Av Iselin L. Danbolt, Nicholas Wilkinson
Publisert: 14. oktober 2024
De siste årene har regjeringens støtte til FN vært litt «blandet drops», med store kutt for noen poster og organisasjoner og økninger til andre.
I forslaget for 2025 blir FN-systemet igjen nedprioritert.
— FN og FNs poster har blitt kuttet med ostehøvel. I en tid hvor vi trenger mer støtte til internasjonalt samarbeid og fredsarbeid, er dette både kortsiktig og korttenkt av regjeringen, understreker FN-sambandets leder, Catharina Bu.
FN-sambandet forklarer hva disse tallene egentlig betyr.
9 prosent bidragskutt for FN-systemet
Flere FN-organisasjoner mottar direkte støtte, såkalt kjernestøtte, for å utføre sine oppgaver. Regjeringen har i sitt forslag valgt å holde støtten til disse organisasjonene på samme kronebeløp som i statsbudsjettet for 2023, videreført fram til forslaget for budsjett 2025. Dette til tross for at regjeringen anslår en inflasjon (KPI) på 3,7 prosent i år og 3 prosent neste år. Når midlene ikke øker med inflasjonen, betyr det i realiteten et betydelig kutt. De mest drastiske endringene ser man hvis man sammenligner støtten fra 2023. En rekke organisasjoner får akkurat det samme som i 2023, til tross for lav krone og inflasjon.
— Dette kuttet svekker mulighetene for FN-organisasjonene til å møte globale utfordringer som sult, menneskerettighetsbrudd, flyktningkriser og helsekriser, sier Bu
FN-organisasjoner mv. |
Forslag 2025 |
Vedtatt 2023 |
Om vi ga samme støtte som i 2023 (for å motvirke inflasjon) |
Endring |
Prosent |
Pliktige bidrag (viser bare FN-poster) |
510 mill. |
520 mill. |
569 mill. |
-58 mill. |
89.74% |
Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres |
75 mill. |
50 mill. |
55 mill. |
20 mill. |
137.11% |
Verdens matvareprogram (WFP) |
430 mill. |
430 mill. |
470 mill. |
-40 mill. |
91.40% |
FN og globale utfordringer |
238 mill. |
298 mill. |
326 mill. |
-88 mill. |
73.01% |
Pliktige bidrag til FN-organisasjoner |
405 mill. |
423 mill. |
399 mill. |
6 mill. |
101.56% |
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) |
197 mill. |
197 mill. |
216 mill. |
-19 mill. |
91.40% |
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) |
630 mill. |
630 mill. |
689 mill. |
-59 mill. |
91.40% |
Verdens helseorganisasjon (WHO) |
236 mill. |
236 mill. |
258 mill. |
-22 mill. |
91.40% |
FNs aidsprogram (UNAIDS) |
20 mill. |
45 mill. |
49 mill. |
-29 mill. |
40.62% |
FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) |
100 mill. |
100 mill. |
110 mill. |
-9 mill. |
91.40% |
FNs befolkningsfond (UNFPA) |
590 mill. |
590 mill. |
645 mill. |
-55 mill. |
91.40% |
FNs utviklingsprogram (UNDP) |
454 mill. |
454 mill. |
497 mill. |
-43 mill. |
91.40% |
FNs barnefond (UNICEF) |
481 mill. |
481 mill. |
526 mill. |
-45 mill. |
91.40% |
FN og multilateralt samarbeid |
11 mill. |
11 mill. |
12 mill. |
-1 mill. |
92.24% |
Sum endring |
4377 mill. |
4821 mill. |
-443 mill. |
90.81% |
Rekruttering på topp
Norge har over lang tid vært underrepresentert i de aller fleste internasjonale organisasjonene. Av denne grunn ønsker regjeringen at flere norske borgere søker – og finner – jobber i de organisasjonene som Norge er medlem av.
I forslaget til statsbudsjett for 2025, blir det foreslått at Norges bidrag vil bli økt med 25 millioner kroner – den største økningen i år for FN-postene.
Verdensbanken blir foreslått å få en økning på 19 millioner i forhold til bidraget Norge ga i 2023 når vi regner inn inflasjon.
Globale utfordringer ikke prioritert
Regjeringen foreslår enda større kutt for andre FN-poster, som «FN og globale utfordringer». Viktige bidrag herfra går blant annet til FNs fredsbyggingsfond, FNs generalsekretærs reformagenda og koordinering på landnivå. Posten dekker også støtte til FN-sambandet. Denne posten er helt sentral for å støtte opp om FN som institusjon og fredsbygger.
I 2023 var bevilgningen til denne posten på 298 millioner kroner. Regjeringen foreslår å redusere dette til 238 millioner kroner i 2025 – et kutt på 20 prosent, Med inflasjon er kutet på 27 prosent. Dette vil føre til en betydelig svekkelse av Norges bidrag til FN-systemets arbeid for fred og stabilitet.
UNAIDS taper fortsatt mest
I statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen dramatiske kutt for FNs aidsprogram (UNAIDS) som jobber for å bekjempe hiv- og aidsepidemien. I enigheten med SV ble kjernestøtten til denne organisasjonen kuttet fra 45 millioner kroner til 20 millioner kroner – et kutt på hele 56 prosent i fjor. I år opprettholdes dette kjempekuttet.
Dette vi ha en ødeleggende effekt for sårbare grupper som LHBTIQ+-personer, sexarbeidere og narkotikabrukere – som UNAIDS støtter for å gi tilgang til helsehjelp og for at sikre at rettighetene deres blir overholdt.
Aids dreper én person hvert minutt, ifølge tall fra 2022, og et dramatisk kutt i norsk finansiering vil kunne gjøre situasjonen enda mørkere, særlig siden Norge – frem til nå – har vært en viktig støttespiller, og en av de fremste giverne til UNAIDS.
Og piler peker nedover for kjernestøtten
Verdens matvareprogram (WFP), FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), FNs befolkningsfond (UNFPA), FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF) blir foreslått å få samme beløp i 2025 som de fikk i 2023 i kroner. Med inflasjon blir kjernestøtte til disse organisasjonene kuttet med 9 prosent fra 2023 om forslaget til statsbudsjettet blir vedtatt.
Lær mer
Regjeringen foreslår å kutte FN-systemet – igjen