Sikkerhetsrådet diskuterer krisen i Israel-Gaza, mens sivilbefolkningen lider

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandagens møte var fjerde gang FNs sikkerhetsråd diskuterte det pågående dramaet i Midtøsten, men USA stakk igjen kjepper i hjulene for en felles uttalelse om Israel-Gaza krisen fra Sikkerhetsrådet. Landet er Israels nærmeste allierte og har flere ganger blokkert forslagene til en felles uttalelse fra Sikkerhetsrådet om å stanse angrepene skriver France24.

Nå jobber Frankrike med et utkast til en resolusjon som ber om våpenhvile og tilgang til Gazastripen for humanitære hjelpearbeidere. Kina som skal ha sett utkastet støtter forslaget skriver avisen.

En resolusjon fra FNs sikkerhetsråd har større slagkraft enn en presseuttalelse da den blir en del av internasjonal lov og er bindene for alle FNs medlemsland.

1 av 4 drepte er barn

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats i de palestinske områdenes (UNOCHA) oppdatering 18. mai hadde 213 palestinere blitt drept i Gaza. Minst 119 av disse er sivile og 62 er barn. Minst 59 av disse barna har blitt drept av det israelske forsvaret, ifølge opplysningene UNOCHA har gjennomgått.

Onsdag morgen har dødstallene steget, ifølge internasjonale medier. Al-jazeera rapporterer 19. mai om at 220 palestinere er drept i Gaza, 63 av dem barn. Over 1500 palestinere er skadd. På israelsk side har 12 mennesker blitt drept hvor to av dem er barn. Minst 300 israelere er skadd, skriver avisen.

Skadene på sivil infrastruktur på Gazastripen er også enorme. UNOCHA skriver at 50 utdanningsinstitusjoner, inkludert 45 skoler og to barnehager har blitt ødelagt siden konflikten eskalerte. Seks sykehus og ni helsesentre er også ødelagt i angrepene.

NRK skriver at mer enn en fjerdedel av ofrene er barn. Det israelske forsvaret sier til NRK at de aldri rammer sivile mål bevisst, men kun angriper Hamas-ledere og deres militære anlegg og våpenlagre.

Hva sier Norge?

Norge har fordømt Hamas rakettangrep mot Israel og anerkjent israelernes rett til selvforsvar i Sikkerhetsrådet. Norge har ikke fordømt israelske angrep mot palestinske mål, men bedt dem beherske seg, gjøre sitt ytterste for å beskytte sivile og opptre innenfor den internasjonale humanitærretten.

Norge har fordømt alle angrep mot sivile mål. Angrep på uskyldige personer og sivil infrastruktur er et brudd på internasjonalt lovverk. Beskyttelse av sivile er en uttalt prioritering for Norge i FNs sikkerhetsråd, og landet leder også Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide viste til resolusjon 2334 i Sikkerhetsrådet og sa at alle tiltak for å endre befolkningssammensetningen i de palestinske områdene som er okkupert av Israel er ulovlige, og at det også inkluderer tvangsutkastelser og å legge beslag på palestinsk eiendom.

16 mai kom Norge, Tunisia og Kina med en felles uttalelse, der de ber om at partene legger ned våpnene, samt viser respekt for internasjonalt lovverk og beskyttelse av sivile, spesielt barn. De tre landene ba også om at all vold, alle provokasjoner, ødeleggelser og planer om utkastelser opphører.

Krigsforbrytelser

FNs generalsekretær er forferdet over volden og de menneskelige lidelsene, og har bedt om at alle parter respekterer internasjonalt lovverk og at begge parter legger ned våpnene.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet sier at rakettangrepene fra væpnede palestinske grupper som rammer vilkårlig er et klart brudd på den internasjonale humanitærretten og en krigsforbrytelse. Bachelet ber begge sider trappe ned konflikter og advarer om at angrepene fra israelsk side også kan dreie seg om krigsforbrytelser.

— Igjen er vi vitne til at liv går tapt og vettskremte mennesker er tvunget til å gjemme seg og flykte fra hjemmene sine. De er utsatt for angrep som blir utført fra begge sider i konflikten og kan være grove brudd på den internasjonale humanitærretten.

Også palestinske og internasjonale medieorganisjoner har blitt offer for israelske missiler. Ifølge organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) kan angrepet på mediehuset være en krigsforbrytelse dersom målet var å ramme mediene. Generalsekretæren for RSF mener den internasjonale straffedomstolen må ta stilling til dette spørsmålet skriver TASS.

Israel har forsvart angrepet mot mediebygningen med at militante grupper i Gaza brukte deler av bygningen, og at det gjorde bygningen til "et legitimt mål”.

Hvordan mener FN at partene i konflikten bryter folkeretten?

Forholdet mellom Israel og palestinerne har blitt kalt verdens vanskeligste konflikt med røtter tilbake til 1948 da Israel ble opprettet.

Ifølge FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene sin rapport fra 2019 er det brudd på menneskerettighetene på begge sider i konflikten. Hamas som har makten på Gazastripen har brukt vold og tortur mot palestinere som har protestert, og de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden har strenge restriksjoner på palestinernes ytring- og organisasjonsfrihet.

På israelsk side opplever palestinerne tilfeldige arrestasjoner og at husene deres ødelegges i tillegg til vold og drap fra israelske bosettere som sjelden blir straffeforfulgt. I tillegg til disse bruddene på grunnleggende menneskerettigheter er Israels blokade av Gazastripen et menneskerettsbrudd og å anse som en krigsforbrytelse. FNs spesialrapportør har konkludert med at okkupasjonen i seg selv strider mot folkeretten.

Flere menneskerettsorganisasjoner som Human Rights Watch mener Israel skyldig i forfølgelse av palestinerne og brudd på FNs apartheidkonvensjon.