Tre år med krig i Sudan: En krise verden vender ryggen til

Den 15. april er det tre år siden borgerkrigen brøt ut i Sudan mellom landets militære styrker og den paramilitære gruppen RSF (Rapid Support Forces). Sudan er nå fanget i en brutal og fastlåst konflikt. Og situasjonen har gått fra vondt til verre.

— Tre år der et land med enorme muligheter har blitt revet i stykker, understreker FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher i en uttalelse.

Nesten 34 millioner mennesker – om lag 65 prosent av befolkningen – har et akutt behov for nødhjelp.

Samtidig advarer FN om at Sudan i økende grad blir oversett internasjonalt.

Vi svikter Sudan

FNs nødhjelpskoordinator i Sudan, Denise Brown, beskriver situasjonen ikke som en glemt krise, men som en «forlatt krise», preget av gjentatte overgrep og lidelse. Massedrap, angrep på sivile og omfattende seksualisert vold fortsetter.

Mer enn 2 500 kvinner og jenter har blitt voldtatt siden krigen begynte, ifølge Panorama nyheter. I Darfur alene har hjelpearbeidere behandlet tusenvis av overlevende etter voldtekt, og i enkelte angrep har tusenvis blitt drept på få dager, ifølge UN News. FN opplyser at det er rapportert om nesten 700 sivile drept i droneangrep i landet siden januar.

Brown deltok digitalt på FN-sambandets FN80-markering, holdt 25. november 2025. Hennes oppfordring til medlemslandene var klar: FN bør få lede den humanitære innsatsen på grunn av sin ekspertise, men ytterligere ressurser trengs for å sikre at de har kapasitet til å hjelpe mennesker som lider med et enormt traume.

Under samme markering i november sa utviklingsminister Åsmund Aukrust seg enig i Browns oppfordring til handling, og at krisen i Sudan er den mest oversette krisen verden har stått overfor på flere tiår.

Han understreket at det er skammelig at verden fortsatt lar dette skje.

— Jeg stiller meg selv spørsmål om hvorfor Sudan ikke får den oppmerksomheten – og den offentlige protesten – som landet fortjener, sa Aukrust.

Et land i grus og for lite støtte

Krigen har kostet over 150 000 mennesker livet, og nær 34 millioner – rundt to av tre sudanesere – trenger akutt nødhjelp. Samtidig står over 19 millioner mennesker i fare for sult.

Verdens matvareprogram (WFP) advarer om hungersnød i deler av landet. Familier sulter, barn faller ut av skolen, og foreldre hopper over måltider for at barna skal spise. Ifølge den internasjonale sultindeksen (IPC) er situasjonen «kritisk» eller «katastrofal» i flere områder, særlig i Darfur og Kordofan.

Over 9 millioner mennesker er fortsatt på flukt internt i Sudan, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Mange vender tilbake til hjemområder som er lagt i ruiner, uten tilgang til grunnleggende tjenester som vann, helsehjelp og skole. Samtidig fortsetter nye mennesker å bli drevet på flukt av kampene.

Til tross for de enorme behovene er hjelpearbeidet kraftig underfinansiert. I 2025 var responsplanen bare 35 prosent finansiert. Så langt i 2026 er under en femtedel av de etterspurte 2,8 milliardene dollar dekket.

Humanitære aktører forsøker å nå opptil 20 millioner mennesker i år – men mangelen på midler begrenser innsatsen.

Hva er utsiktene?

Utsiktene til fred avhenger av politisk vilje – både i Sudan og internasjonalt. FN understreker at humanitær hjelp alene ikke kan løse krigen. På toppen av behovet for bedre beskyttelse av sivile og langt mer finansiering, er press for våpenhvile avgjørende.

I fjor så man «et lite lysglimt» mot fred, da flere land gikk sammen, ledet av USA, for å finne en fredelig løsning. RSF kunngjorde en ensidig våpenhvile 25. november.

Men det skulle ikke vare. Nå, mens konflikten går inn i sitt fjerde år ser det ut som det politiske momentumet har gått i stå, og samtaler mellom de såkalte «meglerkvartetten» (Egypt, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og USA) ikke har ført til betydelig fremgang. Egypt og Saudi-Arabia regnes som støttespillere for hæren, mens De forente arabiske emirater har vært knyttet til RSF. Etter at relasjonene mellom disse landene har forverret seg, håper man på at forholdet kan igjen styrkes.

De fleste håper at partene stiller seg åpne for våpenhvile og en sivil, demokratisk overgang, samt sikkerhet, beskyttelse og tilgang til grunnleggende tjenester for alle sudanesere. Det store spørsmålet må være å avgjøre hvordan Sudan skal styres, ikke hvem som styrer det.

— Sudanesere har ikke mistet håpet om å få tilbake en velfungerende stat, skriver landets tidligere statsminister Abdalla Hamdok i et debattinnlegg i The Guardian. Nå, for første gang siden denne krigen brøt ut, finnes det en troverdig plan som kan gjøre dette mulig – og bryte den onde sirkelen av vold, kriger og kupp som har herjet Sudan i flere tiår.

På onsdag 15. april deltar utenriksminister Espen Barth Eide på et ministermøte for landet, holdt i Berlin. Dette opplyser regjeringen. Der skal både den akutte humanitære responsen og behovet for å få i gang en bredt forankret politisk prosess står sentralt i samtalene.

— Bare en varig fred kan få slutt på lidelsene i Sudan, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Fortsatte krigshandlinger gjør bare en allerede katastrofal situasjon enda verre. Norge støtter den internasjonale innsatsen for en våpenhvile og bidrar aktivt i arbeidet for en politisk prosess for samling av landet, sier utenriksministeren.

Under konferansen i Berlin vil utenriksminister Eide formidle at Norge har satt av 470 millioner kroner til humanitær og langsiktig bistand til Sudan i 2026. I tillegg kommer norsk kjernestøtte til FN og andre internasjonale organisasjoner og fond som jobber i landet.

— Vi trenger virkelig at det blir lagt stor vekt på å finne en løsning, og mens de leter etter den løsningen, må det bevilges midler slik at de grunnleggende behovene til Sudans befolkning blir dekket, understreker Brown.

Uten et tydelig politisk gjennombrudd risikerer Sudan å gå inn i enda et år med krig, sult og lidelse.

Lær mer

Les mer på FN-sambandets konfliktprofil

Finn ut mer om Sudan og landets historie