Mennesker er avhengige av naturen. Når økosystemer ødelegges, mister vi livsviktige tjenester som mat, rent vann, energi og klimaregulering.
Likevel fortsetter menneskelig aktivitet å drive fram forurensning, klimaendringer og tap av biologisk mangfold.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 15.1)
Innen 2020 bevare og gjenopprette bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte økosystemer og tjenester som benytter seg av disse økosystemene, på land og i innlandsområder, særlig skoger, våtmarker, fjell og tørre områder, i samsvar med forpliktelser i internasjonale avtaler
-
Delmål 15.2)
Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå
-
Delmål 15.3)
Innen 2030 bekjempe ørkenspredning, restaurere forringet land og matjord, inkludert landområder som er rammet av ørkenspredning, tørke og flom, og arbeide for en verden uten landforringelse.
-
Delmål 15.4)
Innen 2030 bevare økosystemer i fjellområder, inkludert det biologiske mangfoldet der, slik at de skal bli bedre i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling
-
Delmål 15.5)
Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut
-
Delmål 15.6)
Fremme en rettferdig og likeverdig deling av godene knyttet til bruk av genressurser, og fremme formålstjenlig tilgang til slike ressurser i tråd med internasjonal enighet
-
Delmål 15.7)
Iverksette umiddelbare tiltak for å stanse krypskyting og ulovlig handel med vernede plante- og dyrearter, og håndtere både tilbuds- og etterspørselssiden ved handelen med ulovlige produkter fra viltlevende dyr
-
Delmål 15.8)
Innen 2020 innføre tiltak for å unngå innføring og spredning av fremmede arter for å redusere fremmede arters påvirkning på land- og vannbaserte økosystemer i betydelig grad, og dessuten kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter
-
Delmål 15.9)
Innen 2020 integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsprosesser, i strategier for fattigdomsbekjempelse og i regnskap
-
Delmål 15.a)
Mobilisere en betydelig økning i finansielle ressurser fra alle kilder for å bevare og utnytte biologisk mangfold og økosystemer på en bærekraftig måte
-
Delmål 15.b)
Mobilisere betydelige ressurser fra alle kilder og på alle nivåer for å finansiere en bærekraftig skogforvaltning, og sørge for virkemidler som er egnet til å fremme slik forvaltning i utviklingslandene, blant annet virkemidler for bevaring og nyplanting av skog
-
Delmål 15.c)
Øke den globale støtten til tiltak for å bekjempe krypskyting og ulovlig handel med vernede arter, blant annet ved å styrke lokalsamfunnenes evne til å benytte de muligheter som finnes for å opprettholde et bærekraftig livsgrunnlag
Mange land har innført tiltak for en mer rettferdig bruk av naturressurser, men tiltakene er ikke gode nok. Situasjonen på jorden krever umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold og beskytte livsviktige økosystemer.
Hvordan ligger verden an?
Skoger dekker nesten 31 prosent av jordens landoverflate, og gir mat og ly til over 80 prosent av alle planter, dyr og insekter. Likevel hogges de ned i et alarmerende tempo. Hvert år avskoger vi rundt 10 millioner dekar – eller 1,14 fotballbaner hvert minutt.
- Verden står overfor en trippel krise med klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold.
- Mellom 2000 og 2020 gikk andelen skogareal ned fra 31,9 til 31,2 prosent av det totale landarealet. Det gir et netto tap av skogareal på nesten 100 millioner hektar.
- Jordbruket stod for nesten 90 prosent av avskogingen, hvor dyrket mark utgjorde 49,6 prosent og husdyrbeiter 38,5 prosent.
- Over 44 000 arter, eller 28 prosent av nesten 160 000 vurderte arter, er for tiden truet.
- Ulovlig handel med dyreliv er et vedvarende problem, til tross for to tiår med samordnet handling på internasjonalt og nasjonalt nivå. Fra 2015-2021 har den ulovlige handelen rammet rundt 4000 plante- og dyrearter, i 162 land og territorier.
Selv om avskogingen har gått noe ned, er det totale skogtapet i verden fortsatt høyt. Omgjøring av skog til landbruksarealer, husdyrbeiter og soya- og palmeoljeplantasjer er blant de største årsakene. For å redusere avskogingen må vi se på svakheter i produksjonssystemet, men samtidig ivareta kritiske behov som matsikkerhet, inntekt og eiendomsrettigheter for lokalsamfunn.
Klimaendringer, økt etterspørsel etter animalske produkter og ulovlig handel med dyreliv, kan alle bidra til en økning av infeksjonssykdommer som kan overføres fra dyreliv til mennesker. Bare de siste to tiårene har slike sykdommer forårsaket økonomiske tap på mer enn 100 milliarder dollar, uten at kostnadene for Covid-19-pandemien er inkludert.
Kilde: FNs bærekraftsmålrapport 2024
I bærekraftsmål 15 står det også at landene skal bevare og gjenopprette natur, i samsvar med sine forpliktelser i internasjonale avtaler. En av disse avtalene er konvensjonen om biologisk mangfold.
Desember 2022 ble FNs naturavtale vedtatt – en internasjonal avtale som handler om å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden. Avtalen har fire mål og 23 delmål, som alle land på FNs 15. naturtoppmøte (bedre kjent som COP15) har forpliktet seg til å nå innen 2030.
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Vi har et omfattende regelverk for bærekraftig bruk og bevaring av naturen i Norge. Myndighetene har utviklet flere gode strategidokumenter. I 2024 vedtok også Regjeringen en ny nasjonal handlingsplan for naturmangfold.
- Norge har over 3400 verneområder som skal sikre variasjon i naturen og bidra til å beskytte sårbare landskap, naturtyper og arter.
- Av Norges fastlandsareal er litt under 18 prosent vernet.
- Vi har 48 nasjonalparker i Norge. Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer.
- Nesten 100 prosent av skogsområdene i Norge er godkjent av globale skogsertifiseringsordninger. Det er iverksatt tiltak for å redusere avskoging.
Norge verner mer av skogen. I 2026 er 5,5 prosent av all skog vernet. I 2010 var bare 3,5 prosent av skogen vernet.
Kilde: Miljødirektoratet / Norges skogeierforbund / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge ikke så bra?
Norge ligger ikke an til å nå bærekraftsmålene om gjenoppretting av tapt natur, og er heller ikke på vei til å nå delmålene for beskyttelse og vern av økosystemer.
Norge prioriterer ofte utnyttelse av naturressurser framfor bevaring av økosystemer og naturmangfold. Myndighetene har fått kritikk for å ta for lite hensyn til naturen ved utbygging av veier, hytteområder, vindkraft og annen infrastruktur. Slike arealendringer regnes som den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge.
I tillegg påvirkes norsk natur av overhøsting og overforbruk. Overfiske, slitasje på sårbare fjellområder og nedbygging av kulturlandskap truer arter og økosystemer flere steder i landet.
Forurensning er også en betydelig belastning. Utslipp fra landbruk, industri og trafikk havner ofte i elver, innsjøer og fjorder, og kan føre til overgjødsling og ubalanse i økosystemene. Fremmede arter som spres gjennom handel, transport og hagebruk utgjør en økende trussel. FNs naturpanel har advart om at spredningen av fremmede arter øker globalt, og dette er også et voksende problem i Norge.
Norge har bare vernet 56,8 prosent av landområder som er viktige for biologisk mangfold og 65,5 prosent av ferskvannsområder. Ifølge FNs bærekraftsmålrapport bidrar norsk import også til naturtap i andre land gjennom nedbygging av viktige områder for biologisk mangfold. Samlet gjør dette det vanskelig for Norge å nå dette bærekraftsmålet.
Kilde: Sustainable Development Report for Norge / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge internasjonalt?
I løpet av det siste tiåret har Norge mer enn doblet midlene til naturmangfold, bærekraftig skogforvaltning og bekjempelse av miljøkriminalitet. Norge har også tatt en lederrolle i arbeidet med å beskytte regnskog, der redusert avskoging er avgjørende for å stanse tapet av biologisk mangfold.
Norge støtter flere internasjonale initiativer og fond, blant annet FNs miljøprogram (UNEP). Det er viktig at Norge både bidrar til og følger opp globale avtaler om bevaring av naturmangfold.
Gjennom FNs konvensjon om biologisk mangfold har medlemslandene, inkludert Norge, vedtatt FNs naturavtale. Avtalen har som mål å stanse og reversere tapet av biologisk mangfold globalt.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva kan du gjøre?
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon som jobber for å ta vare på natur og dyrearter.
Vær en bevisst turist
Sjekk hvordan turoperatører opererer før du velger, og se til at de tar hensyn til natur og miljø og ikke skader leveområdene til dyr og natur. Vær også en ansvarlig turist selv og oppfør deg som en gjest.
- Respekter naturområdene du besøker og dyrene som lever der.
- Ta med deg søpla di hjem.
- Pass på at du ikke skader områdene du besøker på noen måte.
- Unngå turoperatører som profiterer på å utnytte ville dyr.
- Unngå å kjøpe elfenben og produkter laget av truede dyrearter eller tropisk tømmer. Slike produkter kan også være forbudt å ta med hjem til Norge. (Du kan lese mer om dette hos Miljødirektoratet.)
Du kan finne en rekke tips hos FNs turistorganisasjon, til hvordan du kan være en bærekraftig turist.
Se også: 12 smarte tips for å bli en bærekraftig turist
Spis bærekraftig og etisk
Ifølge Helsedirektoratets kostråd 2023 vil det hjelpe naturen, klimaet og deg selv å spise mer grønt, frukt, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt. Velg mat fra produsenter som er sertifisert bærekraftige, og frukt og grønnsaker i sesong. Spis gjerne mindre animalske produkter som kjøtt, egg og melk, da det har en høyere belastning på miljøet og klimaet enn proteiner fra planter som bønner og linser.
Bruk naturen med respekt
Kan du for eksempel velge skismøring uten skadelige kjemikalier når du skal på tur? Ta også med en søppelpose i sekken, og ta med deg ditt eget avfall og eventuell søppel du måtte komme over når du er på tur. Ta hensyn til dyrene som lever der, og la de være i fred. Om du for eksempel kommer over fugler i hekketiden, ikke gå for nærme reiret og ungene deres.
Ta vare på insektene
Bier og humlearter er under press. De trenger landingsplasser med ville blomster der de kan få næring. Om du har hage kan du beholde den naturlige vegetasjonen som var der, eller plante en blomstereng. Har du en balkong eller terrasse, kan du fiffe opp denne med blomster som insektene foretrekker.
Velg bærekraftig mote
Produksjon av klær fører til CO2-utslipp. Kjøp brukt, kjøp mindre og invester i klassiske, tidløse kvalitetsprodukter du blir glad i og som kan brukes år etter år. En trend i tiden er å bygge seg opp en kapselgarderobe – det vil si å eie en håndfull tidløse kvalitetsplagg som kan kombineres på mange måter.
Vær en bærekraftig forbruker
Alle ting som produseres krever energi og naturressurser. Alle ting vi eier har et miljøavtrykk, og nordmenn har et høyt forbruk sammenliknet med de fleste andre land. Kjøp bærekraftig, kjøp brukt eller lån av nabo, venner og familie om det er noe du sjelden trenger. Spør deg selv når du handler i butikken: Trenger jeg virkelig dette?