Av Iselin L. Danbolt

Publisert: 22. mai 2026

Kort fortalt

  • FN-domstolen (ICJ) slår fast at streikeretten er beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87.
  • Saken har splittet arbeidsgivere og arbeidstakere internasjonalt i flere tiår.
  • Fagbevegelsen omtaler avgjørelsen som historisk.
  • Uttalelsen kan få stor betydning internasjonalt, men også her i Norge.
  • I november skal ILOs styre diskutere hvordan avgjørelsen skal følges opp videre.

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har kommet med en historisk rådgivende uttalelse: Streikeretten er beskyttet gjennom ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1948).

Domstolen svarte dermed «ja» på spørsmålet som har splittet arbeidsgivere og arbeidstakere internasjonalt i flere tiår.

Avgjørelsen blir omtalt som en stor seier av fagbevegelsen, og kan få betydning for arbeidstakerrettigheter verden over.

Midt i norske streiker

Avgjørelsen kommer samtidig som streik igjen preger norsk arbeidsliv. Rundt 4 500 ansatte organisert i Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund har den siste tiden gått ut i streik i hotell- og restaurantbransjen.

I Norge er streikeretten en etablert del av arbeidslivet og den norske modellen. Likevel er retten langt fra en selvfølge internasjonalt.

Ifølge ITUCs globale rettighetsindeks ble streikeretten krenket i 131 land i 2025.

Hva sa FN-domstolen?

Saken handlet om hvorvidt retten til å streike er beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87 om organisasjonsfrihet og vern av organisasjonsretten fra 1948.

Selv om ordet «streik» ikke står eksplisitt i konvensjonsteksten, mener domstolen at retten til å organisere seg også innebærer retten til å bruke streik som virkemiddel for å forsvare arbeidstakernes interesser. Dette understreket domstolen gjennom en nær to timer lang uttalelse.

— Beskyttelsen av streikeretten inngår i retten til organisasjonsfrihet, understreket ICJs president, dommer Iwasawa Yuji, da domstolen avsa sin rådgivende uttalelse.

Ti dommere stemte for uttalelsen, mens fire stemte imot.

I sin pressemelding understreker ICJ at saken springer ut av en «alvorlig og vedvarende uenighet» i ILO-systemet om hvordan konvensjonen skal tolkes.

Totalt deltok 31 stater og organisasjoner med skriftlige innlegg i saken, inkludert Norge, som også holdt et innlegg under høringene i domstolen i oktober 2025.

Fagbevegelsen jubler

Fagbevegelsen omtaler avgjørelsen som historisk.

— Dette er en historisk avklaring, sier Unio-leder Steffen Handal. Retten til å organisere seg henger sammen med muligheten til å bruke streik. Det er en viktig del av spillereglene mellom partene og en forutsetning for den norske modellen, mener han.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud kaller avgjørelsen «en viktig seier for streikeretten internasjonalt».

— Domstolen slår fast at dette er en universell rettighet for alle arbeidstakere, sier Skjæggerud.

Også den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ITUC ønsker avgjørelsen velkommen.

— Dette er et viktig øyeblikk for rettssikkerhet, sosial rettferdighet og troverdigheten til det internasjonale systemet for arbeidsstandarder, sier ITUCs generalsekretær Luc Triangle.

Hva betyr dette for Norge?

Streikeretten allerede er beskyttet i norsk lov og regelverk, så det er sannsynlig at avgjørelsen ikke vil ha en større, direkte betydning her i landet.

Men, ILO har flere ganger kritisert Norge for hyppig bruk av tvungen lønnsnemnd. Etter lærerstreiken i 2022 mente ILO at regjeringens inngrep ikke var i tråd med streikeretten.

Den nye uttalelsen fra FN-domstolen kan derfor gi økt oppmerksomhet rundt hvordan land som Norge balanserer hensynet til samfunnsinteresser opp mot arbeidstakeres rett til å streike.

Samtidig kan avgjørelsen styrke ILOs rolle som «vaktbikkje» for arbeidstakerrettigheter globalt — i en tid hvor både demokratiske rettigheter og fagorganisering er under press flere steder i verden.

Veien videre i ILO

Nå går saken tilbake til ILO-systemet. ILO opplyser at organisasjonens styre skal diskutere oppfølgingen av uttalelsen på sitt møte i november 2026.

ITUC forventer at arbeidsgivere, myndigheter og arbeidstakere nå samarbeider «i god tro» for å sikre at ILOs kontrollsystem igjen kan fungere fullt ut når det gjelder retten til å streike.

Selv om uttalelsen ikke er juridisk bindende for enkeltland, er den avgjørende for ILO og vil ha stor autoritet internasjonalt — og kan påvirke både lovgivning og arbeidslivspolitikk i mange år fremover.

Lær mer