Hva står på spill under FNs generalforsamling i år?

Hele året arbeides det med diplomati og påvirkning for å finne løsninger på verdens største utfordringer. Hver september pakker tusenvis kofferten og PC-bagen og samler mye av denne innsatsen på ett sted: FNs generalforsamling i New York.

I år skjer det mens FN og hele det multilaterale systemet er under enormt press. Krig og konflikt, økende humanitære behov, bistandskutt, geopolitisk rivalisering og sviktende tillit reiser et større spørsmål: Er systemene verden har bygget for å løse felles problemer fortsatt rustet til jobben?

FN-sambandet ser på fire ting som står på spill under UNGA81.

1. Hva står på menyen?

Selv om mye av det mest spennende er rundt bakteppet til UNGA, står spørsmål om miljø og klima, utvikling, finansiering, pandemisamarbeid og rettigheter side om side når stats- og regjeringssjefer møtes i FN-bygningen i New York. Hvert av verdens land – store like som små – skal i år samles på lik linje i en rekke toppmøter under høynivåuken.

Dette skjer i år:

Hva har disse toppmøtene fått til?

Toppmøtene får ofte kritikk for å ende i pene ord og lite handling. Men formålet er å samle politisk vilje og få land til å enes om felles løsninger på globale utfordringer. Gjennom årene har UNGAs «glitteruke» faktisk bidratt til konkrete resultater, blant annet til å:

• Redde millioner av liv og minske fattigdom som et resultat av Tusenårsmålene vedtatt på FNs toppmøte i 2000;
• Opprette Den internasjonale straffedomstolen (ICC) – verdens første permanente domstol som kan straffeforfølge enkeltpersoner for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten;
• Fremskynde globale klimagrep gjennom internasjonale klimapakter, som vi så i 2015, og gjorde Parisavtalen til en realitet senere samme år.

Men UNGA handler ikke bare om talene fra den grønne talerstolen. I år kan det som skjer i gangene, møterommene og på bilaterale møter bli minst like viktig. Når nesten hele verdens politiske ledelse befinner seg på Manhattan samtidig, oppstår en sjelden mulighet til å drive diplomati ansikt til ansikt.

2. FN skal reformeres – samtidig som pengekassa tømmes

I fjor var høynivåuken til UNGA80 og verdensorganisasjonens 80-årsmarkering preget av stormaktrivalisering og bistandskutt, mens FN selv gjennomgår en periode med store(ish) endringer.

Ett år senere er FN fortsatt «fanget i en ond spiral» av en krise som nesten ingen ende vil ta, selv etter en ny runde med kostnadskutt og andre reformer. Dette betyr at årets tema kanskje treffer litt hardere enn vanlig: «gjenopprette tillit, håndtere omstilling: et FN som leverer resultater for alle».

— FN går inn i sitt niende tiår i en tid hvor tilliten til organisasjonen vår blir satt på prøve på flere fronter, advarer Khalilur Rahman, president for årets generalforsamling.

FN80-initiativet, som ble lansert i 2025, går nå fra evalueringsfasen over til gjennomføringsfasen, med reformer som er rettet mot å forbedre effektiviteten, gjennomgå mandater og strømlinjeforme et stort og komplekst FN-system. Man slipper ikke unna at FN80 representerer en reell mulighet: ikke til å minske eller begrense FNs ambisjoner, men til å styrke organisasjonens evne til å levere resultater – for mennesker. Det finnes lovende grunnlag å bygge videre på, selv om verden ser veldig annerledes ut i dag enn for 80+ år siden.

Dessverre er FN i en alvorlig finansieringskrise, etter betydelige kutt og manglende nedbetaling av restanser. Etter de store amerikanske kuttene i fjor har tonen mellom New York og Washington mildt sagt surnet, så dette blir nok ikke en kjedelig UNGA-uke. Vi kan vedde på at kikkerten igjen vil rettes mot hvordan Trump bidrar til fellesskapet under høynivåuken – og om rulletrappen fungerer eller ei.

Men alt er ikke mørkt. Per 14. september hadde 139 medlemsland betalt hele sitt ordinære FN-bidrag for 2026 – flere enn på samme tidspunkt noe år siden 2001. Det viser at mange land faktisk har svart på FNs oppfordring om å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser raskt. 

Washingtons sjekk på 725 millioner amerikanske dollar er ikke lenger «i posten», den har kommet frem til New York rett før høynivåuken begynner, sammen med en sjekk på over 100 millioner dollar til FNs fredsbevarende arbeid. Likevel utgjør betalingen bare rundt 20 prosent av det FN mener USA skylder. Og til tross for trusler om å trekke seg helt ut av deler av FN-systemet, har dette ikke skjedd overalt. De har gitt nesten 5 milliarder dollar i frivillig støtte til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), UNICEF og Verdens matvareprogram – organisasjoner som har omfavnet administrasjonens reformagenda og fortsatt har tverrpolitisk støtte i Kongressen. 

Men, igjen, selv om disse bidragene har vært avgjørende for å opprettholde sentralt FN-arbeid, ligger de fortsatt langt under Washingtons historiske støttenivå og er i stor grad øremerket for å samsvare med USAs prioriteringer, ifølge International Crisis Group.

FN skal reformere seg og spare penger samtidig som organisasjonen forventes å håndtere flere enorme kriser. Det er paradokset. I Sikkerhetsrådet ser man at land som Kina, Russland og USA klarer å komme sammen, dessverre mest rundt saker av mindre betydning, mens FN er fastlåst når det gjelder de største freds- og sikkerhetsutfordringene i dag – USAs og Israels konflikt med Iran, samt situasjonen i Palestina, Ukraina og Sudan.

Det betyr at mye tid og krefter vil vies til samarbeid med land og organer som Sikkerhetsrådet, særlig i lys av den siste tidens opptrapping i Ukraina og Sudan og den forverrede humanitære situasjonen i Palestina.

3. Kampen om FN-sjefsstillingen går mot «innersvingen»

Den neste generalsekretæren kan ikke kurere alt som plager FN, men kreativt diplomati kan være nyttig for å sette organisasjonens fortsatt betydelige kapasitet i sving.

Mye er fortsatt uklart om hvem den nye FN-sjefen blir. António Guterres' siste dag som generalsekretær er 31. desember. Dette vil selvsagt prege høynivåuken. Respekterte ledere som Graça Machel, nestleder i The Elders – organet som ble opprettet av Nelson Mandela for å gi etisk veiledning til global styring – beskriver valget av den neste FN-generalsekretæren som «en av de mest avgjørende beslutningene det internasjonale samfunnet vil ta i dette tiåret».

Fredag 18. september kan man kanskje få en bedre formening om hvilken vei flagget vaier (eller ikke), for da skal FNs sikkerhetsråd ha sin tredje runde med avstemninger.

Så langt har ingen av de åtte kandidatene klart å sikre seg de avgjørende ni stemmene de trenger, mens Guyanas Caroline Rodrigues-Birkett og Costa Ricas Rebeca Grynspan ligger i teten etter siste avstemning i august.

Man har ikke sett hvilke kandidater de fem landene med vetomakt har stilt seg bak, mot eller er nøytrale til frem til nå – som er det som faktisk teller – men nå må alle de 15 landene i Rådet vise med fargekoder hvem de vil og ikke vil ha. Hvem verdens land helst vil ha som ny FN-sjef, også utover de som sitter i Sikkerhetsrådet, vil trolig også komme tydeligere frem under hoveddebatten og i de mange bilaterale møtene.

4. Hva vil Norge under UNGA81?

Norge reiser til New York med et tydelig utgangspunkt: FN må ikke bare forsvares – organisasjonen må også endres.

Regjeringen beskriver selv bakteppet for årets generalforsamling som et «anspent geopolitisk klima» og et FN i «eksistensiell krise». Norge vil derfor bruke UNGA81 til å forsvare multilateralt samarbeid og folkeretten, samtidig som landet presser på for reform av FN.

FN-reform står høyt på listen. Norge støtter FN80-initiativet og vil arbeide for et mer effektivt FN, mindre dobbeltarbeid og mer forutsigbar finansiering. Norge deltar også i den tverregionale gruppen UN80 Global, som skal samle støtte til konkrete reformforslag.

Folkerett og menneskerettigheter er andre hovedprioriteringer. Norge vil blant annet styrke beskyttelsen av sivile, støtte internasjonale domstoler og bekjempe straffrihet. Regjeringen vil også prioritere kvinners rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og kampen mot diskriminering. Fred, konfliktforebygging og nedrustning står også sentralt.

Valget av FNs neste generalsekretær får en særlig plass. Norge har lenge arbeidet for en mer åpen og inkluderende utvelgelsesprosess og vil fortsette å styrke Generalforsamlingens rolle.

Med andre ord: Norge går inn i UNGA81 med en ganske krevende dobbeltambisjon – å forsvare FN-systemet i en tid med sterkere motstand mot multilateralt samarbeid, samtidig som systemet må reformeres for å fungere bedre.

Hvem reiser fra Norge? Ifølge regjeringen ledes den norske delegasjonen av statsminister Jonas Gahr Støre. Utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust og klima- og miljøminister Sigrun Gjerløw Aasland deltar også, sammen med blant andre viktige observatører fra norsk sivilsamfunn.

Det som er klinkende klart allerede nå er at UNGA81 neppe kommer til å løse alle problemene FN står overfor. Men det som skjer i New York den neste uken kan si mye om hvorvidt verdens land fortsatt klarer å finne felles løsninger – akkurat når behovet for hastegrep er størst.

Lær mer:

Ti «fun facts» om FNs generalforsamling (UNGA)

Om FNs 81. generalforsamling (på FNs sider)

Om Norges delegasjon til UNGA81

Om Norges prioriteringer under UNGA81

Om hva Generalforsamlingen gjør