Sudan

Geografi

Sudan er Afrikas tredje største land målt i areal, etter Algerie og DR Kongo. Landet var Afrikas største frem til 2011, da Sør-Sudan ble selvstendig.

I nord består Sudan av ørken, mens landskapet lenger sør går over i halvørken og savanne. Landet har også enkelte fjellområder. Den blå og den hvite Nilen møtes i hovedstaden Khartoum og renner videre nordover mot Egypt. Nilen er svært viktig for befolkningens vannforsyning og jordbruk.

Klimaet varierer fra tørt ørkenklima i nord til savanneklima i sør. Temperaturene er høye, og landet er svært utsatt for tørke. Viktige miljøutfordringer er vannmangel, jorderosjon, ørkenspredning og tap av naturmangfold.

Historie

Rundt 2500 fvt. vokste Kerma-kulturen fram i dagens Sudan. Rundt 1000 fvt. oppsto Kusj-riket, som på 700-tallet fvt. erobret Egypt. Kusjittiske konger hersket over Egypt som faraoer i flere generasjoner. Etter rikets fall rundt 350 evt. vokste det fram flere kristne kongedømmer i området. Fra slutten av 600-tallet fikk islam gradvis større innflytelse, og utover 1500-tallet ble islam dominerende i flere av områdene.

I 1821 ble store deler av dagens Sudan erobret av Egypt, som var under osmansk kontroll. Etter at britiske og egyptiske styrker gjenerobret landet i 1898, ble Sudan fra 1899 styrt av Storbritannia og Egypt i fellesskap, med Storbritannia som den dominerende makten. Sudan ble selvstendig i 1956.

Siden selvstendigheten har Sudan vært preget av flere kriger og konflikter. I 2011 ble landet delt i to, og Sør-Sudan ble en selvstendig stat. Begge landene har siden opplevd alvorlige interne konflikter og kriger.

• Du kan lese mer om Sør-Sudan-konflikten her
• Du kan lese mer om den pågående krigen i Sudan her

Samfunn og politikk

Sudan er formelt en republikk, men har lenge vært preget av udemokratiske styreformer. President Omar al-Bashir tok makten i et militærkupp i 1989 og styrte landet autoritært fram til han ble avsatt av militæret i april 2019.

En overgangsregjering med både sivile og militære ledere skulle styre landet fram mot demokratiske valg. Den ble imidlertid avsatt i et nytt militærkupp i oktober 2021. I april 2023 brøt det ut borgerkrig mellom den sudanske hæren og den paramilitære gruppen RSF. Krigen har fått katastrofale følger for befolkningen og ført til en omfattende humanitær krise.

• Les mer om den pågående krigen i Sudan her

Økonomi og handel

Sudan har lenge vært preget av fattigdom og en svakt utviklet økonomi. Tørke på 1980-tallet forverret situasjonen og rammet jordbruket hardt. Da landet begynte å eksportere olje i 1999, vokste økonomien raskt, men veksten kom ikke hele befolkningen til gode.

Utviklingen snudde i 2011, da Sør-Sudan ble selvstendig og Sudan mistet størstedelen av oljeproduksjonen og oljeinntektene. Økonomien ble ytterligere svekket av koronapandemien i 2020, militærkuppet i 2021 og borgerkrigen som brøt ut i 2023. Jordbruket sysselsetter fortsatt flest mennesker og er viktig for befolkningens levebrød.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i år et rollespill der elevene skal simulere et møte i Sikkerhetsrådet og å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Sudan er invitert til møtet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Sudan er det tredje største landet i Afrika målt i areal, etter Algerie og DR Kongo. Sudan var Afrikas største land frem til 2011, da Sør-Sudan løsrev seg og ble en selvstendig stat.

Konflikten i Sudan står mellom to parter RSF (Rapid Support Forces) og regjerningens hær (Sudanese Armed Forces - SAF), som begge støttes på ulike måter av ulike land. RSF støttes hovedsakelig av de Forente arabiske emirater med våpen og ressurser og Tsjad gjør slik at militære ressurser går til RSF gjennom Tsjads sitt territorium. Regjeringens hær (SAF) får støtte av Egypt og Iran med både våpen og penger. Våpenstøtte til Sudan til bruk i Darfur regionen (et område in den vestlige Sudan) er ulovlig i henhold til en FN-resolusjon av 2005.

Sudan er en tidligere britisk-egyptisk koloni. Tidligere kolonimakt Storbritannia har ikke tatt side i konflikten, men samarbeider med FN og AU om å skape fred i Sudan. Storbritannia har nedlagt sanksjoner mot selskaper som støtter partene i konflikten og er veldig opptatt av å hjelpe befolkningen i Sudan.

USA og Sudan har lenge hatt et anstrengt forhold og Sudan har vært gjenstand for sanksjoner fra USA i mange år. Sudan stod også lenge på USAs liste over land som støtter terrorisme. Etter den siste konflikten brøt ut derimot, har USA vært en aktiv pådriver for å forsone de to partene i konflikten. USA har også innført sanksjoner mot topp militær ledere til både RSF og regjeringens hær.

Russland har i møter i Sikkerhetsrådet tatt tydelig stilling i konflikten og støttet én av partene både politisk og militært – nemlig SAF/myndighetene i Sudan. I gjengjeld har myndighetene i Sudan gitt Russland tilgang til en havn og marinebase ved Rødehavet. Russland ser på Sudan som en mulig støttespiller og alliert.

Kina har økonomiske interesser i Sudan. De er det viktigste markedet for Sudans olje og har også investert i andre deler av den sudanske økonomien. I likhet med Russland støtter Kina myndighetene i Sudan og vil være en alliert for dere under Sikkerhetsrådsmøtet.

Tips

Som representant til al-Burhans regjering er dere svært bekymret over situasjonen i Sudan som er forårsaket av RSFs aggresjon, og dere har sterke meninger om RSFs krigføring. Dere som spiller Sudans delegasjon i Sikkerhetsrådsmøtet representerer en part til konflikten, nemlig SAF og regjeringen til Al-Burhan. Dere sitter i Sudans stol i FN, mens den andre parten i konflikten – RSF - ikke er til stede overhodet.

Dere oppfatter dere selv som landets legitime regjering. Men, vær oppmerksomme på at deres leder tok makten i Sudan ved statskupp – ikke valg – noe som møter kritikk fra andre land. Vurder om dere vil si i møtet at selv om dere ikke er valgt, er dere en ansvarlig aktør som gjør alt i deres makt for å opprettholde statens funksjoner i en vanskelig tid, og lede landet i retning av stabilitet og på sikt et nytt demokrati.

Den humanitære situasjon

Som representanter for Sudans myndigheter er dere opptatt av at befolkningen deres lider, og at akutt nødhjelp må på plass så raskt som mulig. Mange land har lovet mye penger til nødhjelp og bistand til Sudan, noe dere er takknemlige for. Men, langt fra alle pengene er utbetalt. Dere mener Sudans regjering, ledet av al-Burhan, bør kunne forvalte nødhjelpen som kommer inn til landet. Dere håper at landene i Sikkerhetsrådet tar større ansvar i den vanskelige situasjonen.

Mange nødhjelpsorganisasjoner, inkludert FN, mener at nødhjelp ikke kommer frem på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Dere mener at det er RSF som er årsaken til det.

I juni 2024 ble deres regjering sammen med FN enige om at den vestlige grenseovergangen til Tsjad skulle åpnes for å slippe inn nødhjelp til vest-Sudan, men nå mener dere at RSF benytter åpningen for å smugle inn militært utstyr. Påpek gjerne at det er deres soldater som jobber for at nødhjelp når frem og at internasjonale aktører er trygge. Det er også deres soldater som jobber for å beskytte skoler, sykehus og infrastruktur mot herjingene til RSF.

Burde man gripe inn militært?

Mange av landene til Sikkerhetsrådet er veldig opptatt av at det må bli våpenhvile i Sudan. De vil argumentere for at både dere og RSF må legge ned våpnene straks, og jobbe med å ta vare på befolkningen i landet som nå må tåle både utrygghet og sult. Ettersom dere representerer den sudanske stat, kan noen land i møtet minne dere på at det faktisk er deres ansvar som stat å ta vare på egen befolkning – og dermed at dere må jobbe for våpenhvile. Dere er enige i at ansvaret er deres, men dere kan minne om at det derfor er vanskelig å legge våpnene ned før dere er sikre på at dere ikke setter befolkningens sikkerhet på spill. Det vil være farlig for både Sudan og det sudanske folk om dere legger våpnene ned, så lenge landet trues av terrorister (RSF).

Spørsmål om å få hjelp til å skape fred i Sudan i form av en internasjonal militær styrke kan komme opp i møtet. Dere må gjerne selv vurdere hvordan dere stiller dere til dette: Vil dere være positive til hjelp, så lenge eventuelle styrker kjemper på deres «side», altså mot RSF? Eller vil dere være kritiske til hjelp, fordi det kan ses på som et svakhetstegn – et tegn på at dere ikke klarer å bekjempe RSF selv?

Straffeforfølgelse

Sudan er enig med de fleste av Sikkerhetsrådets medlemmer i at internasjonale humanitære lover må opprettholdes, og at sivile må beskyttes for enhver pris. Den sundanesiske delegasjonen må insistere på at hæren gjør alt som er mulig for å unngå tap av sivile liv, og at hæren ikke angriper byer og landsbygder. Dere sier at regjeringen bruker ulike sosiale mediekanaler og hærens offisielle nettsted for å informere befolkningen i god tid før militære operasjoner gjennomføres. Dere mener at de aggressive RSF-militsene bruker tunge våpen mot sivile og de har begått krigsforbrytelser, men regjeringsstyrkene beskytter sivile mens de kjemper for Sudans suverenitet og sikkerhet. Når det gjelder etterforskning av krigsforbrytelser, mener dere at den nasjonale komiteen opprettet av Sudans regjering må ha ansvaret for å etterforske og dokumentere krigsforbrytelser begått i Sudan. Dere er svært kritiske til kommentarer som tyder på at både regjeringsstyrkene og RSF bryter menneskerettighetene til befolkningen og begår folkemord.

Andre land vil mene at både regjeringens soldater og RSF-militser utfører grove overgrep mot sivile, og at dere, i likhet med RSF, bryter internasjonale humanitære lover. Derfor er det lurt å forberede noen gode argumenter for å bevise at dere, i motsetning til RSF, beskytter både sivile og lands suverenitet i henhold til internasjonale humanitære lover.

Hvordan burde våpenembargoen håndheves?

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2004 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i Sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan eller bare Darfur-regionen? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)? Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få?

Dere mener at De forente arabiske emirater selger våpen til RSF mot betaling i gull. Dere er opprørt over dette og mener at verden må stille De forente arabiske emirater til ansvar for at de bryter en FN-resolusjon. Dere mener også at embargoen må oppheves fordi den begrenser deres (hærens) mulighet til å kjempe mot RSF i Darfur- området. Dere krever at sanksjoner må rettes spesifikt mot RSF slik at de legger ned sine våpen og stanser krigen i Sudan. Dere er også meget kritiske til at RSF selger ut Sudans ressurser (mineraler, olje), for å finansiere egen krigføring. Dette er ressurser som dere mener bør komme befolkningen til gode.

Fredsforhandlinger

Dere er skeptiske til å delta i forhandlinger med RSF, ettersom det vil gi dem potensiell makt. Dere ønsker ikke at RSF skal få anerkjennelse, makt eller innflytelse over landet som dere arbeider for å beskytte. Dere mener ikke at RSF kan regnes som en aktør som det går an å samarbeide eller forhandle med, men at Sikkerhetsrådet heller bør sette dem på FNs liste over terrororganisasjoner.

Valg/Styresett

Flere av landene i Sikkerhetsrådet mener at det er viktig for freden i Sudan at det blir holdt et nasjonalt valg som etablerer en ny, legitim regjering. Mange mener at dersom folket blir hørt, er det større sjanse for varig fred i landet. Dere ønsker et valg på sikt, men er opptatt av å først sørge for befolkningens sikkerhet og en viss stabilitet i landet. Først når RSF legger ned sine våpen og trekker seg tilbake, vil det være trygt nok til å holde et valg som hele befolkningen faktisk kan føle seg trygge å delta i. Det blir ikke et representativt valg hvis mange er redde for å avgi stemme.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk. I krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatt er riktige før dere refererer til dem.