27 des
FN-systemet, og spesielt Verdens helseorganisasjon (WHO), spiller en viktig rolle i koordineringen og gjennomførelsen av epidemiberedskap.
Les mer om dagen på FNs egne siderI fredstid er ikke beredskap det som står øverst på den politiske dagsorden. Det vil alltid finnes mer pressende problemstillinger man må håndtere. Men koronapandemien er en kraftig påminnelse om at når vi først behøver god beredskap, så behøves det med én gang.
Globale helsekriser har potensiale til å overvelde helsesystemer, forstyrre forsyningskjeder og ødelegge for langsiktig sosial og økonomisk utvikling. Dette i tillegg til den potensielle dødeligheten knyttet til sykdommen.
Hva er beredskap?
Beredskap vil si at man er forberedt på hvilken innsats man skal møte en kritisk situasjon med.
Krisesituasjoner er uoversiktlige, og derfor kreves det god planlegging av det tekniske, det operasjonelle og det organisatoriske. Verden behøver beredskapsplaner som er utviklet slik at det uforutsette er regnet med.
Når det gjelder helsekriser vil beredskap blant annet si at vi har planer for hvordan man skal håndtere en overbelastning av sykehusene, at man har menneskelige ressurser som kan settes i arbeid etter behov og at man har lagret nok av nødvendige medisiner, så pasienter ikke går uten.
Man vet ikke hva den neste helsekrisen vil være og man vet heller ikke når den vil inntreffe. Derfor gjelder det å være i forkant av krisen og ha velutformede planer for hvordan den skal håndteres når den oppstår.
FNs rolle i epidemiberedskap
Internasjonalt samarbeid og multilateralisme er viktige deler av epidemirespons. Virus kjenner ingen grenser, derfor er det viktig at verden arbeider sammen for å forebygge epidemier, hindre spredning og minimere omfanget av konsekvenser.
Verdens land må jobbe sammen for å utveksle informasjon, vitenskapelig kunnskap og beste praksis for håndtering av epidemier. Vi må sikre opplæring og utdanning av høy kvalitet i hele verden, slik at alle samfunn er beredt i møte med epidemier.
FN-systemet, og spesielt Verdens helseorganisasjon (WHO), spiller en viktig rolle i koordineringen og gjennomførelsen av dette. WHO arbeider for at alle folk skal ha den beste helsetilstanden som er mulig å oppnå.
WHO: En global respons på en global pandemi:
Verdens helseorganisasjon (WHO) var FNs viktigste organ når det gjaldt bekjempelsen av koronapandemien. WHO delte informasjon og la frem retningslinjer til verdens myndigheter og befolkninger. I tillegg bidro de med beskyttelsesmateriell, testutstyr og finansiering av forskning på viruset og vaksineutvikling. WHO hadde spesielt fokus på sårbare land og folkegrupper og arbeidet for at de som ikke hadde mulighet til å finansiere beskyttelsesutstyr og vaksiner til egen befolkning, skulle få tilgang til dette gjennom FN-samarbeidet.
Organisasjonen har bygget opp mye kunnskap om hvordan epidemier sprer seg og hvordan man redusere omfanget av dem, gjennom erfaringer fra tidligere epidemier av korona, SARS, svineinfluensa og MERS.
Historie
Den internasjonale dagen for epidemiberedskap ble markert for første gang 27. desember 2020, etter at dagen ble vedtatt opprettet tidligere samme måned. Da hadde verden levd i pandemitilværelse på grunn av koronaviruset i nesten et år.