Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 27. november 2024
En fersk UNAIDS-rapport lansert i forkant av Verdens aidsdag, som har tittelen «Take the RIGHTS path to end aids», skisserer hvordan stigmatisering, diskriminering og straffelover hindrer fremgang i kampen mot hiv.
Til tross for betydelige fremskritt innen behandling og forebygging av hiv, fortsetter brudd på menneskerettighetene å blokkere tilgangen til viktige tjenester.
I 2023 døde 630 000 mennesker av aidsrelaterte sykdommer, og 1,3 millioner mennesker fikk hiv. Dette melder UN News.
En enorm rettighetsutfordring
Marginaliserte grupper, inkludert LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og andre), og særlig kvinner, jenter, er fortsatt uforholdsmessig hardt rammet.
Afrika sør for Sahara viser denne forskjellen på en tydelig måte: Hver dag får 570 unge kvinner i alderen 15-24 år hiv, noe som er tre ganger så mange som jevnaldrende menn.
På verdensbasis lever 9,3 millioner mennesker med hiv uten livreddende behandling.
— Diskriminering og vold mot jenter må håndteres som et menneskerettighets- og helseproblem, sier Nomonde Ngema, en 21 år gammel hiv-aktivist.
Hivsituasjonen i Norge
Hiv finnes i alle land. Folkehelseinstituttet overvåker hivsituasjonen i Norge og fører statistikk over diagnostiserte hivtilfeller. Etter å ha vært svært stabil under 1990–tallet, økte antall påviste hivtilfeller på begynnelsen av 2000-tallet her i landet, ifølge (FHI).
Hvert år presenterer de en rapport hvor blant annet man kan se antall hivtilfeller i Norge. Dette melder organisasjonen HivNorge. Per 31. desember 2022 var det registrert i alt 7 125 akkumulerte tilfeller av hivdiagnosen her i landet. Folkehelseinstituttet antar at det i dag lever i overkant av 4.800 mennesker med hiv her i landet. Det har vært en nedgang i antall personer diagnostisert i Norge de siste årene.
Kriminalisering hindrer fremgang
Straffelover rettet mot marginaliserte grupper forverrer krisen. I 2023 var det fortsatt 63 land som kriminaliserte likekjønnede forhold.
Hiv-prevalensen blant homofile menn og andre menn som har sex med menn, er fem ganger høyere i disse landene enn i de landene som ikke har slike lover.
— Strafferettslige lover og retningslinjer holder sårbare mennesker borte fra den hjelpen de trenger for å forebygge hiv, teste seg for hiv og behandle hiv, sier Axel Bautista, leder for samfunnsengasjement i MPact Global Action for Gay Men's Health & Rights.
— I stedet for å straffe marginaliserte grupper, må myndighetene opprettholde menneskerettighetene deres, understreket han.
UNAIDS sitt politiske erklæring fra 2021 om å få slutt på hiv/aids oppfordret til å fjerne restriktive lover innen 2025, men fremgangen går fortsatt tregt.
Alle må få tilgang til innovasjon
Vitenskapelige gjennombrudd, som langtidsvirkende medisiner via sprøyter, gir håp, men er fortsatt utilgjengelige for mange på grunn av høye kostnader og begrenset produksjon.
— Medisiner som redder liv, kan ikke bare behandles som «varer», sier Alexandra Calmy, hiv-leder ved universitetssykehusene i Genève. De revolusjonerende terapeutiske og forebyggende alternativene som nå er under utvikling, må gjøres tilgjengelige – uten forsinkelse – for å nå ut til alle.
Rapporten etterlyser en menneskerettighetssentrert tilnærming for å sikre rettferdig tilgang til disse livreddende innovasjonene.
Lær mer
Les rapporten «Take the RIGHTS path to end aids»
Finn ut mer om arbeidet til FNs aidsprogram (UNAIDS)