Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 20. april 2026
Kort forklart
- FN skal velge ny generalsekretær i 2026 – personen starter i jobben 1. januar 2027
- Valget avgjøres i praksis av Sikkerhetsrådet, der én veto fra USA, Kina, Russland, Storbritannia eller Frankrike kan stoppe en kandidat
- Ifølge normen er det Latin-Amerikas tur – og presset er større enn noen gang for at FN får sin første kvinnelige leder
- Fire kandidater er klare:
- Michelle Bachelet (Chile): Tidligere president og FN-topp. Tung erfaring, men møter motstand
- Rafael Grossi (Argentina): Leder atomenergibyrået (IAEA). Sterk diplomat, men kritiseres
- Rebeca Grynspan (Costa Rica): Leder av UNCTAD. Sett på som en kompromisskandidat
- Macky Sall (Senegal): Tidligere president. Erfaren, men mangler støtte.
- Kandidatene stiller til åpne høringer 21. og 22. april (UN WebTV)
- Flere kandidater kan fortsatt dukke opp senere.
Verdens viktigste jobb er ledig. FNs neste generalsekretær skal velges i år og tiltrer 1. januar 2027.
Hvorfor er dette ekstra spennende? Fordi FN er i krise, kanskje i sin største krise noensinne. Den som tar over må forsvare FN-pakten, være uavhengig, handle med mot og bidra til å gjenopprette tilliten til organisasjonen.
Ifølge normen om en rotasjon mellom regionene, er det sannsynlig at toppjobben går til en kandidat fra Latin-Amerika. Og det er også på tide at den neste FN-sjefen er en kvinne.
— Det er på høy tid at vi får en kvinne på toppen av FN-systemet. Det er ille nok i seg selv at vi aldri har hatt en kvinnelig generalsekretær. Men i lys av den verden vi nå lever i – der kvinners rettigheter er under press verden over, vil det ha en ekstra viktig symbolverdi, sier Catharina Bu, generalsekretær for FN-sambandet.
Denne uken stilles kandidatene til åpne høringer og blir grillet av medlemsland og sivilsamfunn.
1. Michelle Bachelet (Chile)
Terningkast: 5
Tidspunkt for høringen: Tirsdag 21. april kl. 16.00–19.00 (norsk tid). Du kan se direktesendingen på UN Web TV.
Michelle Bachelet er den tyngste kandidaten – punktum. Hun har vært president i Chile (to ganger), ledet UN Women og vært FNs høykommissær for menneskerettigheter. Hun kjenner FN-systemet fra innsiden og har nettverk på toppnivå globalt.
Hennes visjon er sentrert rundt menneskerettigheter, likestilling og beskyttelse av sårbare grupper. Erfaringene fra eget liv – med fengsling, tortur og eksil – preger også hennes politiske profil.
Hun er nominert av flere land i regionen og får drahjelp av to «stjerner i margen»: Hun er kvinne – og fra Latin-Amerika.
Men dette er også problemet hennes.
Hun møter tydelig motstand fra flere stormakter. USA har signalisert skepsis, og også andre vestlige land er kritiske, blant annet etter hennes håndtering av Kinas menneskerettighetsutfordringer som høykommissær.
Oppsummert: Svært kvalifisert – men kan bli stoppet av veto.
2. Rafael Grossi (Argentina)
Terningkast: 3
Tidspunkt for høringen: Tirsdag 21. april kl. 21.00–00.00 (norsk tid). Du kan se direktesendingen på UN Web TV.
På papiret er Rafael Grossi en sterk kandidat. Han leder atomenergibyrået (IAEA) og har jobbet tett på noen av verdens farligste konflikter. Nylig utnevnte Time Magazine Grossi som én av 100 mest innflytelsesrike personer i år.
Han har vært tidlig ute med kandidaturet og jobbet strategisk for å bygge relasjoner til de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet.
Men det er også flere ting som trekker ned.
Grossi har valgt å bli sittende i FN-jobben under valgkampen. Det gir synlighet – men skaper også kritikk og spørsmål om rolleblanding.
Han oppfattes som tett på enkelte stormakter, og har fått kritikk både for å være for forsiktig overfor Russland og for nær USA og Israel.
I tillegg er timingen utfordrende. Når presset øker for å velge en kvinne, må en mannlig kandidat være klart bedre enn alternativene.
Oppsummert: En tung kandidat – men med mye støy rundt seg.
3. Rebeca Grynspan (Costa Rica)
Terningkast: 5
Tidspunkt for høringen: Onsdag 22. april kl. 16.00–19.00 (norsk tid). Du kan se direktesendingen på UN Web TV.
Rebeca Grynspan leder i dag UNCTAD og har lang erfaring fra FN-systemet. Hun trekkes frem som en dyktig brobygger, og har vært sentral i arbeidet med kornavtalen mellom Russland og Ukraina.
Hun har også styrket sin troverdighet ved å ta pause fra FN-jobben under valgkampen.
Hennes visjon handler om å styrke multilateralt samarbeid og gjenreise tilliten til FN.
Samtidig forbindes hun mer med økonomi og utvikling enn med fred og sikkerhet – noe som kan bli en svakhet i en urolig tid.
Oppsummert: Kanskje den mest valgbare kandidaten – nettopp fordi hun ikke provoserer noen, noe som gjør veto mindre sannsynlig. Og hvem misliker vel Costa Rica, et land uten militær og med masse regnskog? Ingen.
4. Macky Sall (Senegal)
Terningkast: 2
Tidspunkt for høringen: Onsdag 22. april kl. 21.00–00.00 (norsk tid). Du kan se direktesendingen på UN Web TV.
Macky Sall er tidligere president og statsminister i Senegal og tidligere leder av Den afrikanske union. Erfaringen er solid, men støtten mangler.
Flere land har motsatt seg kandidaturet, og uten støtten fra Afrikagruppen stiller han svakt. Sall kan heller ikke vise til en sterk FN-bakgrunn, som kanskje er viktigere enn noensinne.
Vest-Afrika har allerede hatt en FN-sjef nokså nylig med Kofi Annan (fra Ghana), selv om den fransktalende verden ikke har vært representert så langt. Men dette spiller nok ikke i Salls favør – selv om det er et paradoks at de andre kandidatene nominert fra Latin-Amerika kun er av europeisk avstamning i en region der flertallet ikke (bare) er det. Det sier kanskje noe om hvem som når til topps – også i FN.
Oppsummert: Lite momentum – og lav sannsynlighet.
Vår konklusjon
Fire kandidater. Én jobb. Og et FN i motvind.
Alle snakker om reform. Få sier konkret hvordan.
Denne uken er første test. Men avgjørelsen tas senere – bak lukkede dører i Sikkerhetsrådet.
Og der gjelder én regel: Du trenger ikke være alles førstevalg. Du må bare være den færrest vil stoppe.
For til syvende og sist er det ikke verden som velger FN-sjefen.
Det er fem land som avgjør.