Verdens språk er truet

Det finnes rundt 7000 språk i bruk i verden i dag. Men mange av dem står i fare for å forsvinne.

Når et språk forsvinner, kan også viktig kunnskap, tradisjoner og kulturarv gå tapt. Språk er nemlig ikke bare et verktøy for kommunikasjon, men også en måte å videreføre historie, identitet og kunnskap mellom generasjoner.

Særlig minoritetsspråk og urfolksspråk er utsatt. Mange av disse språkene brukes av stadig færre mennesker, og noen blir ikke lenger overført til nye generasjoner.

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) arbeider for å bevare språklig og kulturelt mangfold og styrke muligheten til å bruke ulike språk i samfunnet.

Hvorfor er morsmål viktig i skolen?

Språket vi lærer på, har stor betydning for hvor godt vi lærer.

Barn som får undervisning på et språk de forstår godt, har bedre forutsetninger for å tilegne seg kunnskap og delta aktivt i undervisningen.

Likevel mangler rundt 40 prosent av verdens befolkning tilgang til undervisning på et språk de snakker eller forstår.

Dette kan gjøre det vanskeligere å lære, særlig for barn som tilhører språklige minoriteter eller urfolk.

UNESCO arbeider derfor for flerspråklig utdanning, der elevenes egne språk får en plass i undervisningen.

Dette er også viktig for å nå FNs bærekraftsmål 4 om god utdanning, som handler om å sikre inkluderende og rettferdig utdanning for alle.

Hvorfor markeres dagen 21. februar?

Datoen har sin bakgrunn i kampen for retten til å bruke sitt eget språk i Bangladesh.

Den 21. februar 1952 ble flere studenter drept av politiet under demonstrasjoner i Dhaka, i det som den gang var Øst-Pakistan.

Studentene protesterte mot at urdu skulle være det eneste statsspråket i Pakistan, og krevde at også bengali (bangla) skulle anerkjennes.

Hendelsen ble et viktig symbol på kampen for språklige rettigheter og kulturell identitet.

Det var Bangladesh som tok initiativ til å opprette en internasjonal morsmålsdag.

Bakgrunn for dagen

Den internasjonale morsmålsdagen ble opprettet av UNESCO i november 1999 og markert for første gang i 2000.

I 2002 ønsket FNs generalforsamling markeringen velkommen gjennom resolusjon 56/262.

Målet med dagen er å fremme språklig og kulturelt mangfold, flerspråklighet og retten til å bevare og bruke sitt eget språk.

FN har også utpekt perioden 2022–2032 til det internasjonale tiåret for urfolksspråk, for å styrke arbeidet med å bevare og revitalisere disse språkene.

Lær mer

FNs side om dagen (engelsk)

UNESCOs side om dagen (engelsk)

FNs bærekraftsmål 4: God utdanning

Temaside om urfolk og nasjonale minoriteter

Internasjonal dag for urfolk