Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 03. februar 2025
Den 30. januar trådte Israels forbud mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i kraft. Ifølge loven, vedtatt av det israelske parlamentet Knesset i oktober, må organisasjonen avslutte sin virksomhet i israelsk-kontrollerte områder, inkludert Øst-Jerusalem.
Likevel bekrefter UNRWA at de vil fortsette sitt arbeid. Dette melder UN News. I en uttalelse på X (tidligere Twitter) understreker organisasjonen at «våre klinikker på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, forblir åpne, og den humanitære operasjonen i Gaza fortsetter».
UNRWAs kommunikasjonsdirektør Juliette Touma sier at organisasjonens hovedkvarter i Øst-Jerusalem fortsatt er operativt.
— Flagget vaier fortsatt, og vi har ingen planer om å stenge, uttalte hun til The Guardian.
På fredag bekreftet hun at ingen offisiell melding fra israelske myndigheter har kommet om hvordan Knesset-forbudet vil bli implementert i de okkuperte palestinske områdene, ifølge UN News.
Samtidig som Israels forbud trådte i kraft, kunngjorde regjeringen at Norge vil overføre 275 millioner kroner i støtte til UNRWA for 2025, i en pressemelding.
Midlene skal sikre at organisasjonen kan fortsette å gi livsviktig bistand til over 6 millioner palestinske mennesker på flukt i Palestina, Libanon, Syria og Jordan.
— Det er viktig nå at det internasjonale samfunnet gir UNRWA politisk og økonomisk støtte, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Dersom UNRWA må stenge, vil 330 000 barn og unge i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem miste muligheten til å gå på skole, advarer han.
Utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim advarer også om at situasjonen er kritisk.
— UNRWA er ryggraden for all humanitær innsats i Gaza, understreker Tvinnereim. Uten dem mister millioner av mennesker tilgang til mat, vann, helsehjelp og skolegang.
Forbudet kan få katastrofale følger
FN har gjentatte ganger advart om konsekvensene av å stanse UNRWAs arbeid. Organisasjonen har vært sentral i nødhjelp til palestinske flyktninger siden 1950, og er en nøkkelaktør i matleveranser, helse og utdanning.
I dag kvalifiserer rundt 5,9 millioner palestinske mennesker på flukt for UNRWA-bistand. De 33 000 ansatte i FN-organisasjonen leverer offentlige tjenester til palestinske flyktninger som bor i Gaza, på Vestbredden – inkludert Øst-Jerusalem – i Libanon, Syria og Jordan. UNRWAs tjenester omfatter utdanning for over en halv million barn, primærhelsetjenester for 2 millioner pasienter, men også andre sosiale tjenester, infrastruktur og leirforbedring, mikrofinansiering og nødhjelp. UNRWA står for mer enn 50 prosent av den humanitære innsatsen på Gaza og i Vestbredden.
I Gaza bor fortsatt over én million mennesker på flukt, mange av dem i UNRWA-skoler.
— Vi vil ikke ha noe å spise eller drikke, og dette vil påvirke oss sterkt, sier Iman Hillis, som bor på en av UNRWAs skoler med familien.
FN frykter at Israels forbud kan true den allerede skjøre våpenhvileavtalen og forverre den humanitære krisen i regionen, men også skape ytterligere ustabilitet i Midtøsten.
Går dette an?
Dette forbudet er enestående. Et FN-medlemsland går imot mandatet som er gitt UNRWA av FNs generalforsamling. Det er i strid med FN-pakten og Israels forpliktelser i henhold til folkeretten og internasjonal humanitær rett.
Det skaper også en svært dårlig presedens for andre medlemsland som utfordrer mandatet til FN-organisasjoner andre steder. Forskjellen her er kanskje at UNRWA har et unikt mandat til å opprettholde offentlige tjenester i fravær av en politisk løsning. Hvis UNRWA må trekke seg ut, hvem skal da kunne drive et utdanningssystem? Hvis vi ser på størrelsen og kompetansen til UNRWAs ansatte, spesielt i Gaza, de er rett og slett umulig å erstatte. Enhver overføring av UNRWA-tjenester bør skje på en rolig og gjennomtenkt måte til en fungerende palestinsk enhet inntil man finner en varig og rettferdig politisk løsning.
Norge har tatt initiativ til en sak i Den internasjonale domstolen for å vurdere Israels plikt til å tillate nødhjelp til palestinerne.
— Vi kan ikke løpe fra dette ansvaret, understreker utenriksministeren.
UNRWA har sagt siden oktober, men igjen denne uken nå som lovene har trådt i kraft, at de er forpliktet til å bli og levere så lenge de kan.
— Vi har et moralsk ansvar, men også et mandat som bare kan endres av Generalforsamlingen, sa en UNRWA-ansatt for noen dager siden, ifølge UNRIC.
Lær mer
Hva betyr Israels forbud mot UNRWA?
NRK nyhetssending om Israels UNRWA-forbud med FN-sambandets leder, Catharina Bu på torsdag 30. januar (fra 19:28)