturering av stab og aktiviteter. Det foreslås at arbeidet ved hovedkontoret i Genève skal baseres på tre tekniske divisjoner: Helsefremmende arbeid og sykdomsforebygging og -kontroll, helsesystemer og helseberedskap og -respons, med tverrgående støtte fra sjefsforskerens kontor og avdelingen for forretningsdrift. Det foreligger også forslag om å redusere ledergruppen ved hovedkontoret fra tolv til syv, og antallet avdelinger skal nesten halveres, fra 76 til 34. WHOs regionkontorer er i ferd med å ferdigstille sine strukturer, som vil samsvare med hovedkvarterets.
Diskusjonene om omstruktureringen har fortsatt frem mot forsamlingen, der medlemslandene forventes å ta beslutninger rundt veien videre.
Andre viktige helseprioriteringer i kikkerten
Bortsett fra de høyprofilerte diskusjonene om budsjettet og pandemiavtalen, vil denne WHA-sesjonen også ta for seg andre globale helseprioriteringer – fra eliminering av livmorhalskreft til å fremme mental helse, ta grep om helsemessige utfordringer knyttet til klimaendringer og operative tiltak i forbindelse med 42 pågående helsekriser, inkludert 17 spesielt alvorlige helsekriser som man ser rundt om i verden. Medlemslandene vil få oppdateringer fra sekretariatet om tjenester som WHO leverer til fordel for alle land, for eksempel organisasjonens normative arbeid med å utarbeide globale helsetrendvurderinger og sikre at medisiner og vaksiner er sikre og effektive.
Det forventes at medlemsland også vil vedta flere resolusjoner, blant annet én om å styrke helsefinansieringen globalt. Resolusjonen forplikter landene til å samordne politikk og prioriteringer for å motvirke fragmentering i helsefinansieringssystemene, og til å legge til rette for en felles langsiktig visjon om helsesystemer også innad i land.
Med andre ord, her er det mye som skjer. Og vi krysser fingrene.