Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 02. oktober 2026
Det korte svaret er: Ganske mye.
Hele 194 delegasjoner tok ordet under hoveddebatten, blant dem 113 stats- og regjeringssjefer, en kronprins, 11 visepresidenter, 7 visestatsministre og 48 andre ministre.
Krig og konflikt fulgte verdenslederne helt inn i FN-bygningen, kunstig intelligens stjal mye av oppmerksomheten fra klimarettferdighet, og en avtroppende António Guterres brukte sin siste tale til verdens ledere som FNs generalsekretær til å advare om en verden ved et veiskille. Samtidig brukte mange land årets hoveddebatt til et tydelig forsvar for multilateralt samarbeid – nettopp i en tid der både FN og hele det internasjonale systemet er under press.
Her er seks ting vi tar med oss fra høynivåuken til FNs 81. generalforsamling.
1. Guterres tok farvel – med en advarsel
Etter ti år som FNs generalsekretær holdt António Guterres sin siste tale til hoveddebatten. Det ble ingen rolig avskjedstale.
Guterres pekte på fire prøvelser som vil forme verdens framtid: krig og fred, ulikhet, klimaendringer og kunstig intelligens. Fellesnevneren er makt – makt over våpen, penger, energi, teknologi, regler og framtiden.
Samtidig går jakten på etterfølgeren hans inn i sluttfasen. Blir det endelig en kvinne? Forhåpentligvis. Det mener også Norge.
— Vi trenger en person som er dristig og som kan skape forandring. Hun må være i stand til å skape tillit, gjennomføre våre beslutninger, lede meningsfulle reformer og forbedre effektiviteten, understreket utenriksminister Espen Barth Eide i Norges innlegg.
Uansett trappet (de nå syv) kandidatene opp valgkampen sin i løpet av den ukelange samlingen. De la flittig ut bilder på sine sosiale medie-kanaler fra møter med presidenter og statsministre samt andre regjeringsrepresentanter, i et forsøk på å skaffe mer støtte, vel vitende om at den «hemmelige» avstemningen holdt tidligere denne uken i Sikkerhetsrådet, den 29. september, kunne bli mer avgjørende enn de tidligere avstemningene i juli, august og midt i september.
Guterres går av ved årsskiftet, og «hen» som overtar får neppe verdens enkleste onboarding: et FN med pengemangel og store reformbehov, mens antallet konflikter og de geopolitiske motsetningene øker.
Likevel var det ett ord som ble brukt mer enn noe annet gjennom årets hoveddebatt: fred.
Det er kanskje verdt å merke seg.
2. Selvskryt, trusler og walkouts
Hvis noen trengte en påminnelse om at FNs hoveddebatt også kan være politisk teater, leverte årets debatt allerede fra første dag.
USAs president Donald Trump brukte sin 37-minutters lange tale til å forsvare amerikansk militærmakt og rette kraftige angrep mot flere land. Overfor Iran stilte han blant annet spørsmål ved om USA skulle inngå en ny avtale – eller «utslette Den islamske republikken».
Da fikk deler av den iranske delegasjonen nok og forlot salen. Den cubanske delegasjonen gjorde det samme da Trump omtalte Cuba som en mislykket stat og sa at landets kommunistiske styre ville falle.
Og det ble flere rapporterte økninger i skrittellerne i år.
Israels delegasjon forlot salen under Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğans kraftige angrep på Israels krigføring. Den amerikanske delegasjonen gikk ut under Irans president Masoud Pezeshkians tale. Og da Israels statsminister Benjamin Netanyahu gikk på talerstolen, forlot delegater fra rundt 70 land (mer enn en tredjedel av absolutt alle) salen i protest. Norge og flere andre europeiske land satt igjen, mens Israel prøvde å få oversikt over hvem som hadde forlatt.
Det ble, kort sagt, flere walkouts under årets hoveddebatt enn det vi har sett de siste årene.
Men det er også verdt å huske hva som foregikk utenfor salen. Amerikanske og iranske representanter hadde samtidig sine første indirekte samtaler siden våpenhvilen mellom landene brøt sammen i juli. USA og Russland møttes også, og det ble diskutert muligheter for begrensede avtaler knyttet til blant annet energiinfrastruktur og skipsfart i Svartehavet.
Knallharde ord inne i salen – og forsøk på diplomati noen korridorer unna. Det er på mange måter FNs generalforsamling i et nøtteskall.
3. Palestina tok stor plass
Gaza og Palestina var igjen blant de store spørsmålene under høynivåuken.
Palestinas president Mahmoud Abbas kunne ikke delta fysisk etter at USA nektet ham visum. Generalforsamlingen vedtok derfor med 152 stemmer mot tre å gjøre det mulig for Abbas å tale til forsamlingen via video – i år igjen.
Samtidig var det rekordmange Palestina-relaterte møter under årets generalforsamling, ifølge Norges utenriksminister Espen Barth Eide.
Norge spilte en sentral rolle. Sammen med Saudi-Arabia og EU leder Norge Den globale alliansen for gjennomføring av tostatsløsningen. Nærmere 100 land og organisasjoner deltok på alliansens ministermøte i New York.
Budskapet derfra rommet et ganske brutalt paradoks: Den internasjonale støtten til en tostatsløsning er sterkere enn på mange år, samtidig som utviklingen på bakken gjør muligheten for å gjennomføre den stadig mer utsatt.
Norge varslet også 125 millioner kroner i økt støtte til Palestina gjennom FN og Verdensbanken. Norge gir dermed rundt én milliard kroner i bistand til Palestina i 2026.
4. KI stjal glansen fra klima
Her har det skjedd noe ganske voldsomt.
For fire år siden var det bare fem delegasjoner som nevnte kunstig intelligens i innleggene sine under hoveddebatten.
I år? 128.
Dermed var det faktisk flere delegasjoner som snakket om KI enn om både menneskerettigheter og klimaendringer, ifølge presidenten for FNs generalforsamling.
Verdensledere diskuterte alt fra sikkerhet og regulering til hvem som egentlig skal kontrollere teknologien. Guterres tok til orde for internasjonalt samarbeid og tydelige sikkerhetsmekanismer, mens Trump avviste det han beskrev som forsøk på internasjonal kontroll over amerikansk KI-utvikling.
FN samlet også Sikkerhetsrådet til diskusjon om kunstig intelligens med ledere fra teknologibransjen.
Klima forsvant riktignok ikke. Et eget høynivåmøte om klima og rettferdig omstilling ble holdt under uka, og havnivåstigning fikk et eget høynivåmøte.
Men konkurransen om verdens oppmerksomhet har åpenbart fått en ny deltaker.
Og nei, selv om det amerikanske embetsverket nå må si «superintelligens» holder vi oss til KI, enn så lenge.
5. FN er i krise – og reform rykket høyt opp på dagsordenen
Det var også én erkjennelse som gikk igjen: FN kan ikke fortsette akkurat som før.
Organisasjonen står i en alvorlig økonomisk situasjon, samtidig som konfliktene blir flere, det internasjonale samarbeidet er under press og kravene til hva FN skal håndtere fortsetter å vokse.
Samtidig ble høynivåuken et tydelig forsvar for selve ideen om multilateralt samarbeid. Land fra ulike deler av verden brukte talerstolen til å understreke behovet for felles regler og institusjoner – også når de var dypt uenige om hvordan de skulle fungere. Presidenten for FNs generalforsamling beskrev uka som et «kraftfullt forsvar for multilateralismen», men minnet samtidig om at den virkelige testen er om samarbeidet faktisk fører til endringer på bakken.
Derfor ble reformarbeidet gjennom FN80-initiativet et gjennomgangstema.
Det gjelder ikke bare å spare penger. Spørsmålet er hvordan FN kan bli mindre fragmentert, kutte dobbeltarbeid og faktisk levere bedre i en verden som ser ganske annerledes ut enn da mange av dagens strukturer ble opprettet.
Også reform av Sikkerhetsrådet ble løftet av en lang rekke land. Guterres pekte blant annet på det han kalte det uforsvarlige i at Afrika fortsatt ikke har noen fast plass i rådet.
Norge gikk ganske langt i sin egen tale. Utenriksminister Espen Barth Eide beskrev FN som rammet av en «trippelkrise»: en normativ, økonomisk og institusjonell krise.
Og Norges beskjed var ganske klar: De som ønsker et sterkt FN må også være villige til å forandre det.
6. En travel uke for Norge – på flere måter enn én
For den norske delegasjonen ble det også en ganske innholdsrik uke.
Norges uttalte prioriteringer var blant annet å forsvare folkeretten og menneskerettighetene, støtte FN-reform, styrke arbeidet for fred og konfliktløsning og løfte klima, miljø, likestilling og bærekraftig utvikling.
Statsminister Jonas Gahr Støre møtte blant annet Volodymyr Zelenskyj sammen med Finlands president for å snakke om opptrappingen i russiske missil- og droneangrep, støtte til Ukraina og utsiktene til full eller delvis våpenhvile. Han møtte også Irans president Masoud Pezeshkian der de tok opp konflikten rundt Hormuzstredet, angrep mot sivil skipsfart og menneskerettighetssituasjonen i Iran.
Han tok del i havpanelets årlige møte, og tok seg også tid til å «henge» med New Yorks borgermester Zohran Mamdani. Sammen besøkte de PS59 Beekman Hill International og elever mellom fem og syv år. På agendaen? KI i skolen. Og litt fotball.
Norge ledet møter om Palestina og tostatsløsningen og varslet den økte støtten til Palestina. Norge inngikk også en ny avtale på 210 millioner kroner med FNs befolkningsfond (UNFPA) for å styrke kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i 2026 og 2027, og ratifiserte FNs konvensjon mot cyberkriminalitet.
Og så kom Espen Barth Eide til den grønne talerstolen. Med en uvant dramatisk innledning.
— Den gamle verden er i ferd med å dø, og en ny verden kjemper for å bli født: nå er det monstrenes tid, åpnet han med sitat fra den italienske filosofen Antonio Gramsci.
Resten av talen ble i stor grad et forsvar for multilateralt samarbeid – men også et tydelig krav om at FN må endre seg dersom organisasjonen fortsatt skal være i stand til å levere for alle.
I Norges hovedinnlegg argumenterte han for omfattende FN-reform, inkludert at organisasjoner med overlappende oppgaver bør kunne slås sammen. Norge er fortsatt blant FNs ti største givere, og Eide varslet at gjennomføringen av FN80-reformene vil være en faktor når Norge vurderer framtidige frivillige bidrag.
Han var også tydelig på folkeretten. De samme reglene må gjelde overalt, understreket han: Norge må kunne fordømme Russlands brudd på folkeretten i Ukraina og Israels brudd på de samme reglene i Palestina.
— Dobbelmoral fører raskt til at det ikke finnes noen standarder i det hele tatt. Folkeretten er ikke en meny man kan velge fra etter eget ønske. Den må overholdes overalt, sa Eide.
Og apropos selvskryt. Selv om vi bare dekket UNGA81 fra sidelinjen – som «sportskommentatorer», bidro FN-sambandet til årets «FN-vokabular» i mediene. I forkant av høynivåuken (som i fjor og året før) omtalte vi i FN-sambandet den som FNs «glitteruke» – den ene uka i året der statsledere, diplomater, pressefolk og et ikke ubetydelig antall limousiner inntar noen få kvartaler på Manhattan.
Så plukket NTB opp begrepet. Og plutselig var det «glitteruke» overalt i norske medier.
Vi tar den.
For bak glitteret var alvoret under UNGA81 vanskelig å overse. Krigene fortsatte mens verdenslederne snakket. FN står i en alvorlig økonomisk og politisk krise. Folkeretten er under press. Og det kom ingen mirakelløsninger fra New York.
Men amerikanske og iranske utsendinger snakket sammen. Nærmere 100 land og organisasjoner samlet seg om arbeidet for en tostatsløsning. Verdens land diskuterte hvordan en teknologi som kan endre samfunnene våre skal styres. Og 194 delegasjoner stilte seg på den samme talerstolen for å snakke til resten av verden.
Det viktigste med glitteruka er tross alt ikke glitteret.
Det er at verden fortsatt møter opp. Og finner løsninger – der de kan.
Lær mer
Hva står på spill under FNs generalforsamling i år?
Ti «fun facts» om FNs generalforsamling (UNGA)