FN-dagen for bevissthet rundt autisme

Da FN opprettet Verdensdagen for bevissthet rundt autisme, i 2007, var hensikten å øke den offentlige bevisstheten rundt diagnosen. I dag, 17 år senere, har vi beveget oss fra å «øke bevisstheten» til å fremme aksept og verdsettelse av mennesker med autisme og deres bidrag til samfunnet.

Personer som lever med autisme opplever stigmatisering og diskriminering på daglig basis. I tillegg er det mangler i tilgangen deres til hjelp og tilrettelegging, noe som strider med grunnleggende menneskerettigheter. Folkeopplysning er viktig fordi det kan øke sannsynligheten for at mennesker som lever med autisme får den hjelpen de trenger, samt at stigmatiseringen og diskrimineringen av dem stopper.

Tema for 2024: «Fra å overleve til å leve: Individer med autisme deler regionale perspektiver»

FNs tema for 2024 skal for første gang gi en global oversikt over tingenes tilstand, fra mennesker med autisme sitt perspektiv. FNs offisielle arrangement for dagen inkluderer paneldeltakere fra alle samfunnslag, fra seks regioner: Afrika, Asia, Europa, Latin-Amerika og Karibia, Nord-Amerika og Oseania. De vil dele sine tanker om tingenes tilstand i sine respektive regioner, samt om viktigheten av å nå bærekraftsmålene for at personer med autisme skal kunne leve et best mulig liv. 

Arrangementet arrangeres av FNs avdeling for global kommunikasjon, i nært samarbeid med Institute of Neurodiversity (ION). 

Les mer om foredragsholderne her

Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne

Autisme omfatter flere ulike diagnoser som er beslektet med hverandre, slik som barneautisme og Asperger syndrom. FN anerkjenner at autisme og andre former for funksjonsnedsettelser er en del av vårt mangfold, og ønsker å inkludere dem gjennomgående i sitt arbeid for fattigdomsreduksjon og utvikling. Dette er nedfelt i konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen ble vedtatt desember 2006, men trådte ikke i kraft før mai 2008.

Konvensjonen er et resultat av FNs arbeid gjennom flere tiår for å endre holdninger og tilnærminger vi har til personer med funksjonshemninger. FN jobber for at alle skal anerkjenne mennesker med funksjonsnedsettelser som statsborgere med rettigheter, aktive medlemmer av samfunnet og mennesker som kan ta velinformerte beslutninger på vegne av seg selv.

Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne er ment som et menneskerettighetsinstrument med en ekstra dimensjon for sosial utvikling. Den fastsetter at personer med alle typer funksjonshemninger har menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje med mennesker som ikke har funksjonslidelser. Den identifiserer også områder der man må gjøre tilpasninger for at personer med funksjonshemninger effektivt skal kunne utøve sine rettigheter.

FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne

I 2019 ble FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne lansert. Strategien har som hovedoppgave å danne grunnlaget for bærekraftig og transformativ fremgang i arbeidet med å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i alt arbeid FN gjør.

Strategien er basert på tre overordnede tilnærminger for å oppnå full inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne:

1. Tvilling-spor tilnærmingen – Nedsatt funksjonsevne er et tverrfaglig tema og bør vurderes i alt arbeid vi gjør – første spor. Målrettet programmering er også nødvendig – andre spor.
2. Interseksjonalitet – Faktorer som kjønn, alder og sted påvirker individets leve- og livsvilkår. Disse faktorene påvirker også mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres livserfaringer.
3. Koordinering – En sammenhengende og koordinert tilnærming er viktig for å akselerere fremgang, bygge videre på hverandres arbeid og oppnå inkludering.

Se FNs generalsekretærs videomelding om FNs strategi for inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser:

Ingen skal utelates – FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er laget for å bekjempe ulikhet, utrydde fattigdom og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. Sårbare mennesker og minoriteter skal prioriteres, og mennesker med nedsatt funksjonsevne inngår under dette.

Funksjonsnedsettelse er eksplisitt nevnt i flere av FNs bærekraftsmål:

4.5) Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare personer, deriblant personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner.

4.a) Etablere og oppgradere utdanningstilbud som ivaretar hensynet til barn, personer med nedsatt funksjonsevne og kjønnsforskjeller, og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsomgivelser for alle.

8.5) Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, deriblant ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid.

10.2) Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Lær mer

Autismeforeningen i Norge

Den internasjonale organisasjonen Autism-Europe

Lær mer om konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne på våre nettsider

Les hele konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (Engelsk)

Les mer om FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (Engelsk)

Lær mer om bærekraftsmålene