Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 28. april 2025
Hver 28. april markerer partene i arbeidslivet og FN Verdensdagen for sikkerhet og helse på jobben. Sikkerhet og helse på arbeidsplassen, eller helse, miljø og sikkerhet (HMS), er avgjørende for et anstendig arbeidsliv. Med andre ord, for å oppnå de beste arbeidsvilkårene – og resultatene – trenger man trygge fysiske forhold og overkommelige psykiske krav.
Arbeidsulykker- og dødsfall har enorme menneskelige, sosiale og økonomiske kostnader. Her må det tas grep for å sørge for at alle arbeidsplasser er trygge.
Poenget med denne Verdensdagen er å fremheve hvor viktig det er å ivareta sikkerheten og helsen til ansatte på arbeidsplassen. Datoen 28. april har også siden 1996 vært fagbevegelsens minnedag for ofre av arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker.
Men, hvor trykker skoen rundt om i verden og her i landet? Blir ting bedre eller verre med bruk av kunstig intelligens og roboter, og hva gjør FN-organisasjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å sikre tryggere jobber? FN-sambandet forklarer.
1. Nesten 400 millioner blir skadet på jobben hvert år
Et trygt og sunt arbeidsmiljø er en grunnleggende rettighet og et grunnleggende prinsipp i arbeidslivet. Dette bestemte ILO i 2022. Alle medlemsland har derfor en forpliktelse til å respektere, fremme og sette dette til verks i praksis.
Selv om man har sett fremskritt, forekommer arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer fortsatt altfor ofte i dag. Ifølge ILO dør 2,93 millioner arbeidstakere hvert år som følge av arbeidsrelaterte faktorer – en økning på mer enn 12 prosent sammenlignet med 2000. Arbeidsrelaterte dødsfall utgjør 6,71 prosent av alle dødsfall på verdensbasis, ifølge ILO, og arbeid i «farlige sektorer» som jordbruk, skogbruk og fiske, gruvedrift, bygg og anlegg og industri utgjør fortsatt den største risikoen. Hvert år ser man 200 000 dødsulykker i disse sektorene, eller 60 prosent av alle arbeidsulykker der noen mister livet.
Det anslås også at hele 395 millioner mennesker over hele verden pådrar seg en arbeidsskade hvert år. Unge mennesker står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å sikre seg anstendig arbeid, og de opplever flere yrkesskader enn eldre arbeidstakere. På den annen side rammer nesten 43 prosent av de dødelige yrkessykdommene eldre arbeidstakere som er 70 år eller eldre, på grunn av de kumulative effektene av eksponering i løpet av yrkeslivet kombinert med nedgangen i biologiske funksjoner. Lær mer her.
Klimaendringene har allerede alvorlige konsekvenser for sikkerheten og helsen til arbeidere i alle verdenshjørner. Arbeidstakere er blant dem som er mest utsatt for klimaendringene, men de har ofte ikke noe annet valg enn å fortsette å jobbe, selv om forholdene er farlige. Ifølge ILO utsettes 2,41 milliarder for en høy varmebelastning hvert år. Lær mer her.
2. Historisk lavt antall dødsulykker i Norge i 2024
Men, noen land som Norge har tatt grep for å sikre at arbeidsskader- og dødsfall går ned. Ifølge Arbeidstilsynet døde 20 personer i arbeidsulykker i Norge i 2024 – det laveste antallet som er registrert noensinne. I 2023 omkom 26 arbeidstakere på jobb, mens mellom 2019 og 2023 var gjennomsnittet 28 arbeidsskadedødsfall per år. De fleste ulykkene i 2024 skjedde i trafikkulykker, klemulykker og sammenstøt eller påkjørsel. 11 av de 20 som mistet livet på var 55 år eller eldre. Lær mer her.
Ifølge Statistisk sentralbyrå ble 22 894 arbeidsskader rapportert i 2022. De fleste av disse – 4 701 tilfeller – var på grunn av fall på jobben. Lær mer her.
— Vi ser at mange jobber godt og systematisk med arbeidsmiljøet sitt og med å forebygge ulykker, men vi ser også gjennom våre tilsyn og analyser at det er et stort forbedringspotensial noen steder, sier Ingvill Kvernmo, Arbeidstilsynets direktør, i en pressemelding. Mange av ulykkene kunne vært unngått, understreker hun.
Men, kampen for et trygt og sikkert arbeidsmiljø er langt fra over. Bekymringen for skader og sykefravær knyttet til stress, psykisk helse og muskel- og skjelettplager, særlig i yrker med høy belastning fortsetter.
Og det er ikke bare i «farlige jobber» som i industrien, jordbruk, skogbruk og fiske og transport at man kan bli skadet på jobb. Dette er også spesielt relevant for yrker der mange kvinner jobber. I mange av disse næringene jobber man direkte med pasienter, brukere, elever, kunder og klienter. Det kan føre til en høyere forekomst av psykososiale arbeidsbelastninger – som emosjonelle krav, rollekonflikter, lav selvbestemmelse, samt vold og hets eller trusler enn gjennomsnittet av sysselsatte. Dette eksisterer ofte i kombinasjon med mekaniske (ergonomiske) eksponeringer som tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger. Lær mer her.
3. Kunstig intelligens og roboter gjør jobben tryggere – men ikke uten nye farer
«En revolusjon innen helse og sikkerhet: KI og digitalisering på arbeidsplassen» er FNs tema for årets Verdensdag for sikkerhets og helse på jobben. En ny ILO-rapport viser at kunstig intelligens, roboter og digitalisering bidrar til å gjøre arbeidsplasser tryggere. Smarte sensorer kan varsle om luftkvalitet og risiko i sanntid, og roboter kan ta over tunge, nedverdigende og farlige oppgaver. Automasjonsløsninger kan også redusere repeterende oppgaver, for eksempel i produksjonslinjene på fabrikker eller i administrativt arbeid, slik at de ansatte kan ta på seg mer utfordrende oppgaver. Og dette er jo positivt.
— Digitalisering gir store muligheter for bedre sikkerhet – men det må innføres klokt, rettferdig og med klare regler, sier Manal Azzi, seniorrådgiver i ILOs arbeidsmiljøteam, i en pressemelding.
Rapporten advarer også om nye risikofaktorer: algoritmestyrt arbeid kan føre til både stress og utbrenthet, mens feil i automatiserte systemer kan skape nye ulykker. De som jobber med eller vedlikeholder roboter, for eksempel, kan bli utsatt for skader som følge av funksjonsfeil, uforutsigbar atferd eller designfeil. Samtidig kan systemfeil eller cyberangrep svekke sikkerhetssystemene og sette arbeidstakerne i fare. ILO advarer også om at ergonomiske problemer kan oppstå hvis eksoskjeletter er dårlig utformet eller sitter dårlig, som kan føre til ubehag, overbelastning eller skader i stedet for å forebygge dem, og utvinning av materialer eller håndtering av EE-avfall kan være farlig og et oversett sikkerhetsproblem på jobben.
Og er maskiner alltid bedre enn mennesker? Ikke nødvendigvis, ifølge ILO. De mangler (ofte) den kritiske dømmekraften som (mange) mennesker har, som trolig vil sikkerhetsrisikoen når systemer svikter eller gjør feil. Samtidig, med mer bruk at KI og digitale løsninger på jobben får man heller ikke den «digitale detoxen» – når du tar en pause fra elektronikk – mange trenger. Konstant digital overvåking, algoritmestyrt arbeidsmengde og presset om å alltid være tilkoblet kan føre til stress, utbrenthet og andre psykiske problemer. Lær mer her.
4. ILO ber land om å ta grep
Helse og sikkerhet på jobben er ikke valgfritt, men et krav. Og, ikke minst, hver og en av oss har ansvar for å hindre dødsfall og skader på jobben. Myndigheter er ansvarlige for å sørge for den infrastrukturen – lover og tjenester – som er nødvendig for å sikre at arbeidstakerne forblir arbeidsføre og at bedriftene blomstrer. Dette omfatter utvikling av en nasjonal politikk og et nasjonalt program og et system for inspeksjon for å håndheve overholdelse av lover og retningslinjer for sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Arbeidsgivere er ansvarlige for å sørge for at arbeidsmiljøet er trygt og sunt. Som arbeidere er vi ansvarlige for å arbeide trygt og beskytte oss selv og ikke utsette andre for fare, for å kjenne våre rettigheter og for å delta i gjennomføringen av forebyggende tiltak.
ILO vil at alle skal engasjere seg kollektivt, og handle for å beskytte arbeidere mot sykdom og skader på jobben. Og bedre lover og globale standarder er nødvendig. Organisasjonen anbefaler at alle land bruker deres egne HMS-konvensjoner som utgangspunkt, særlig ILO-konvensjon nr. 155 (om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, 1983) og nr. 187 (om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet, 2009).
I juni 2022 vedtok Den internasjonale arbeidskonferansen en resolusjon og inkluderte et trygt og sunt arbeidsmiljø i ILOs rammeverk for grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Dette betyr at disse to konvensjonene er nå blant de aller viktigste. Nå har 83 land ratifisert konvensjon nr. 155 (Norge gjorde dette i 1982), mens bare 69 land har ratifisert ILO-konvensjon nr. 187. Norge ratifiserte denne viktige konvensjonen i 2015.
Den ferske ILO-rapporten om KI og HMS belyser mangler i regelverket for håndtering av arbeidsmiljørisiko knyttet til digitalisering, og etterlyser sterkere globale, regionale og nasjonale retningslinjer. Men, ILOs to HMS-konvensjoner danner grunnlaget for å sikre retten til en trygg og sunn arbeidsplass i den digitale tidsalderen.
Den norske regjeringen har lagt fram en ny strategi for trygg og ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Her er HMS et tydelig tema, med vekt på at nye teknologier må vurderes i lys av arbeidstakernes sikkerhet og rettigheter. Det pågår også arbeid med regelverk for høy-risiko AI-systemer og bedre algoritmestyring i arbeidslivet.
— Vi har et ansvar for å faktisk forstå sikkerhets- og helserisikoen som følger med teknologisk innovasjon. Vi har et ansvar for å sikre at teknologien brukes til det gode, understreker ILO-sjefen, Gilbert F. Houngbo, i en uttalelse. Derfor må den digitale overgangen være menneskesentrert. Den må gjøre arbeidsplassen tryggere og sunnere og mer bærekraftig og inkluderende. På denne verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen oppfordrer myndigheter, arbeidsgivere, arbeidstakere og innovatører til å bygge en fremtid for arbeid som ikke bare er smartere, men også tryggere og sunnere, legger han til.
5. Norge, ILO og IMO trapper opp innsatsen for «verdens farligste yrke» i Pakistan
Skipsopphugging er sett på som ett av verdens farligste yrker. Arbeiderne utsettes ofte for farlige materialer og usikre arbeidsforhold. Gadani skipsopphuggingsverft er verdens tredje største skipsopphuggingsverft og ligger langs den 10 km lange stranden i Gadani i Pakistan. Verftet består av 132 skipsopphuggingstomter.
Nå skal landet ta grep, med støtte fra Norge. De har slått seg sammen med ILO og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og har tatt skritt mot bærekraftig skipsgjenvinning i et nytt prosjekt. Dette nye prosjektet, som ble lansert i september 2024, gir Pakistan en unik mulighet til å sikre at landet overholder internasjonale standarder for skipsgjenvinning, og etablerer seg som en ansvarlig global aktør. Dette baner også vei for ratifisering av ILO-konvensjon nr. 155 og 187 i 2025.
ILO i Pakistan legger vekt på at industrien drives på en måte som prioriterer arbeidernes sikkerhet, verdighet og velvære.
— For å nå målet om trygge arbeidsplasser, også i skipopphugging- og gjenvinningsindustrien, trenger man en kollektiv, koordinert tilnærming der arbeidspartene kommer sammen, sier ILOs landdirektør i Pakistan, Geir T. Tonstøl, til FN-sambandet. Dette prosjektet skal sikre akkurat dette. Vi synes det er flott at Norge har kommet på banen for å støtte HMS i Pakistan, også gjennom dette viktige initiativet, legger han til.
Lær mer
Om arbeidslivet og ILOs arbeid