Streikeretten på prøve i Haag

Nå skal FN-domstolen avgjøre streikerettens «skjebne». Denne uken møtes 20 land – inkludert Norge – og fem internasjonale organisasjoner i Haag for å si sitt om denne menneskerettigheten som mange tar for gitt.

Denne uken skal Den internasjonale domstolen ta tak i noe som mange tar for gitt: Streikeretten. Ved å sende spørsmålet om ILO-konvensjon nr. 87 egentlig inkluderer streikeretten til verdens domstol signaliserte ILOs medlemsland at konflikten om streik er så grunnleggende at bare verdens høyeste domstol kan gi et svar alle parter må forholde seg til. Foto: iStock Photo/2190552795/Pranithan Chorruangsak

Av Iselin L. Danbolt

Publisert: 06. October 2025

Hva skjer? FN-domstolen holder høringer 6.–8. oktober om streikeretten.
Hva er spørsmålet? Om streikeretten er beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87 om organisasjonsfrihet.
Hva mener Norge? At streikeretten er en menneskerettighet – og bør bekreftes av verdens domstol.

Dette er en spennende uke for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), fagforeninger og arbeidsgivere globalt.

Fra 6.–8. oktober samles representanter fra hele verden i Fredspalasset i Haag. Dette er fordi FN-domstolen skal, for første gang, ta stilling til om retten til å streike er beskyttet eller ei av ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten fra 1948.

ILO, internasjonale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og 20 land skal holde innlegg om hva de mener, og Norge står på talerlisten tirsdag 7. oktober kl. 16.00. Dette melder Domstolen i en pressemelding.

Bakgrunnen er en langvarig konflikt i ILO: Arbeidstakersiden og ekspertkomiteen har alltid ment at streikeretten er en naturlig følge av organisasjonsfriheten, mens arbeidsgiversiden har bestridt dette. Nå er det opp til verdens domstol å gi en rådgivende uttalelse.

Hva er streikeretten?

Streikeretten er arbeidstakernes viktigste kampmiddel i en konflikt med arbeidsgivere. Den gir fagforeninger makt til å forhandle fram bedre lønn og arbeidsvilkår.

I Norge har streikeretten en lang tradisjon. Den første store streiken fant sted i 1889, da 370 kvinnelige fyrstikkarbeidere i Kristiania la ned arbeidet i protest mot lønnskutt og helseskadelige forhold. Streiken ble et vendepunkt i norsk arbeidsliv, både for organisasjonsfrihet og for arbeidsmiljø.

Peker pilene opp eller ned?

Det går ikke så bra med denne menneskerettigheten rundt om i verden. Streikeretten svekkes år for år og i alle verdens hjørner, ifølge ITUCs rettighetsindeks. Ifølge 2025-indeksen ble streikeretten krenket i 131 land (87 prosent av de 151 landene som ble undersøkt i rapporten) – 44 land flere enn i 2014 – da indeksen så nærmere på 119 land. Trenden er klar: Det siste året ble streikeretten krenket i 95 prosent av landene i Midtøsten og Nord-Afrika, 93 prosent av landene i Afrika, 91 prosent av landene i Asia-Stillehavsområdet, 88 prosent av landene i Amerika og 73 prosent av landene i Europa, hvor det, til tross for at dette er regionen hvor denne retten er mest solid etablert, er en tendens til lovlig hindring og kriminalisering av streiker, sammen med sosial stigmatisering av streikende. Samtidig var arbeidstakernes rett til kollektive forhandlinger om arbeidsvilkårene sterkt begrenset eller ikke-eksisterende i 121 land (80 prosent, og 34 land flere enn i 2014).

Hvorfor er dette «livsviktig» for ILO?

ILO har i over 70 år håndhevet medlemslandenes overholdelse av konvensjonene gjennom sin ekspertkomité. Denne har konsekvent slått fast at streikeretten følger av organisasjonsfriheten.

Arbeidsgiversiden har siden 1989 bestridt dette, og i 2012 oppstod en «institusjonell krise» i ILO da partene ikke engang klarte å bli enige om hvilke saker som skulle behandles. Etter år med fastlåst konflikt ble en rettslig avklaring eneste løsning.

Dette er syvende gang ILO har bedt om en rådgivende uttalelse i henhold til artikkel 37 i sin grunnlov, men bare andre gang det gjelder tolkningen av en ILO-konvensjon. Dette er første gang i historien at ILO har henvendt seg til Den internasjonale domstolen siden den ble opprettet i 1945.

Striden om streikeretten handler ikke bare om en enkelt konvensjon. Den går til kjernen av hvordan ILO fungerer – og om organisasjonen fortsatt kan være en effektiv vaktbikkje for arbeidstakerrettigheter globalt.

Hvordan havnet streikeretten i verdens domstol?

Etter flere forsøk på kompromisser uten resultat, varslet arbeidstakersiden i ILO i 2023 at de ikke så noen annen løsning enn å be om en rettslig avklaring.

10. november 2023: ILOs styre vedtok å be verdens domstol om en rådgivende uttalelse.
13. november 2023: ILOs generaldirektør sendte den formelle forespørselen til Haag.
16. november 2023: Domstolen satte frister for skriftlige innlegg (mai 2024) og kommentarer (september 2024).

Til sammen leverte 31 stater og organisasjoner skriftlige innlegg, inkludert Norge. 15 av dem sendte også kommentarer til andre lands innlegg. Noen stater, som USA og Storbritannia, trakk sine bidrag underveis.

Hvorfor en rådgivende uttalelse?

FN-domstolen kan gi rådgivende uttalelser på forespørsel fra FN-organer og særorganisasjoner, som ILO. Uttalelsen er ikke juridisk bindende for land, men bindende for ILOs arbeid, med stor autoritet. Dette kan også sette ny global standard.

Ved å sende spørsmålet til verdens domstol signaliserte ILOs medlemsland at konflikten om streikeretten er så grunnleggende at bare verdens høyeste domstol kan gi et svar alle parter i ILO-økosystemet må forholde seg til.

Hva sier Norge?

I et skriftlig innlegg til FN-domstolen fra 2024 understreker Norge at streikeretten er en menneskerettighet, og at den er beskyttet av konvensjonen om organisasjonsfrihet. Av ILOs 187 medlemsland har 158 land ratifisert ILO-konvensjonen og Norge ratifiserte denne konvensjonen i 1949.

— Et organisert arbeidsliv gagner alle, og streikeretten er en menneskerettighet det er viktig å verne om. Særlig når demokratier og arbeidstakerrettigheter er under press flere steder i verden, skal vi være på jobb for norske verdier og interesser, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Utenriksminister Espen Barth Eide kaller saken prinsipielt viktig:
— Det å slutte opp om at streikeretten er en rettighet globalt er også en solidarisk handling med arbeidstakere i alle verdens land.

Også i ILOs styre har Norge stått støtt på dette standpunktet.

— Norge var klar til å støtte henvisningen til FN-domstolen under styremøtet i november 2014, og det virker enda viktigere å støtte dette standpunktet i dag, sa Tanya Marie Samuelsen. Hun er utredningsleder med ansvar for ILO i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), og leder også Den norske ILO-komiteen.

Men ILO har også kritisert Norge

Selv om Norge forsvarer streikeretten i Haag, har landet også selv vært gjenstand for kritikk fra ILO. Etter lærerstreiken i 2022 – den lengste i norsk historie – valgte regjeringen å avslutte konflikten med tvungen lønnsnemnd. Over 8 000 lærere hadde da vært i streik i nesten fire måneder.

ILO konkluderte senere med at beslutningen brøt med streikeretten. Begrunnelsen fra regjeringen var at streiken kunne gi langsiktige negative konsekvenser for elevenes helse og læring, men ILOs organisasjonsfrihetskomité mente at slike «diffuse bekymringer» ikke rettferdiggjør inngrep i en lovlig streik.

— Dette resultatet viser at den hyppige bruken av tvungen lønnsnemnd svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa SVs kunnskapspolitiske talsperson Freddy André Øvstegård i en artikkel på Utdanningsforbundets sider.

ILO har flere ganger uttrykt bekymring for Norges hyppige bruk av tvungen lønnsnemnd, og forventer at staten finner løsninger sammen med partene i arbeidslivet for å redusere bruken fremover.

Veien videre

FN-domstolens rådgivende uttalelse er ventet i løpet av 2026. Selv om denne uttalelsen ikke er juridisk bindende, vil den derimot ha stor autoritet, og kan legge føringer for både nasjonale lover og ILOs arbeid i tiår fremover.

For Norge handler det om mer enn å forsvare prinsipper i Haag. Spørsmålet er også hvordan vi selv forvalter streikeretten hjemme, i lys av ILOs gjentatte kritikk av tvungen lønnsnemnd.

Utfallet i verdens domstol kan derfor bli et retningsgivende øyeblikk – både globalt og nasjonalt.