Sudan

Geografi

Sudan er det tredje største landet i Afrika målt i areal, etter Algerie og DR Kongo. Sudan var Afrikas største land før 2011, da Sør-Sudan løsrev seg og ble en selvstendig stat.

I nord består Sudan av store golde ørkenområder, og i sør går ørkenen over i halvørken og sletteland. Små fjellkjeder skjærer gjennom slettene flere steder, og danner en naturlig grense mot det etiopiske høylandet i sørøst og Tsjad i sørvest. Den blå og den hvite Nilen møtes midt i landet, og renner videre nordover mot Egypt. Nilen er med sine fruktbare elvebredder veldig viktig for befolkningens levegrunnlag.

Klimaet i Sudan varierer fra tørt ørkenklima i nord til tropisk og fuktig i sørøst. Temperaturene er høye, og kan komme opp mot 50 grader på det varmeste. Det kommer nedbør i korte regntider i sør, men lite til ingen nedbør i nord. Sandstormer kan forekomme spesielt mellom april og juni.

Sudan er svært utsatt for tørke. Landet er helt avhengig av den lille nedbøren som kommer, og ved avvik kan konsekvensene bli store. Landet største miljøutfordringer er mangel på ferskvann, jorderosjon og ørkenspredning. Omfattende jakt truer landets naturmangfold og dyreliv.

Historie

Rundt 2500 fvt. ble kongedømmet Kusj etablert i dagens Sudan. I perioder av rikets storhetstid fra 1000 fvt. hersket sudanske konger og faraoer over både Sudan og Egypt. Utover 400 tallet ble området inndelt i flere mindre kristne kongedømmer, men fra slutten av 600-tallet tvang invaderende herskere de kristne statene til å konvertere til Islam. Utover 1800-tallet ble så kongedømmene underlagt osmansk-egyptisk kontroll med militær støtte fra Storbritannia, og fra 1898 og fram til landet ble selvstendig, ble det styrt av et egyptisk-britisk samarbeid.

Siden selvstendigheten i 1956 har Sudan vært preget av borgerkrig. Etter årtusener med forskjellige innflytelser, kongedømmer og religioner var det store forskjeller mellom landets regioner og folk. Sør i landet brøt det ut borgerkrig mellom den muslimske (nordlige) regjeringsmakten, og den hovedsakelig kristne og animistiske befolkningen i sør. Med unntak av noen avbrekk, varte krigen fram til 2005. I 2011 ble Sudan delt i to, Sudan og Sør-Sudan.

Du kan lese mer om konflikten i Sør-Sudan her

Siden 2003 har Sudan også vært preget av en borgerkrig i provinsen Darfur. Krigen har i likhet med den i Sør-Sudan røtter i de etniske, kulturelle og religiøse forskjellene innad i landet.

Du kan lese mer om konflikten i Darfur her

Samfunn og politikk

Konfliktene preger landet og har resultert i flere millioner mennesker på flukt både internt i landet, og i nabolandene. Sudan mangler infrastruktur som veier og strømforsyning, og de sanitære forholdende er svært dårlige. I tillegg fungerer rettsvesenet, politiet, utdanningssektoren og helsevesenet meget dårlig.

Formelt har Sudan vært en republikk og blitt ledet av en president, som er statsoverhode og regjeringssjef for fem år. Sudan har lenge vært preget av udemokratiske tilstander. President Omar al-Bashir styrte landet som et diktatur fra han kuppet makten i 1989, til han 30 år senere ble avsatt av militæret i 2019.

En overgangsregjering skulle styre landet frem til 2022, men ble avsatt av et militærkupp høsten 2021. I april 2023 brøt det ut kamper mellom regjeringsstyrkene og den paramilitære gruppen RSF. Det har fått katastrofale følger for befolkningen. (Les mer om den konflikten her.)

Økonomi og handel

Sudan var lenge et av de fattigste og minst utviklede landene i Afrika. Omfattende tørke på 1980-tallet forverret situasjonen, og skadet det allerede sårbare jordbruket. Etter at landet begynte å eksportere olje i 1999 begynte økonomien å vokse, og levestandarden blant befolkningen økte.

Veksten stoppet imidlertid opp i 2011, da Sør-Sudan løsrev seg, ettersom størstedelen av oljeforekomstene lå i sør. Konflikten mellom nord og sør har kostet Sudan enorme ressurser. Nedgangen førte til høy inflasjon, og kraftige innstramninger til store protester fra befolkningen. Landets oljeinntekter er ujevnt fordelt. Jordbruk er den næringen som sysselsetter flest, og som livnærer størstedelen av befolkningen. Korrupsjon og skattesvindel er utbredt.

Det er høyarbeidsledighet og mye fattigdom, hele en av seks er arbeidsledige. Regjeringen har forvaltet inntektene fra oljen uforsvarlig, og landet forblir avhengig av internasjonal bistand.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Sudan er invitert som gjest til et møte i Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Konflikten i Sudan står mellom to parter RSF (Rapid Support Forces) og SAF (Sudanese Armed Forces), som begge støttes på ulike måter av ulike land. RSF støttes hovedsakelig av de Forente arabiske emirater og Tsjad med våpen og ressurser. SAF får støtte av Egypt og Iran med både våpen og penger. Våpenstøtte til Sudan er ulovlig i henhold til en FN-resolusjon av 2005.

Sudan er en tidligere britisk-egyptisk koloni. Tidligere kolonimakt Storbritannia har ikke tatt side i konflikten, men samarbeider med FN og AU om å skape fred i Sudan. Storbritannia har nedlagt sanksjoner mot selskaper som støtter partene i konflikten og er veldig opptatt av å hjelpe befolkningen i Sudan.

USA og Sudan har lenge hatt et anstrengt forhold og Sudan har vært gjenstand for sanksjoner fra USA i mange år. Sudan stod også lenge på USAs liste over land som støtter terrorisme. Etter den siste konflikten brøt ut derimot, har USA vært en aktiv pådriver for å forsone de to partene i konflikten.

Russland har i møter i Sikkerhetsrådet tatt tydelig stilling i konflikten og støttet én av partene både politisk og militært - nemlig SAF/myndighetene i Sudan. I gjengjeld har myndighetene i Sudan gitt Russland tilgang til en havn og marinebase ved Rødehavet. Russland ser på Sudan som en mulig støttespiller og alliert.

Kina har økonomiske interesser i Sudan. De er det viktigste markedet for Sudans olje og har også investert i andre deler av den sudanske økonomien. I likhet med Russland støtter Kina myndighetene i Sudan og vil være en alliert for dere under Sikkerhetsrådsmøtet.

Tips

Dere som spiller Sudans delegasjon i Sikkerhetsrådsmøtet representerer en part til konflikten, nemlig SAF og regjeringen til Al-Burhan. Dere sitter i Sudans stol i FN, mens den andre parten i konflikten – RSF - ikke er til stede overhodet. 

Dere oppfatter dere selv som landets legitime regjering. Men, vær oppmerksomme på at deres leder tok makten i Sudan ved statskupp - ikke valg - noe som møter kritikk fra andre land. Vurder om dere vil si i møtet at selv om dere ikke er valgt, er dere er en ansvarlig aktør som gjør alt i deres makt for å opprettholde statens funksjoner i en vanskelig tid, og lede landet i retning av et nytt demokrati.

Humanitær situasjon

Som representanter for Sudans myndigheter er dere opptatt av at befolkningen deres lider, og at akutt nødhjelp må på plass så raskt som mulig. Mange land har lovet mye penger til nødhjelp og bistand til Sudan, noe dere er takknemlige for. Men, langt fra alle pengene er utbetalt. Dere håper at landene i Sikkerhetsrådet tar større ansvar i den vanskelige situasjonen.

Mange nødhjelpsorganisasjoner inkludert FN, mener at nødhjelp ikke kommer frem på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Dere mener at det er RSF som er årsaken til det. Påpek gjerne at det er deres soldater som jobber for at nødhjelp når frem og at internasjonale aktører er trygge. Det er også deres soldater som jobber for å beskytte skoler, sykehus og infrastruktur mot herjingene til RSF.

Sikkerhetssituasjonen/militær inngripen

Mange av landene til Sikkerhetsrådet er veldig opptatt av at det må bli våpenhvile i Sudan. De vil argumentere for at både dere og RSF må legge ned våpnene straks, og jobbe med å ta vare på befolkningen i landet som nå må tåle både utrygghet og sult. Ettersom dere representerer den sudanske stat, kan noen land i møtet minne dere på at det faktisk er deres ansvar som stat å ta vare på egen befolkning – og dermed at dere må jobbe for våpenhvile. Dere er enige i at ansvaret er deres, men dere kan minne om at det derfor er vanskelig å legge våpnene ned før dere er sikre på at dere ikke setter befolkningens sikkerhet på spill. Det vil være farlig for både Sudan og det sudanske folk om dere legger våpnene ned, så lenge landet trues av terrorister (RSF).

Spørsmål om å få hjelp til å skape fred i Sudan i form av en internasjonal militær styrke kan komme opp i møtet. Dere må gjerne selv vurdere hvordan dere stiller dere til dette: Vil dere være positive til hjelp, så lenge eventuelle styrker kjemper på deres «side», altså mot RSF? Eller vil dere være kritiske til hjelp, fordi det kan ses på som et svakhetstegn – et tegn på at dere ikke klarer å bekjempe RSF selv?

Håndhevelse av våpenembargo

FN vedtok i 2005 en våpenembargo mot Sudan. Det er allikevel ganske allment kjent at De forente arabiske emirater selger våpen til RSF mot betaling i gull. Dere er opprørt over dette og mener at verden må stille De forente arabiske emirater til ansvar for at de bryter en FN-resolusjon. Dere mener også at embargoen bør tilpasses, slik at det spesifikt nevner RSF (men kanskje ikke SAF?). Dere er også meget kritiske til at RSF selger ut Sudans ressurser (mineraler, olje), for å finansiere egen krigføring. Dette er ressurser som dere mener bør komme befolkningen til gode.

Fredsforhandlinger

Dere er skeptiske til å delta i forhandlinger med RSF, ettersom det vil gi dem potensiell makt. Dere ønsker ikke at RSF skal få anerkjennelse, makt eller innflytelse over landet som dere arbeider for å beskytte. Dere mener ikke at RSF kan regnes som en aktør som det går an å samarbeide eller forhandle med, men at Sikkerhetsrådet heller bør sette dem på FNs liste over terrororganisasjoner.

Valg og styresett

Flere av landene i Sikkerhetsrådet mener at det er viktig for freden i Sudan at det blir holdt et nasjonalt valg som etablerer en ny, legitim regjering. Mange mener at dersom folket blir hørt, er det større sjanse for varig fred i landet. Dere ønsker et valg på sikt, men er opptatt av å først sørge for befolkningens sikkerhet og en viss stabilitet i landet. Først når RSF legger ned sine våpen og trekker seg tilbake, vil det være trygt nok til å holde et valg som hele befolkningen faktisk kan føle seg trygge å delta i. Det blir ikke et representativt valg hvis mange er redde for å avgi stemme.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.