Av Oda Sofie Heien Larsen
Publisert: 20. august 2026
VNR (Voluntary National Review) er en frivillig nasjonal rapport der landene gjør opp status for arbeidet med FNs bærekraftsmål. Rapporten presenteres for FN under Høynivåforumet for bærekraftig utvikling (HLPF) og skal beskrive framgang, utfordringer og tiltak for å nå målene innen 2030. Norge har tidligere levert VNR-er i 2016 og 2021, og leverte sin tredje rapport i 2026.
Årets VNR skiller seg fra tidligere rapporteringer ved at alle FNs Major Groups har bidratt med egne innspill. Ungdom har fått en særlig tydelig rolle gjennom arbeidet til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som både organiserte ungdomsinnspill og deltok i gjennomgangen av rapportutkastet. Norge har gjennomført en fagfellevurdering med Brasil, Finland, Tanzania og DR Kongo. Målet har vært en mer inkluderende prosess.
Norge mener de fleste bærekraftsmålene er innen rekkevidde
Regjeringen tegner et gjennomgående positivt bilde av Norges arbeid med bærekraftsmålene. Vurderingen er at Norge står godt rustet til å nå målene sammenlignet med mange andre land. Norge rangeres som nummer sju på den internasjonale SDG-indeksen.
Regjeringen peker særlig på positive resultater innen fattigdomsbekjempelse, likestilling, energi, redusert ulikhet, sterke institusjoner og internasjonalt samarbeid.
Rapporten inneholder en vurdering av alle FNs 169 delmål. Dette var det flere som roste under Norges gjennomgang ved HLPF hos FN i New York i sommer. Regjeringen konkluderer med at Norge allerede har nådd 97 av delmålene, mens det fortsatt gjenstår arbeid på 72.
Samtidig viser rapporten at utviklingen ikke bare går én vei. Åtte delmål går i feil retning.
De største utfordringene er knyttet til Norges høye forbruk og ressursbruk. En høy levestandard gir store klima- og miljøavtrykk. Særlig gjelder dette materialforbruk, avfallsmengder, naturmangfold, marin forsøpling og sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøbelastning. Rapporten viser også til utfordringer knyttet til tilgang på rimelige boliger og tannhelsetjenester.
Sivilsamfunnet frykter utviklingen går for sakte
Mens regjeringen mener Norge i hovedsak er på rett vei mot bærekraftsmålene, tegner sivilsamfunnet et mer kritisk bilde. I forbindelse med Norges VNR har over 60 norske organisasjoner gått sammen om en egen vurdering av landets innsats fram mot 2030. FN-sambandet har også deltatt i denne. Sivilsamfunnets konklusjon er at framgangen er for svak, og at tempoet må økes betydelig dersom Norge skal nå målene innen fristen.
Sivilsamfunnets rapport vurderer utviklingen som negativ for ni av de 17 bærekraftsmålene, mens utviklingen for de resterende åtte målene beskrives som stagnert. Organisasjonene mener med andre ord at ingen av målene viser tilstrekkelig framgang samlet sett.
Ifølge rapporten mangler ikke Norge ressurser eller kapasitet. Tvert imot peker organisasjonene på at Norge har sterke institusjoner, høy tillit og gode økonomiske forutsetninger for å lykkes. Utfordringen ligger heller i politiske prioriteringer, gjennomføringsevne og manglende sammenheng mellom ulike politikkområder.
Blant utfordringene sivilsamfunnet trekker fram er økende ulikhet og fattigdomsrisiko i deler av befolkningen, utilstrekkelig innsats for å kutte klimagassutslipp, fortsatt tap av naturmangfold og et svært høyt norsk ressurs- og forbruksnivå. Rapporten peker også på behovet for sterkere innsats for menneskerettigheter, likestilling og sosial inkludering.
I en kronikk hos Altinget skriver ForUMs seniorrådgiver Aron Halfen at Norge har mange av verktøyene som trengs for å nå bærekraftsmålene, men at de ikke tas i bruk raskt nok. Han advarer om at handlingsrommet blir stadig mindre etter hvert som 2030 nærmer seg.
Kommentarer fra andre land
Som del av arbeidet med VNR-en inviterte Norge Brasil, Finland, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) til å gjennomføre en frivillig fagfellevurdering av et utkast til rapporten. Gjennom denne såkalte peer review-prosessen kunne landene komme med spørsmål, kommentarer og anbefalinger før rapporten ble ferdigstilt.
Overordnet var landene positive til den norske rapporten, særlig det nye analytiske rammeverket og måten sivilsamfunn og andre aktører var involvert i arbeidet. Samtidig ble det stilt spørsmålstegn ved om rapporten er for deskriptiv, uten å presentere reelle tiltak for å håndtere de bærekraftsmålene som beveger seg i feil retning.
DR Kongo oppfordret regjeringen til å ha et mer aktivt forhold til sivilsamfunnet ved å svare ut kritikken som løftes i sivilsamfunnets rapport, mens Tanzania kritiserte fraværet av refleksjoner rundt Norges globale fotavtrykk og oppfordret til bedre inkluderingen av sårbare grupper og flyktninger i henhold til prinsippet om at ingen skal utelates.