Pakistan

Geografi

Pakistan har et variert landskap med store geografiske forskjeller. I nord ligger fjellkjedene Himalaya, Karakorum og Hindu Kush, med flere topper på mer enn 8000 meter over havet. I øst og sentrale deler av landet ligger den fruktbare Indussletten, mens de sørvestlige delene består av tørre høylandsområder og fjell. Elva Indus og flere sideelver renner gjennom landet og danner et stort deltaområde ved kysten.

Klimaet varierer med landskapet og høydeforskjellene. I de nordlige fjellområdene er vintrene kalde, mens det lenger sør er varmere. Store deler av landet har tørre perioder, men sommermonsunen fører med seg kraftig regn. I enkelte områder kan temperaturen komme opp mot 50 grader om sommeren.

Pakistan er et land som har vært hardt rammet av naturkatastrofer. I 2005 førte et stort jordskjelv til at over 73 000 mennesker mistet livet. I 2010 førte store flommer til at elva Indus gikk over sine bredder og rammet rundt 20 millioner mennesker. Avskoging, overbeiting og kraftig nedbør bidrar til jorderosjon og øker risikoen for flom. Klimaendringer og smelting av isbreer påvirker også vannføringen i elvene. I 2022 rammet katastrofale flommer store deler av landet. Rundt 33 millioner mennesker ble berørt, og omtrent 1700 mistet livet.

Historie

Pakistan har vært hjemsted for noen av verdens eldste sivilisasjoner. I flere århundrer var området en del av skiftende riker og imperier, blant annet Mogulriket. På 1700-tallet ble området invadert flere ganger, før det på 1800-tallet ble en del av Britisk India.

På 1920- og 30-tallet vokste det frem en politisk bevegelse som kjempet for en egen stat for Indias muslimer. Da Storbritannia trakk seg ut av India i 1947, ble Pakistan opprettet. Landet bestod av to atskilte territorier kalt Vest- og Øst-Pakistan, med indisk territorium mellom seg.

Delingen førte til enorme folkeforflytninger, da millioner av muslimer flyttet fra India til Pakistan, mens mange hinduer og sikher flyttet motsatt vei. I den kaotiske oppdelingen var grensene og fordelingen av flere områder svært omstridt. Like etter selvstendigheten brøt det ut krig mellom Pakistan og India om Kashmir.

Tiden etter uavhengigheten var preget av politisk ustabilitet og store forskjeller mellom landets to deler. Geografiske, kulturelle, økonomiske og språklige forskjeller førte til økende motsetninger mellom Vest- og Øst-Pakistan. I 1971 brøt det ut en frigjøringskrig i Øst-Pakistan, der India også grep inn militært. Øst-Pakistan løsrev seg og ble den selvstendige staten Bangladesh.

• Les mer om Bangladesh her

Samfunn og politikk

Pakistan er en føderal parlamentarisk republikk med fire provinser. Landet har hatt flere perioder med militærdiktatur, og militæret har fortsatt stor politisk innflytelse. En grunnlovsendring i 2010 styrket parlamentet og statsministeren, mens presidenten fikk en hovedsakelig seremoniell rolle. Militærets politiske innflytelse har likevel vedvart.

Landet har store menneskerettighetsutfordringer, blant annet barnearbeid, diskriminering av kvinner og religiøse minoriteter og begrensninger i ytringsfriheten.

Pakistan preges også av indre uroligheter og væpnede konflikter. Blant annet har den pakistanske Taliban-bevegelsen (TTP) gjennomført en rekke angrep, særlig i grenseområdene mot Afghanistan. Utenrikspolitikken er sterkt preget av konflikten med India om Kashmir. Begge land har atomvåpen, noe som gjør konflikten særlig alvorlig.

• Les mer om Kashmir-konflikten her
• Les mer om Afghanistan-konflikten her

Økonomi og handel

Pakistans økonomi er sammensatt av jordbruk, industri og tjenesteytende næringer. Jordbruket er fortsatt viktig og sysselsetter en stor del av befolkningen, mens tjenestesektoren utgjør den største delen av økonomien. Tekstil- og klesindustrien er særlig viktig for landets eksport. Økonomien har lenge vært hemmet av blant annet ustabil energiforsyning, høye energipriser og begrensede investeringer.

Pakistan har stor utenlandsgjeld og har flere ganger vært avhengig av økonomisk støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Kina er en viktig økonomisk samarbeidspartner, og har investert i blant annet energi, transport og infrastruktur. Til tross for økonomisk vekst sliter landet med høy statsgjeld, store økonomiske forskjeller og omfattende fattigdom. Høy inflasjon og svak økonomisk utvikling har også gjort det vanskelig å skape nok arbeidsplasser til en raskt voksende befolkning.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i år et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Pakistan kom inn som medlem av Sikkerhetsrådet januar 2025, avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Pakistan ligger i Sør-Asia og er det femte mest folkerike landet i verden.

Pakistan har hatt sterke bånd til både USA og Kina. Forholdet til USA har derimot vært litt komplisert. De har samarbeidet mye, spesielt under den kalde krigen og i kampen mot terrorisme, men det har også vært tider med mistillit. Kina er en av Pakistans nærmeste allierte. De jobber sammen om økonomi, militær støtte og store prosjekter som China-Pakistan Economic Corridor (CPEC).

Pakistan ønsker fredelige løsninger på konflikter og samarbeider generelt godt med de tre andre vetolandene, Russland, Frankrike og Storbritannia, i tillegg til de andre landene i FNs sikkerhetsråd, selv om forholdene varierer noe.

Tips

Pakistan er opptatt av å finne fredelige løsninger på konflikten i Sudan. Derfor kan dere gjerne jobbe litt ekstra for å få satt i gang fredsforhandlinger mellom de stridene partene.

Den humanitære situasjonen

Pakistan er som de fleste andre land i Sikkerhetsrådet, svært bekymret for den humanitære situasjonen til sivilbefolkningen i Sudan. De har uttrykt dyp bekymring for de sivile som er fanget i konflikten, og har oppfordret til umiddelbar humanitær hjelp for å sikre at de mest sårbare får tilgang til mat, vann og medisinsk hjelp.

Burde man gripe inn militært?

I løpet av møtet i Sikkerhetsrådet kan det hende at noen land tar til orde for at man burde gripe inn militært i Sudan. Det kan gjøres på to måter: enten ved å sette inn en fredsbevarende styrke eller vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, for deretter å kunne organisere et demokratisk valg.

Pakistan mener at det viktigste er å beskytte sivile og få slutt på krigen, men at dette først og fremst må skje gjennom en politisk løsning. Pakistan støtter Sudans suverenitet, og mener at landets nasjonale institusjoner må bevares og styrkes. Pakistan er derfor imot både en fredsbevarende operasjon og inngripen via prinsippet R2P. I stedet mener Pakistan at det sudanske regjeringsapparatet og de nasjonale institusjonene må spille en sentral rolle i å beskytte befolkningen.

Straffeforfølgelse

Noen land vil muligens ønske at de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol. Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.  

Pakistan har ikke uttrykt en sterk offentlig mening om straffeforfølgelse av lederne i Sudan, men de støtter generelt at de som har gjort krigsforbrytelser skal stilles til ansvar gjennom internasjonale domstoler.

Dere kan vurdere om Pakistans posisjon i Sudan-tilfellet skal være at Sikkerhetsrådet kun bør true lederne i Sudan med straffeforfølgelse, altså at det er en mulig konsekvens hvis de ikke deltar i seriøse fredsforhandlinger, i håp om at det vil presse partene til forhandlingsbordet.

Våpenembargo

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2004 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i Sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

Pakistan oppfordrer Sikkerhetsrådet til å beholde og overholde våpenembargoen, men ønsker ikke å innføre sanksjoner mot land som bryter den.

Fredsforhandlinger

Pakistan oppfordrer til fredsforhandlinger mellom de stridende partene i Sudan. Dere mener at dialog er den eneste veien til en varig løsning og har tidligere støttet internasjonale initiativer for å bringe partene til forhandlingsbordet. Dere kan gjerne foreslå at Sikkerhetsrådet skal organisere mekling (samtaler) mellom partene i konflikten i håp om å komme fram til en våpenhvile. 

Valg/styresett

Flere av landene i Sikkerhetsrådet mener at det er viktig for freden i Sudan at det blir holdt et nasjonalt valg som etablerer en ny, legitim regjering. Mange mener at dersom folket blir hørt, er det større sjanse for varig fred i landet.

Pakistan er tilhengere av et demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere som spiller Pakistan, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan. Dere kan blant annet foreslå at FN skal stille med valgobservatører for å sikre at valgprosessen blir transparent og inkluderende.

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.