Når er hun god nok?

Prosessen med å velge ny FN-leder er formelt i gang. I 1997 vedtok Generalforsamlingen en resolusjon om å sikre likestilling mellom kjønnene i generalsekretærvalgene. Likevel er det først nå at medlemslandene eksplisitt oppfordres til å «sterkt vurdere å nominere kvinner», i et felles brev fra presidentene i Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen.

Samtidig viser ny forskning at det ikke er mangel på kvalifiserte kandidater. Spørsmålet er om kvalifikasjoner faktisk er det som avgjør.

«Kvalifisert kvinne»: Kravet som stadig gjentas

I uttalelser fra en rekke medlemsland brukes ofte formuleringen «kvalifiserte kvinner». Danmark, Thailand og Brasil er blant dem som eksplisitt har etterlyst nettopp dette, ifølge PassBlue.

— Når over hundre medlemsland ber om en «kvalifisert kvinne», kan det høres ut som om det er mangel på dem. Det er det ikke. Historien viser at kvinnelige kandidater har vært minst like kvalifiserte som mennene som er blitt valgt, sier Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

At så mange land nå løfter spørsmålet, er nytt. Men behovet for å presisere «kvalifisert» reiser et analytisk spørsmål: Når har kvinner vært ukvalifiserte?

Tallene fra 2016

En gjennomgang av kandidatene som stilte i 2016 viser at kvinnelige kandidater i snitt hadde:

• Like lang erfaring fra regjeringsledelse som mennene
• Nesten dobbelt så lang erfaring fra internasjonale organisasjoner
• Mer erfaring fra sivilsamfunn
• Mer erfaring fra privat sektor

Likevel ble António Guterres gjenvalgt.

Forskningen bak gjennomgangen konkluderer med at kvinnene ikke bare var like kvalifiserte – de hadde bredere erfaring i flere kategorier enn sine mannlige konkurrenter. Det er derfor vanskelig å argumentere for at glasstaket handler om kompetanse.

Chiles Michelle Bachelet er nå utpekt som en sterk kandidat, etter at hennes nominasjon ble offentligjort 2. februar. Hun støttes av Brasil og Mexico, i tillegg til hjemlandet. Hennes kampanje er sterkt knyttet til å bryte 80 års fravær av en kvinnelig generalsekretær, og understreker kjønnslikestilling som en integrert del av legitimitet og god ledelse.

En gjennomgang fra New York University, Global Network of Women Peacebuilders og kampanjen 1 for 8 Billion viser at 145 land har uttrykt bekymring for manglende kjønnsbalanse i FNs toppledelse. 46 av disse gir tydelig støtte til å velge en kvinne som neste generalsekretær. Dette meldte Just Security i desember.

Det ser ut som Norge også mener at «alle gode ting er ti» og at tiden er inne for noe nytt. Regjeringen prioriterer, ifølge Finansavisen, å verne åpenhetsreformene fra forrige runde i 2015 gjennom ACT-gruppen, og understreker at Guterres’ etterfølger bør være en kvinne.

Dette har også kommet frem i Norges innlegg i FNs generalforsamling de siste årene.

— Når hun tiltrer stillingen – om 15 måneder – må hun være i stand til å lede et reformert FN-system som er rustet for de neste 80 årene, sa utenriksminister Espen Barth Eide forrige september under Norges innlegg i FNs generalforsamling.

Ordet «hun» brukte han også i 2024. Da sa han at selv om han ikke ville utpeke mulige kandidater, siden dette var før valgstartskuddet gikk, var han opptatt av å bruke nettopp dette ordet om den neste generalsekretæren, ifølge TV2.

En lukket prosess – med politisk kalkyle

Valget avgjøres i praksis av Sikkerhetsrådet. Kandidaten må få minst ni stemmer og unngå veto fra ett av de fem faste medlemmene (USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia). Deretter stemmer Generalforsamlingen.

Under den siste valgprosessen i 2015–2016 appellerte Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen forsiktig til å «vurdere å nominere kvinnelige kandidater». Men, det fungerte og førte til at sju av tretten kandidater var kvinner.

Blant vetomaktene har Frankrike og Storbritannia uttrykt tydelig støtte til en kvinnelig kandidat. Russland har signalisert motstand mot å la kjønn spille en avgjørende rolle. USA har de siste årene rullet tilbake støtte til likestillingsarbeid i FN-systemet, mens Kina har nylig åpnet for å «gjerne se kvinnelige kandidater».

Men i et system der én vetomakt i praksis kan stoppe en kandidat, kan «toppkvalifisert» kanskje også være en ulempe. Ansvarliggjøring, for eksempel, har sine begrensninger uten enighet blant stormaktene.

Det betyr at støtten i Generalforsamlingen ikke nødvendigvis oversettes til gjennomslag i Sikkerhetsrådet.

Mer enn et likestillingsspørsmål

Noen føler kanskje at likestilling, kvinner i ledelse og mangfold generelt, er noe man gjør for syns skyld.

— Folk spør meg ofte hvorfor det er viktig å ha en kvinne som generalsekretær. Og svaret er enkelt: hvorfor ikke? understreket Susana Malcorra, tidligere utenriksminister av Argentina, kandidat til FN-sjefsstillingen i 2016 og nåværende president for sivilsamfunnsorganisasjonen Global Women’s Leader Voices (GWL Voices), ifølge PassBlue.

Da hun ikke ble valgt hevdet hun at det kvinner som vil bli FN-sjef må bryte, ikke er et glasstak, men et ståltak.

Den andre offisielle kandidaten så langt, Rafael Mariano Grossi fra Argentina, mener at kjønn ikke bør ha noen betydning i valgkampen. Han stiller selv som kandidat. Han har samtidig klart å oppnå kjønnsbalanse i sin egen stab i Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, ifølge The BRIEF.

Men, valget av FNs nye generalsekretær handler ikke bare om representasjon.

Glasstaket eller legitimiteten?

FN står i en legitimitetskrise. Organisasjonen nærmer seg en likviditetskrise. Antallet konflikter globalt er rekordhøyt. Klima- og naturkrisen forsterkes, og tilliten til multilaterale institusjoner svekkes.

Flere analyser peker på at utfordringen ikke bare er økonomisk, men strukturell: Medlemslandene stiller spørsmål ved om FN leverer resultater raskt nok og tydelig nok. Den neste generalsekretæren skal derfor ikke bare forvalte systemet – men endre det..

Valget er i realiteten et veiskille mellom kontinuitet og fornyelse.

Artikkel 8 i FN-pakten slår fast at menn og kvinner skal ha lik adgang til alle verv i organisasjonen. Etter 80 år uten en kvinnelig generalsekretær er dette ikke lenger bare et likestillingsspørsmål – men et spørsmål om troverdighet.

Forskning viser dessuten at kvinnelige ledere i internasjonale organisasjoner ofte har fremmet mer inkluderende beslutningsprosesser og institusjonelle reformer, særlig innen rettighetsmandater.

Hvis FN skal styrke sin legitimitet i en tid med svekket tillit, kan valget av neste leder bli et signal om hvorvidt organisasjonen evner å utvikle seg – eller om «ståltaket» består.

— Dersom FN skal styrke sin legitimitet i en tid med globale kriser, må medlemslandene vise at toppjobben faktisk er åpen for den best kvalifiserte – uavhengig av kjønn, mener Catharina Bu.

FN ble bygget på løftet om like rettigheter for kvinner og menn.

Når neste generalsekretær velges i 2026, blir det en test på om organisasjonen selv lever etter de prinsippene FN ber verden om å følge.

Og etter ni menn på rad er det rimelig å spørre: Hvor kvalifisert må en kvinne egentlig være?

Lær mer

Finn ut hva som blir viktigst for FN i år

Les mer om kandidatene på FNs sider

Sjekk ut gjennomgangen av kvinnelige kandidater som stilte i 2016