Av Jonas Iversen
Publisert: 08. September 2025
1. Palestina
Israels krigføring på Gazastripen har pågått siden oktober 2023 og tatt livet av minst 63 000 palestinere. Israel ønsker nå kontroll over Gaza by, den største byen på Gazastripen. De vil da fordrive flere hundretusen palestinere sørover.
FNs spesialrapportører, flere menneskerettighetsorganisasjoner og en rekke folkerettseksperter har fastslått at Israels brutale krigføring på Gazastripen er et folkemord. Det handler ikke bare om bombingen av palestinske sivile, men også at Israel nekter å slippe tilstrekkelig mat og annen nødhjelp inn i området. FNs egen overvåkningsmekanisme for sultkatastrofer har slått fast at det er sultkatastrofe i og rundt Gaza by, der nesten én million mennesker er rammet. Situasjonen kan fort bli enda verre.
I Norge har diskusjoner om vårt ansvar til ikke å bidra til Israels brudd på folkeretten fått mye oppmerksomhet i det siste. Det har ført til at Oljefondet har solgt seg ut av flere selskaper.
Den alvorlige situasjonen på Gazastripen – i tillegg til at Israel har tette bånd til USA og Europa – gjør at vi i vestlige land bør følge ekstra godt med på akkurat denne konflikten. De tette båndene gjør at vi har et spesielt ansvar, men også en større mulighet for å påvirke. Dette gjelder USA mer enn noen.
2. Iran mot Israel og USA
Irans konflikt med USA og Israel har en lang historie. Konflikten eskalerte i sommer da Israel plutselig angrep Irans atomanlegg med bombefly 13. juni. Krigen varte i tolv dager, der Iran svarte med raketter mot Israel, og USA bombet Iran fra luften.
Konflikten handler om ideologiske og geopolitiske maktforhold, Israels forbrytelser mot palestinerne, og frykten for at Iran skaffer seg atomvåpen. Bakteppet for det siste er en atomavtale fra 2015 som Iran inngikk med vetolandene i FNs sikkerhetsråd, og Tyskland og EU.
Konflikten eskalerte i 2018 da USA brøt denne atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. På det tidspunktet forsøkte de andre landene å redde avtalen, der også europeiske land valgte å støtte Iran mot amerikansk press.
I dag ønsker Frankrike og Storbritannia (med støtte fra Tyskland) å gjeninnføre sanksjonene. De to vetomaktene tok nylig opp i Sikkerhetsrådet at sanksjonene som var mot Iran før atomavtalen i 2015, burde gjeninnføres fordi datoen for atomavtalen gikk ut i sommer. Dette er Kina og Russland imot, som ønsker å forlenge atomavtalen seks måneder.
Irans allierte i Jemen og Irak er en del av konflikten
I tillegg til Irans direkte konflikt med Israel og USA, er også Irans allierte i regionen involvert. Houthi-opprørerne i Jemen har skutt raketter (antakeligvis iranske) mot Israel, og angrepet flere vestlige lasteskip på vei gjennom Rødehavet.
Houthiene hevder angrepene er svar på Israels brutale krigføring på Gazastripen. USA og Israel har reagert på houthi-angrepene med å bombe i Jemen.
I tillegg er amerikanske styrker som er stasjonert i Irak, truet av Iran-støttede militser i landet. Denne konfliktsituasjonen i Irak står i fare for å blusse opp denne høsten, ifølge International Crisis Group.
Alt dette bidrar til at Irans langvarige konflikt med Israel og USA kan eskalere veldig raskt. Det betyr samtidig at våpenhvilen som fortsatt gjelder mellom Israel og Iran siden tolvdagerskrigen i sommer, fort kan rakne.
3. Sudan
Krigen som brøt ut i Sudan april 2023, står mellom regjeringshæren og opprørsgruppen Rapid Support Forces (RSF). I 2025 har regjeringshæren rykket stadig framover på slagmarken. De tok blant annet kontroll over presidentpalasset i hovedstaden Khartoum i mars.
Fra å ha vært på offensiven tidligere i krigen, har RSF dermed måttet endre strategi. Målet nå er å klare å holde på de områdene de har. I tillegg har RSF droner som kan brukes over lange distanser, og gjennomfører angrep også i øst.
De viktigste områdene for RSF er Darfur- og Kordofan-regionene, som utgjør den sørvestlige halvdelen av landet. Dette er områder som er i en dyp humanitær krise som følge av krigen.
I tillegg til utviklingen på slagmarken, er det interessant å følge med på hva som skjer politisk. RSF har nemlig etablert en alternativ regjering sammen med andre allierte opprørsgrupper. Det øker faren for at Sudan blir delt i to, eller at de ulike regjeringene i landet anerkjennes av ulike allierte internasjonalt, slik som i Libya. Da kan konflikten bli enda vanskeligere å løse.
Men RSF har ikke hatt deling av landet som mål tidligere, så det er sannsynlig at opprettelsen av en konkurrerende regjering bare handler om å styrke egen forhandlingsposisjon. Alternativt driver RSF og forbereder seg på en langvarig krig – eller begge deler.
Det er i hvert fall viktig at den brutale krigen avsluttes. Så hvis utviklingen vi ser i Sudan nå kan øke mulighetene for en fremforhandlet løsning, gir det gode grunner til å følge ekstra godt med på denne konflikten i månedene som kommer.
4. Korea
Nord-Koreas ledere tror at situasjonen i verden nå er mer fordelaktig for dem. Et tettere samarbeid med Russland har gitt dem fordeler, og gjort dem mindre økonomisk avhengige av Kina. Og nylig var Nord-Koreas leder Kim Jung-un på et staslig besøk i Kina sammen med Russlands president Vladimir Putin.
Den nye regjeringen i Sør-Korea prøver å finne ut hvordan de skal håndtere forholdet til Nord-Korea, spesielt siden det har blitt mer militær aktivitet i området og mer usikkerhet knyttet til hva USA vil gjøre.
Ifølge International Crisis Group kommer Nord-Korea trolig til å fortsette å teste nye raketter (kanskje med hjelp fra Russland), inkludert raketter som kan reise så langt som til USA. USA og Sør-Korea kommer til å fortsette med militære øvelser i området, sammen med Japan, noe Nord-Korea ser på som en trussel.
Både militærøvelser og oppskyting av raketter kan bidra til at konflikten eskalerer raskt, siden begge kan oppleves som trusler den andre parten føler seg nødt til å svare på. Siden dette er en konflikt som involverer stormakter og atomvåpen, er vi alle mulig berørte parter. Denne konflikten angår derfor oss alle.
5. Ukraina
Selv om Ukraina stadig mister landområder til de russiske militærstyrkene, virker det ikke som Russland er nær en militær seier i Ukraina, ifølge International Crisis Group. Så det er kanskje ikke på slagmarken det avgjøres denne høsten.
Men politisk skjer det mye, i hvert fall sammenlignet med årene før. Trumps Ukraina-politikk i 2025 har kastet rundt på mye innen diplomatiet. I august ble han den første vestlige lederen til å få Putin på besøk siden Russlands storskala krig mot Ukraina begynte i 2022. Under Trump har USA forsøkt seg i rollen som mekler, men det er fortsatt uklart hvor dette fører hen.
De fleste lederne i de andre NATO-landene, inkludert Norge, er langt tydeligere i sin støtte til Ukraina enn Trump. Det skyldes blant annet at denne konflikten ikke bare angår det ukrainske folk, men også europeisk sikkerhet som helhet. Det er derfor all grunn til å følge med på denne konflikten i månedene som kommer – både krigen på bakken, og på forhandlingene mellom statslederne.