Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 03. april 2025
Man kan jo si at FN møter «litt» mostand for tiden.
Nå har Nicaragua bestemt at de forlater Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og melder seg ut av denne globale «arbeidslivsfamilien».
Dette kunngjorde landets utenriksdepartement i en uttalelse på 27. februar, og et offisielt brev ble sendt til ILO-sjefen, Gilbert F. Houngbo, fra utenriksminister Valdrack Jaentschke samme dag.
«ILO-exiten» skjer i en tid hvor Nicaragua har møtt internasjonal kritikk for undertrykking av fagforeninger og næringslivet, samt innskrenking av arbeidslivsrettigheter. Og situasjonen ser ut som den blir verre før den (muligens) blir bedre.
ILO har i flere år prøvd å ta grep gjennom flere instanser og prosesser, men Nicaragua har vist lite (dvs. null) samarbeidsvilje og regjeringen har svart med anklager om en kampanje mot landets uavhengighet og «innblanding i indre anliggender».
Men, selv om de nå sier adiós til ILO, slipper de nok ikke så lett unna. De må fortsatt oppfylle visse forpliktelser, og de kan også glede seg til høyprofilert «ris» fra FN-organisasjonen, som i sitt 353. styremøte vedtok å sette på plass en undersøkelseskommisjon for å se nærmere på situasjonen i landet.
Selv om Nicaraguas kunngjørelse kom overraskende på for noen, også blant de mer kyniske blant oss, er timingen også påfallende. Er dette en ny «USA-inspirert» trend, kan et land virkelig melde seg ut av ILO, og hva skjer nå? FN-sambandet forklarer.
Situasjonen for arbeidere og arbeidsgivere i Nicaragua
Klagene mot Nicaragua er basert på påstander om et vedvarende ugunstig (les: farlig) klima for arbeidslivsorganisasjoner og trepartssamarbeid, men også for menneskerettigheter generelt. ILO har i flere år vært bekymret for arbeidsliv der usikkerhet og trusler florerer, noe som legger til rette for diskriminering basert på politisk tilhørighet. Menneskerettighetsbrudd og krenkelser, inkludert kjønnsbasert diskriminering, har blitt rapportert mange ganger.
Arbeidere står overfor betydelige hindringer, inkludert rettighetsbrudd i frisoner, der det rapporteres om verbal mishandling, straff for å søke medisinsk hjelp, summariske oppsigelser og fravær av effektive fagforeninger. Myndighetene har grepet inn i uavhengige fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner som ytterligere svekker rettighetene på jobben, med rapporter om trakassering, vilkårlige arrestasjoner og beslagleggelse av eiendom.
Arbeidsgiverorganisasjoner som COSEP har også blitt utsatt for betydelig press – inkludert arrestasjoner av ledere og kansellering av juridisk status – noe som undergraver disse aktørenes, og landets, evne til å representere næringslivet effektivt.
ILO, også gjennom komiteen for anvendelse av arbeidsstandarder, har gjennomgått situasjonen i Nicaragua i flere år, og i 2023 ba arbeidsgiverne ILO om å etterforske gjentatte brudd på organisasjonsretten, næringsfrihet og retten til privat eiendom hos den mest representative arbeidsgiverorganisasjonen i Nicaragua, COSEP, og COSEPs ledere, ifølge Den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen IOE. Slike klager kan ILO se nærmere på under artikkel 26 i ILOs grunnlov. Og det gjorde de.
— Ta grep (og telefonen), sier ILO
Menneskerettighetsbruddene i Nicaragua har ikke gått hus forbi for mange, og landet har i flere år fått oppmerksomhet for en situasjon som går fra vondt til verre – også fra diverse FN-organisasjoner- og organer som Menneskerettighetsrådet, ekspertgruppen for menneskerettigheter i Nicaragua og Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen.
ILO har flere ganger, også nylig, uttalt dyp bekymring av den nicaraguanske regjeringens iverksettelse av ILO-konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (nr. 87), konvensjonen om retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger (nr. 98), konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke (nr. 111), og konvensjonen om trepartsrådslagning med sikte på å fremme gjennomføring av internasjonale standarder for arbeidslivet (nr. 144).
De har oppfordret regjeringen til snarest å ta tak i de alvorlige gapene i etterlevelsen, og til å ta imot ILOs tekniske bistand. FN-organisasjonen ba også regjeringen og partene i arbeidslivet om å gi detaljert informasjon om alle spørsmålene som er tatt opp i klagen.
Dette har tydeligvis ikke falt ikke i smak.
— Dere tjener ikke formålet, hevder Nicaragua
I en uttalelse fra Utenriksdepartementet hevder Nicaragua at ILO «har vist seg å være en del av den innblandende og manipulerende mekanismen til de kolonialistiske og undertrykkende maktene».
Regjeringen mener organisasjonen ikke lenger tjener sitt formål om å beskytte arbeidere, men i stedet blir brukt til å undergrave suverene stater gjennom politisk press og selektiv kritikk.
— Disse gjentatte og upassende granskningene er bevis på denatureringen av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som opptrer på en politisert måte, og som legger til rette for ustabilitet og inngripende manøvrer ved å behandle i hovedsak politiske spørsmål som faller inn under lands nasjonale jurisdiksjon, og som opptrer utenfor ILOs juridiske rammeverk, står det i brevet til ILO-sjefen. Alt dette er skadelig og ødeleggende for Nicaraguas nasjonale suverenitet og vårt folks selvbestemmelse, legger Nicaraguas utenriksminister til.
Utover et meget pent bruk av ordet «denaturering» (som mer eller mindre er det samme som å forandre et stoffs naturlige egenskaper), viser dette at landet ikke er åpen for forbedring av arbeidslivsvilkårene, selv om de har vedtatt viktige avtaler – kanskje særlig når kritikken kommer utenifra.
ILOs styre, eller Governing Body, har også fått kritikk for å ville ta affære.
— Beslutningene som ILOs styre har tatt, er partiske og mangler objektivitet, hevder Nicaragua. Disse beslutningene er basert på forvrengt informasjon og på rapporter fra enheter som har fulgt intrigene til individer som har angrepet og fortsetter å angripe fred og ro, og som står bak en rekke drap, voldtekter, grusomheter og overgrep mot det nicaraguanske folket, og som også har forårsaket ødeleggelser og uberegnelige skader på den nasjonale økonomien, står det i «exit-brevet».
Når det er sagt, er ILOs «vaktbikkjesystem» for å sikre respekt for arbeidsrettighetene sett på som både grundig og omfattende. Og, ikke minst, ingen land slipper unna. Både små og store land blir satt under lupen, selv der trepartssamarbeidet blir ansett som stort sett velfungerende. For det finnes alltid forbedringspotensial, uansett hvor i verden man er.
Men, det betyr at land må følge opp. Og det er vel her skoen trykker i Managua – og tydeligvis andre steder.
«Løgner, løgner, løgner»
Når sant skal sies er vel ILO kanskje én av de minst «kontroversielle» FN-organisasjonene, selv om sterke følelser har blusset opp de siste årene når det gjelder inkludering av skeives rettigheter, og også involvering i konflikter som Palestina-Israel-krigen.
Men dette betyr virkelig at ingen er immune. Og vi begynner også kanskje (igjen) å se et lite mønster.
Nicaragua kunngjorde dagen før «ILO-exiten» at de også forlater FNs menneskerettighetsråd, de har tidligere kunngjort at de trekker seg fra FNs ernærings og landbruksorganisasjon (FAO) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon ble også truffet av «giljotinen» samme dag som ILO.
«Hvorfor det?», spør nok mange. Joda, President Daniel Ortega sa at landet trakk seg fra FNs menneskerettighetsråd etter at eksperter anklaget Nicaragua for omfattende undertrykkelse.
FAO på sin side var «frekk nok» til å nevne Nicaragua i en rapport som pekte på økende sult i landet.
— FAOs holdning er uakseptabel, utillatelig og respektløs, sa landets utenriksminister tidligere i februar. På grunn av dette kunngjør vi Nicaraguas tilbaketrekking fra denne organisasjonen og krever umiddelbar stenging av FAOs representasjon og kontorer i Nicaragua.
Og IOM? Regjeringen anklaget organisasjonen for «falsk, ondsinnet og uansvarlig informasjon» siden de nevnte Nicaragua i en årlig rapport som viser en økende utvandring fra landet, noe regjeringen bestrider og kaller ensidig og politisk motivert informasjon.
Sånn kan det jo gå.
Hva skjer nå?
Nicaragua har vært ett av ILOs 187 medlemsland fra 1919 til 1938 og fra 1957 frem til nå. Landet har ratifisert åtte av de ti «grunnleggende» kjernekonvensjonene, to av de fire styringskonvensjonene og 52 tekniske konvensjoner.
Dette er viktig fordi, joda, landet kan forlate ILO, men det betyr ikke at de ikke må oppfylle forpliktelser før de stikker av gårde.
Dette la ILO-sjefen vekt på i sitt (meget høflige, noe oppgitte) svar til Nicaraguas utenriksminister – som viser til flere år med manglende samarbeidsvilje fra Managuas side, selv om regjeringen tidligere har bedt ILO om å foreta en positiv evaluering av de fremskrittene landet har gjort.
Først og fremst, det vil ta to år å melde seg ut, så dette vil kun tre i kraft 28. februar 2027, «med forbehold om at den på det tidspunktet har oppfylt alle økonomiske forpliktelser». Og, ikke nok med det. Nicaragua forblir bundet av alle forpliktelser som følger av konvensjonene som landet er part i eller som har tilknytning til dem i den perioden som er fastsatt i dem. Så har vi da denne undersøkelseskommisjonen som vil gjøre det den trenger å gjøre i tiden fremover.
— Vi gjentar vår avvisning av den ondsinnede praksisen med å diktere og påtvinge betingelser til land som Nicaragua, som på en suveren måte gjør fremskritt i sine egne politiske, sosiale og økonomiske prosesser, svarer utenriksministeren ILO-sjefen. Vi minner dere om at beslutningene som har blitt tatt av organisasjonens styre, som dere leder, er partiske og mangler all objektivitet, og at de følger intrigene til enkeltpersoner som har angrepet og fortsetter å angripe freden og roen til vårt folk.
En ny dårlig trend?
Nicaraguas beslutning har fått noen til å trekke paralleller til hvordan også andre land – som USA under Trump-administrasjonen – har kunngjort at de vil trekke seg fra en rekke FN-organisasjoner med lignende begrunnelser om politisering og partiskhet.
Ikke det at vi kan eller bør sammenligne hva som skjer i Managua og Washington (og kanskje heller ikke effektene), men nå som vi har trukket frem kalkulatoren, slår Nicaragua faktisk USA ved å forlate fire FN-organisasjoner- og organer, mens USA (så langt vi vet og per dags dato, mye kan jo skje over natten) har sagt «bye, bye» til tre hvis man ikke teller Parisavtalen (Menneskerettighetsrådet, WHO og UNRWA).
Fellesnevnerne? Vi kan tenke på to. USA var jo det første landet som meldte seg ut av ILO under Carter i 1977 – i protest mot ILOs politikk – for å så melde seg inn igjen i 1980, som er en tanke ironisk.
Men tilbake til 2025. Selv om motivasjonen og konteksten er ulik, viser USA og Nicaragua en økende mistillit til multilaterale organisasjoner som har som mandat å granske stoda i land og kan påpeke mangler (men også en økende mistillit til hverandre). Menneskerettighetsrådet virker ekstra utsatt.
Og hvis denne bølgen fortsetter å spre seg til andre land så vil man nok se en svekkelse av det internasjonale samarbeidet.
Med andre ord. Faller korthuset faller sammen hvis man fjerner ett eller to kort av rundt 190? Sannsynligvis ikke. Men blir det langt flere har vi faktisk et problem, også for verdens arbeidere og arbeidsgivere.
Lær mer
Hvordan fungerer ILOs «vaktbikkjesystem» for å sikre respekt for arbeidsrettighetene?