Klimaendringer er en reell og ubestridelig trussel mot hele sivilisasjonen vår. Klimagassutslipp per person går nedover, men endringene til nå er ikke store nok til å nå målene i 2030.

Klikk på et delmål for å lese mer om det under

  • Delmål 13.1)

    Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.

  • Delmål 13.2)

    Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå

  • Delmål 13.3)

    Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette

  • Delmål 13.a)

    Gjennomføre forpliktelsene de utviklede landene som er part i FNs rammekonvensjon om klimaendringer, har påtatt seg, for å nå målet om i fellesskap å skaffe 100 milliarder dollar årlig innen 2020 fra alle kilder for å dekke utviklingslandenes behov for å innføre hensiktsmessige klimatiltak og gjennomføre dem på en åpen måte, og fullt ut operasjonalisere Det grønne klimafondet ved at fondet snarest mulig tilføres kapital

  • Delmål 13.b)

    Fremme mekanismer for å styrke evnen til effektiv klimarelatert planlegging og forvaltning i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, blant annet med vekt på kvinner, ungdom og lokale og marginaliserte samfunn

Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget omtrent 1 °C siden før-industriell tid, i tillegg fortsetter havnivået å stige. De fattigste rammes hardest. Land har levert nasjonale planer for å redusere klimagassutslipp, men de er ikke omfattende nok.

Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Det er viktig å begrense økningen av gjennomsnittstemperaturen til 1,5 °C dersom verden ønsker å slippe katastrofale konsekvenser i fremtiden. Vi må finne globale løsninger på en rekke områder. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses mer på fornybar energi, nye industrielle systemer og endring i infrastruktur. Vi må også investere i å verne, tilpasse oss og begrense skadeomfanget.

Hvordan ligger verden an?

Verden er ikke i rute for å nå målene i Parisavtalen. Målene er å forhindre at den globale oppvarmingen stiger med mer enn 1,5 grader, og at verdens klimagassutslipp blir netto-null innen 2050.

Det blir iverksatt mange viktige tiltak for å takle den globale klimakrisen. Likevel forventes det at utslippene fortsetter å stige, med mindre kraftfulle grep gjøres for å vri økonomien vekk fra olje, kull og gass.

Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2021)

Temperaturstigning graf
Kilde: GISS, HadCrut4, Helge Drange 2019. Grafikk: Ida Jørgensen Thinn/FN-sambandet

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra?

Norge har økt CO2-avgiften. Myndighetene har også redusert avgifter knyttet til klimavennlige alternativer, slik som på bruk og kjøp av elbiler, og innen resirkulering.

Den norske regjeringen la frem en handlingsplan i 2021, som beskriver hvordan Norge skal endre seg for å nå klimamålene innen 2030. Norge har som mål å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og redusere egne klimagassutslipp med 90-95 prosent sammenliknet med utslippsnivået i år 1990.

Hva gjør Norge ikke så bra?

Olje- og gassutvinning er det som står for de største klimagassutslippene i Norge, ifølge Miljødirektoratet, med ca. 13 prosent av landets totale utslipp. Men siden Norge er en betydelig eksportør av olje og gass, er vi en mye større bidragsyter til klimaendringene enn våre nasjonale utslipp skulle tilsi. Forbruket av olje og gass gir mye større utslipp enn utvinningen. Norge trenger dermed en mer enhetlig klimapolitikk, med et større ansvar for utslippene som følger av norsk petroleumseksport.

For å lykkes trenger Norge en handlingsplan for hvordan vi skal fase ut olje- og gassindustrien på en måte som begrenser arbeidsledighet og ivaretar velferdsstaten.

Hva gjør Norge internasjonalt?

Internasjonalt er Norge del av klimasamarbeidet i Parisavtalen, og har meldt inn sine nasjonale reduksjonsmål. Norge gir penger til en rekke klimatiltak i andre land. Regjeringen ga for eksempel 6,3 milliarder kroner i 2019 til klimatiltak i utviklingsland.

Mye av Norges klimasatsning i utlandet handler om å beskytte regnskogen. Norge gir også flere hundre millioner kroner i året til klimafondet Green Climate Fund.

Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021)

Palmeoljeplantasje
I Indonesia blir store områder med regnskog ødelagt til fordel for palmeoljeplantasjer. Foto: Anja Lillegraven/Regnskogfondet.

Hva kan du gjøre?

Spis bærekraftig

Ved å redusere forbruket av kjøtt kan vi redusere utslippene. Ifølge Framtiden i våre hender er klimagassutslippet fra å produsere 44 kg storfekjøtt det samme som utslippet fra produksjonen av 1400 kg tørkede bønner. Du kan også redusere utslippene ved bare å kjøpe det du faktisk kommer til å spise. I dag kaster vi i snitt 20–50 prosent av all maten vi kjøper. 

Reis klimavennlig

Å reise kan gi store klimagassutslipp. Ta toget hvis du kan, eventuelt velg et reisemål som ikke har så lang reisevei. Du kan også betale klimakompensasjon når du flyr. Pengene går til å finansiere klimatiltak. Om du bare skal korte turer, er det ofte mulig å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. Kollektivtrafikk er som regel et bedre alternativ enn bil.  

Se også: 12 smarte tips for å bli en bærekraftig turist

Kjemp mot klimaendringer 

Skaff deg kunnskap om hvordan vi skal løse klimakrisen, og opplys andre. Snakk med venner og familie om klimatiltak vi kan gjøre, inspirer og lær av hverandre. Gjør stemmen din hørt for klimaet. Prøv å få politikere og andre i maktposisjoner til å ta mer hensyn til klima i sine avgjørelser.

Velg en klimautdanning

Verden trenger engasjerte folk som kan finne gode klimaløsninger på mange fagfelt. Velg en utdanning som gir deg muligheten til å fordype deg i klima og bærekraftige løsninger for fremtiden.

Organiser deg

Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.

De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!

For spørsmål om bærekraftsmålene, ta kontakt med:

Nicholas Wilkinson

Seniorrådgiver politikk og bærekraftsmålene

nicholas.wilkinson@fn.no

+47 915 42 044