Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 31. august 2026
Kampen om verdens vanskeligste jobb er i full gang. Og mye har skjedd siden FN-sambandet sist vurderte kandidatene før sommeren.
Fem kandidater ble til fire og er nå blitt åtte (og fortsatt ingen FIFA Infantino). Offentlige høringer og «allmøter» har blitt holdt. Sikkerhetsrådet har gjennomført to hemmelige prøveavstemninger. Og mulige favoritter har fått langt flere motstandere.
Likevel er det fortsatt helt åpent hvem som skal sende eskene sine til 38. etasje i FN-bygget i New York og lede verdensorganisasjonen fra 1. januar 2027. FN-sambandet forklarer.
Hva sier Sikkerhetsrådet?
Selv om det egentlig ikke er FNs sikkerhetsråd som bestemmer hvem som skal bli neste FN-sjef, gjør de jo egentlig det. I de hemmelige prøveavstemningene kan de 15 medlemmene velge mellom «encourage», «discourage» eller «no opinion» for hver kandidat.
Etter den siste avstemningen 21. august ligger en av de siste kandidatene til å kaste hatten i ringen, Guyanas FN-ambassadør Carolyn Rodrigues-Birkett, øverst med åtte positive stemmer. Rebeca Grynspan fra Costa Rica og Rafael Grossi fra Argentina følger med sju hver. Under den første avstemningen lå Grynspan først, etterfulgt av Rodrigues-Birkett.
Ingen har dermed samlet de ni positive stemmene som til slutt kreves i Sikkerhetsrådet. Og vi vet fortsatt ikke om noen møter motstand fra ett eller flere av de fem landene med vetorett.
To kvinner i toppen
Carolyn Rodrigues-Birkett var ikke engang kandidat da vi vurderte feltet på forsommeren. Nå ligger hun på toppen.
Den 52 år gamle tidligere utenriksministeren er i dag Guyanas FN-ambassadør og har gjort det svært godt siden landet nominerte henne 15. juni. Hun har blant annet pekt på behovet for å gjenopprette FNs troverdighet.
Men Rebeca Grynspan er fortsatt svært godt plassert. Hun har lang FN-erfaring, er kjent som en brobygger og spilte blant annet en sentral rolle i forhandlingene om kornavtalen mellom Russland og Ukraina. Da hun fikk ti positive stemmer i juli, ble hun den kvinnelige kandidaten med flest positive stemmer i en første prøveavstemning noensinne.
Historien taler også til hennes fordel: De siste tre generalsekretærene lå alle på topp etter den første prøveavstemningen.
En annen av våre tidligere favoritter, Michelle Bachelet, ligger langt dårligere an. Den tidligere chilenske presidenten og FN-toppen gikk fra seks positive stemmer i første prøveavstemning til bare to i den andre. Det er ikke helt overraskende: USA hadde allerede signalisert skepsis, og Chiles nye president José Antonio Kast har trukket landets støtte. Brasil og Mexico står fortsatt bak henne. Bachelet er kanskje feltets mest erfarne kandidat, men akkurat nå ser veien til FN-toppen vanskelig ut.
Grossi: Fra favoritt til motvind
Hvis én kandidat så ut som mannen å slå tidligere i år, var det Rafael Grossi.
IAEA-sjefen kan vise til tung erfaring fra noen av verdens vanskeligste sikkerhetspolitiske spørsmål, ikke minst Ukraina og Iran. Mange mente han kunne vinne.
Nå ser veien vanskeligere ut.
Grossi fikk sju positive stemmer i begge rundene. Men antallet negative stemmer har tredoblet seg – fra to til seks. I et valg der én av de fem vetomaktene til slutt kan stoppe en kandidat, er det et alvorlig problem.
Grossi kan også ha undervurdert ønsket om at FNs tiende generalsekretær skal bli den første kvinnen. Etter mer enn 80 år og ni mannlige generalsekretærer er presset stort. FN-analytiker Daniel Safran-Hon mener dette kan være noe Grossi har undervurdert.
Samtidig kan beslutningen om å fortsette som IAEA-sjef mens han driver valgkamp ha kostet ham. Russland har offentlig kritisert Grossis håndtering av krigen i Ukraina, og Safran-Hon mener beslutningen om å bli sittende «kan ha kostet dyrt».
Kritikken har heller ikke blitt mindre etter at Grossi sa at FN «er i ferd med å dø ut» i et intervju med Financial Times.
Grossis utfordring er derfor ikke først og fremst at han mangler støtte. Det er at stadig flere ser ut til å være imot ham.
Men skal fem stormakter egentlig få bestemme?
Det er ikke bare i Sikkerhetsrådet Carolyn Rodrigues-Birkett har gjort det best så langt.
Da FNs generalforsamlingspresident Annalena Baerbock samlet kandidatene til et eget «allmøte» 23. juli, fikk Rodrigues-Birkett hele 49 prosent av stemmene i en uformell avstemning blant medlemsland, FN-ansatte, journalister og andre deltakere. Det gjorde henne til den klart mest populære kandidaten der.
Men avstemningen falt ikke i god jord hos alle.
USA reagerte kraftig og anklaget Baerbock for å blande seg inn i Sikkerhetsrådets rolle i utvelgelsen av den neste generalsekretæren.
— Denne avstemningen var urettferdig, uoversiktlig og uten presedens, sa USAs representant til Sikkerhetsrådet.
Striden sier noe om et langt større spørsmål i årets valg: Hvem skal egentlig få bestemme hvem som leder FN?
I praksis har mye av makten ligget hos Sikkerhetsrådet – og særlig de fem faste medlemmene USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia.
Det utfordrer statskvinnen Graça Machel, tidligere minister i Mosambik og medlem av The Elders. Hun peker på at FN-paktens kapittel XV gir Sikkerhetsrådet oppgaven med å anbefale en kandidat. Det er Generalforsamlingens 193 medlemsland som formelt utnevner generalsekretæren.
Machel mener derfor at medlemslandene ikke bare bør godta kandidaten stormaktene blir enige om.
— Generalforsamlingen er ikke forpliktet til å godkjenne dette valget uten videre, utfordrer hun.
Hun kritiserer en maktstruktur som i stor grad gjenspeiler verden slik den så ut i 1945, og mener alle 193 medlemsland har et ansvar. Spørsmålet bør ikke være hvilken kandidat som passer stormaktene best, men hvem som er best rustet til å lede FN.
Machel mener også det er på høy tid at FN velger sin første kvinnelige generalsekretær.
Og akkurat nå er det interessant at samme kandidat som vant Baerbocks uformelle avstemning også leder Sikkerhetsrådets siste prøveavstemning.
Hva nå?
Når ingen har klart å etablere seg som en klar favoritt etter to runder, mener flere FN-eksperter at det kan åpne døren for nye navn.
Og at vi står med så store spørsmålstegn nesten i september er mer uvanlig enn det høres ut. De siste tre FN-sjefene (Kofi Annan, Ban Ki-moon og António Guterres) lå alle øverst allerede i den første prøveavstemningen da de ble valgt – og beholdt ledelsen.
Senere i prosessen vil Sikkerhetsrådet gå over til fargekodede stemmesedler. Da kan det bli mulig å se om motstanden mot en kandidat kommer fra ett eller flere av de fem faste medlemmene. Én negativ stemme fra en vetomakt kan være nok til å stoppe en kandidat.
Så etter to runder vet vi bittelitt mer: To kvinner ligger best an. Grossi møter langt større motstand enn tidligere. Og ingen kandidat har klart å samle Sikkerhetsrådet.
Det bør heller ikke utelukkes at dødvannssituasjonen kan fortsette utover Guterres' nåværende mandatperiode, som går ut 31. desember 2026.
Da FN-sambandet vurderte kandidatene i april skrev vi at du ikke trenger å være alles førstevalg for å bli FNs generalsekretær. Du må bare være den færrest vil stoppe.
Etter to prøveavstemninger vet vi fortsatt ikke hvem det kan være.
Og kanskje står vi igjen med et helt nytt navn til slutt. Eller kanskje, men forhåpentligvis ikke, står vi helt uten.
Les mer:
Denne uka i FN: Våre favoritter i kampen om FN-toppen
FNs offisielle oversikt over kandidatene og utvelgelsesprosessen