Hva er FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF)?

Bare fire år gjenstår før fristen for å nå bærekraftsmålene går ut. Likevel er verden langt bak skjema. Neste uke samles verdens land i New York til FNs viktigste møte om bærekraftig utvikling – HLPF. Her skal Norge rapportere om egen fremgang, samtidig som FN prøver å finne ut hvordan verden skal få fart på bærekraftsmålene igjen. Her er fem ting du bør vite.

Fra 7. til 15. juli samles verdens land for å vurdere innsatsen til land som Norge mot oppnåelsen av FNs bærekraftsmål. Men hva er HLPF, og hvorfor er dette høynivåforumet så viktig? FN-sambandet forklarer. Foto: UN Photo/Loey Felipe

Av Iselin L. Danbolt

Publisert: 03. juli 2026

1. Hva er HLPF?

HLPF står for «High-level Political Forum» og er et toppmøte som holdes i New York hver sommer. Forumet består av delegater fra FNs medlemsland, partnere fra FN-systemet, privat sektor, akademia og sivilsamfunn.

HLPF, eller FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling på norsk, er verdens viktigste møteplass for oppfølgingen av bærekraftsmålene og Agenda 2030. Forumet samler medlemsland, FN-organisasjoner, forskningsmiljøer, næringsliv og sivilsamfunn for å diskutere fremgangen mot målene og hvordan innsatsen kan styrkes. Bærekraftig utvikling er én av FNs tre kjernepilarer, sammen med fred og sikkerhet og menneskerettigheter.

Resultatene fra HLPF danner et viktig grunnlag for diskusjonene under FNs generalforsamling (det vi ofte kaller for «UNGA») som finner sted i september.

Hvorfor ble HLPF opprettet?

HLPF ble opprettet etter Rio+20-konferansen i 2012. Forumet erstattet Kommisjonen for bærekraftig utvikling og hadde sitt første møte i 2013. Mandatet og arbeidsformen ble senere fastsatt gjennom Generalforsamlingens resolusjon 67/290.

2. Hvorfor er dette møtet så viktig i år?

Sommerens HLPF-sesjon skjer i en kritisk fase. Nå, som vi bare er fire år før 2030-fristen, haster det virkelig å trappe opp innsatsen. Av denne grunn er bakteppet for årets HLPF å sikre faktisk fremgang – og effekt – i sluttspurten.

— Ja, vi kan! Fremgang er mulig

I 2024 ga FN-sjefen verden «strykkarakter» for fremgang på målene. Og situasjonen har ikke blitt veldig mye bedre de siste to årene.

Den ferske statusrapporten fra FN tegner et blandet bilde. På den ene siden er fremgangen fortsatt altfor langsom. På den andre siden viser rapporten at målrettet politikk faktisk virker når land samarbeider.

I denne ferske rapporten, står det at verden er i rute eller gjør «moderat fremgang» mot bare 36 prosent av de 139 delmålene med tilgjengelige data. Det vil si at verden bare er i rute for å nå 18 prosent av målene – som er ett prosent høyere enn i fjor. Fremgangen på 49 prosent av målene er marginal, og 18 prosent av målene viser en tilbakegang i forhold til utgangspunktet i 2015, som er dypt bekymringsverdig.

Samtidig er det viktig å fremheve de områdene der man faktisk har sett store skritt i rett retning. For eksempel, siden 2015:

Nyter nå halvparten av verdens befolkning dekning av sosial beskyttelse, og minst én form for beskyttelse
Katastroferelaterte dødsfall har sunket med 65 prosent sammenlignet med forrige tiår
Mødre- og barnedødelighet, samt hiv-smitte og aids-relaterte dødsfall har sunket drastisk
Reproduktive helsetjenester og tilgang på trygt drikkevann og sanitærforhold har økt
Barneekteskap har blitt mindre vanlig
74 prosent av verdens befolkning bruker nå internett, opp fra 40 prosent i 2015.

Dette viser at fremgang er mulig – med kloke politiske valg, et bedre kunnskapsgrunnlag og mer samarbeid på tvers av land og aktører.

3. Hva er på HLPF-agendaen i 2026?

HLPF arrangeres hvert år under FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), og forumet vedtar fremforhandlede politiske erklæringer, og land presenterer sin statusrapport mot å oppnå målene.

I år skal 36 land – inkludert Norge – presentere sin innsats for å nå bærekraftsmålene, som en del av de frivillige nasjonale vurderingene.

Som regel holdes HLPF over åtte dager, inkludert et tredagers ministersegment, og hvert fjerde år deltar stats- og regjeringssjefer, i et to-dager langt toppmøte, under Generalforsamlingen. Dette holdes til neste år, i 2027.

Under HLPF legges det også frem en rekke rapporter som danner grunnlag for diskusjonene. Blant de viktigste er generalsekretærens årlige statusrapport om bærekraftsmålene og de frivillige nasjonale rapportene fra medlemslandene.

I sommer finner HLPF sted 7.–15. juli i New York, med et høynivåsegment fra 13. til 15. juli. På den siste dagen skal en ministererklæring og forumets saksbehandlingsrapport vedtas.

Høynivåsegmentet «glir over» i ECOSOCs høynivåsegment den 16. juli, som oppsummerer viktige budskap fra HLPF 2026.

Årets tema er: «Gjennomføringen av forandringsskapende, rettferdige, innovative og samordnede tiltak for Agenda 2030 og målene, for en bærekraftig fremtid for alle».

Fem mål i kikkerten

Som hvert år setter HLPF søkelyset på et utvalg av bærekraftsmålene.

I år inkluderer dette:

Mål 17 om samarbeid for å nå målene gjennomgås hvert år.

Hvordan ligger Norge an?

Ingen land har nådd bærekraftsmålene.

Åpenhet om utfordringer og dilemmaer og deling av kunnskap om løsninger er viktig for fremdrift. Men, hvordan går det egentlig her i Norge?

En 2025 Stortingsmelding viser at Norge er på god vei til å nå de fleste bærekraftsmålene. Det samme budskapet kommer også tydelig frem i Norges landrapport til HLPF.

Folk i Norge har relativt små sosiale og økonomiske ulikheter, en motstandsdyktig økonomi og en sterk velferdsstat – som er viktig «drahjelp» mot å nå målene.

Ifølge regjeringen, gjør Norge det særlig godt når det gjelder mål 1 (utrydde fattigdom), mål 3 (god helse og livskvalitet), mål 5 (likestilling mellom kjønnene), mål 7 (ren energi for alle), mål 10 (mindre ulikhet) og mål 17 (samarbeid for målene).

Men, det betyr ikke at alt er «i boks». Norge har også utfordringer, særlig rundt et altfor høyt forbruk av materielle goder og ressurser, noe som medfører klima- og miljøpåvirkninger. Å bedre utnytte mulighetene som ligger innenfor teknologi og innovasjon er også et område med forbedringspotensial her i landet.

Ifølge sivilsamfunnsorganisasjoner peker derimot de fleste pilene ned (noen rett frem) men ikke opp for oppnåelsen av bærekraftsmålene. Det går rett og slett for sakte.

— Norge har sterke forutsetninger for å lykkes. Vi har høy tillit, solide institusjoner og store ressurser, sier Gina Ekholt, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø (ForUM) i en pressemelding på ForUMs sider. Likevel viser sivilsamfunnets vurdering at innsatsen ikke har vært tilstrekkelig, advarer hun.

HLPF vil derfor ta for seg de spesielle utfordringene som land i spesielle situasjoner står overfor. Forumet vil utforske de regionale og lokale dimensjonene ved effektiv iverksettelse av bærekraftige, motstandsdyktige og innovative løsninger for bærekraftsmålene. Debatten vil legge til rette for utveksling av erfaringer, lærdommer, politisk veiledning, endringstiltak- og initiativer for å følge opp årets viktige samlinger.

4. Hva skal Norge gjøre?

Norge presenterer sin rapport, landets tredje, torsdag 10. juli. I år har også sivilsamfunnsorganisasjoner laget et eget innspill til Norges rapport.

Samtidig vil Norge i år komme med innspill til Brasil, Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) og Tanzania.

En sterk delegasjon

Hvert år er Norge bredt representert på FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF). Ettersom Norge i år skal legge frem sin rapport deltar utviklingsminister Åsmund Aukrust fra regjeringen, sammen med to statssekretærer.

Delegasjonen består av representanter fra departementsfellesskapet og underliggende etater, samt sivilsamfunn, ungdom, akademia og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Bredden i delegasjonen reflekterer hvordan bærekraftarbeidet berører og engasjerer store deler av samfunnet.

I år er FN-sambandets politiske seniorrådgiver Oda Sofie Heien Larsen en viktig del av den norske HLPF-delegasjonen.

Ifølge Utenriksdepartementet (UD), gir HLPF gode muligheter til å synliggjøre norske politiske prioriteringer nasjonalt og internasjonalt, og til å delta i diskusjoner om hvordan verden skal samarbeide om oppnåelsen av bærekraftsmålene.

Ifølge UD står vi nå i en «bruddsituasjon» i historien. Land må komme sammen for å sikre vår felles fremtid. Multilateralt samarbeid og 2030-agendaen er avgjørende for en bærekraftig utvikling, fred og sikkerhet og ivaretakelsen av våre menneskeretter i fremtiden.

— Som medlemmer av et globalt fellesskap har vi et ansvar for å vise solidaritet med hverandre, skriver statsminister Jonas Gahr Støre i innledningen til den norske landrapporten. Jeg er overbevist om at prinsippet om å ikke etterlate noen må være rettesnoren fremover. Selv om ingen enkeltperson, bedrift eller regjering kan løse alle utfordringer alene, kan hver og en bidra ved å stå sammen med andre og ta ansvar der de kan, legger han til.

5. Et HLPF preget av krise og reform

Årets HLPF finner sted samtidig som FN gjennomfører en omfattende reformprosess. Gjennom FN80-initiativet ønsker generalsekretær António Guterres å gjøre FN mer effektivt og bedre rustet til å møte en verden preget av flere konflikter, større polarisering og betydelig mindre finansiering. Norge har vært tydelig på at reformene må styrke hele FN-systemet og samtidig ivareta balansen mellom FNs tre kjerneoppgaver.

Fire år før fristen i 2030 er budskapet fra FN tydelig: Fremgang er fortsatt mulig, men bare dersom land samarbeider tettere og øker innsatsen betydelig. HLPF blir derfor en viktig temperaturmåling på hvor villige verdens land er til å omsette ambisjonene i Agenda 2030 til konkrete resultater.

Om HLPF blir et vendepunkt, gjenstår å se. Men forumet vil gi en viktig pekepinn på om verdens land fortsatt er villige til å samarbeide om å nå bærekraftsmålene før fristen i 2030.