29 jun
Dagen skal feire mangfoldet i tropene, og samtidig bringe oppmerksomhet til utfordringene tropiske land står overfor.
Les mer om dagen på FNs egne siderTropene er et geografisk område som ligger som et belte langs begge sider av ekvator.
Ikke alle deler av tropene har tropisk klima. Det finnes både ørkener og snøkledde fjelltopper innenfor den geografiske sonen, men størstedelen av området er riktignok preget av høye temperaturer og lite sesongvariasjon. I områdene nærmest ekvator er det gjerne fuktig og mye nedbør, også blir klimaet stort sett tørrere mot ytterdelene av beltet.
Den internasjonale tropedagen markeres for å feire det ekstraordinære mangfoldet i tropene, og samtidig bringe oppmerksomhet til utfordringene tropiske land står overfor.
UN International Day of the Tropics:
Utfordringer
Den tropiske regionen står overfor flere utfordringer. Blant disse finner vi klimaendringer, avskoging, urbanisering og demografiske endringer.
Flertallet av verdens mest sårbare samfunn befinner seg i tropene, og disse er svært risikoutsatte ved økte klimaendringer.
Klimaendringene fører til at temperaturen stiger, havet stiger og blir surere og det blir mer ekstremvær.
Når vi snakker om temperaturstigning ellers i verden, ser man gjerne til tropene for å få en grov ide om hvilke følger stigningen vil ha. Men siden tropene allerede er den varmeste regionen på jorden, er det vanskeligere å forutse konsekvensene av temperaturstigningen.
Det vi vet om klimaendringer i tropene, er at stigende temperaturer og skiftende nedbørsmønstre vil ha stor innvirkning på en region som har holdt seg klimatisk stabil de siste tre millioner årene.
For mennesker vil klimaendringer føre til dårligere tilgang på vann og mat, mer helseproblemer, større økonomisk ulikhet, flere konflikter og flyktninger, ødelagt natur og tap av naturmangfold.
Tropene er vertskap for omtrent 80 prosent av verdens biologiske mangfold, og er dermed den mest mangfoldige regionen på jorden.
Arter i tropene er mer sårbare for endringer i miljøet fordi de har en tendens til å bebo små geografiske områder, og dermed under spesifikke miljøforhold. Klimaendringene kan altså føre til at områdene blir ubeboelige for flere ulike arter.
Avskoging er blant de største grunnene til tap av biologisk mangfold i tropene. Avskoging fører også til jorderosjon og redusert vannkvalitet.
Tropisk regnskog har gått ned fra å dekke 14 % av jordens land til bare 6 %. Overhogst og ikke-bærekraftig landbruk er de viktigste årsakene til avskoging.
En annen grunn til økende avskoging er urbanisering og utbygging av infrastruktur.
Litt over tre milliarder mennesker bor i et tropisk land. Befolkningsveksten i tropene er rundt en tredjedel raskere enn resten av verden, og det er anslått at innen 2050 vil mer enn halvparten av verdens befolkning og to tredjedeler av verdens barn bo i tropene.
Hele 65 % av verdens fattigste er bosatt i tropene. Det er også flere mennesker som opplever underernæring og flere bybeboere som bor i slumforhold enn i resten av verden.
Jo flere mennesker, jo større beslag på ressursene. Når vi tømmer naturen for dens ressurser fører dette blant annet til tap av biologisk mangfold.
Tap av biologisk mangfold kan ha store konsekvenser for menneskers helse. Det påvirker ernæring i den forstand at vi mister tilgangen på viktige matvarer, mister ressursene som kreves for tradisjonell medisin, og det kan gi oss flere smittsomme sykdommer. Det er derfor viktig at vi arbeider for å opprettholde det biologiske mangfoldet i verden.
Den tropiske regionen står for over 70 % av verdens barne- og spedbarnsdødelighet. Sykdommer som malaria, HIV/AIDS, tuberklose og denguefeber truer også folkehelsen.
Tropene og bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Tropene er både en viktig brikke i arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene og et område avhengig av at målene går i oppfyllelse.
Tropene er svært sårbare for økte klimaendringer. Derfor er bærekraftsmål 13, som handler om å stanse klimaendringene, viktig for fremtiden til regionen.
Mangrover er en type trær og busker som vokser langs strender og elvemunninger i tropene. Denne typen skog absorberer karbon og kan bidra til klimatilpasning. Karbonet som er lagret blir frigjort og slipper ut i atmosfæren, om skogen hogges ned.
Mangroveskogen er også viktig for å oppnå matsikkerhet og redusere fattigdom, som henholdsvis bærekraftsmål 2 og bærekraftsmål 1 handler om. Skogene er ideelle habitater for en rekke fisk- og skalldyrarter, og bestanden kan sikre både mat og inntekt for fattige.
Biologisk mangfold er større i tropene, men samtidig er tapet av biologisk mangfold også større i tropene enn i resten av verden.
Derfor er bærekraftsmål 15, som handler om bærekraftig bruk av økosystemer og å stanse tap av artsmangfold, svært viktig for regionen.
Historie
Den 29. juni 2014 ble rapporten State of the Tropics lansert for første gang. Rapporten analyserte en rekke miljømessige, sosiale og økonomiske indikatorer for å vurdere tilstanden på livet i tropene. Rapportene gir innsikt i de viktigste problemene i regionen, og gir grunnlag for beslutningstaking og handling.
Siden den gang har omfattende nyversjoner av rapporten blitt publisert hvert femte år, mens kortere fokusrapporter lanseres hvert år.
For å markere årsdagen for lanseringen av den første rapporten, vedtok FNs generalforsamling resolusjon A/RES/70/267 i 2016. Resolusjonen erklærte at den internasjonale tropedagen skal markeres hvert år på denne datoen.