6 feb
Dagen er ikke en offisiell FN-dag, men en viktig dag å markere i Norden.
Samene har gjennom historien måttet kjempe for sin kultur og like rettigheter. Det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 ble et viktig vendepunkt for samefolket. Dette var første gang i historien nord- og sørsamer fra Norden samlet seg til et stort møte for å drøfte felles samiske problemstillinger over nasjonalstatsgrensene. En samisk bevisstgjøring ble født, og den lange prosessen frem mot folkerettslig og demokratisk likeverd begynte.
Samenes nasjonaldag ble vedtatt av Samekonferansen i Helsinki i 1992, og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår offisielt ble åpnet i Karasjok.
I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. For å gratulere noen med samefolkets dag sier man: Vuorbbe biejvijn! (lulesamisk), Læhkoeh biejjine! (sørsamisk) og Lihkku beivviin! (nordsamisk).
Dagen er ikke en offisiell FN-dag, men en viktig dag å markere i Norden. FN markerer den internasjonale dagen for urfolk den 9. august hvert år.
Per i dag er det omkring 476 millioner mennesker i 90 ulike land som blir regnet som urfolk. Disse kommer fra ca. 5000 ulike urfolksgrupper, og utgjør seks prosent av jordas befolkning (Kilde: Worldbank).
FNs erklæring for urfolks rettigheter
Erklæringen fastslår både individuelle og kollektive rettigheter for urfolk, samt rettigheter til kultur, identitet, språk, arbeid, helse, utdanning og andre tema. Erklæringen forbyr også diskriminering mot urfolk og framhever at urfolk må delta i alle saker som angår dem.
FN-erklæringen for urfolk ble vedtatt i 2007. Erklæringen viktig fordi den åpner for at urfolk skal kunne bestemme over landområder og ressurser – selv om de ligger innenfor en stats grenser. I tillegg innebærer det at verdenssamfunnet godtar at urfolk har egne kulturer, som skiller seg fra statene de lever i.
Medborgerskap for samene i Norge
Samene er definert som urfolk og har derfor kollektive rettigheter gjennom ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. ILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet, og er en viktig kilde til en rekke menneskerettigheter. Hovedprinsippet i ILO-konvensjonen er retten til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Norge ratifiserte konvensjonen i 1990 og det ble slått fast at konvensjonen skal gjelde for den samiske befolkningen.
ILO-konvensjonen skal sikre vern av rettigheter for landets urbefolkning på lik linje med de øvrige innbyggere, samtidig som deres egne sosiale og kulturelle identiteter, skikker, tradisjoner og språk skal respekteres fullt ut og gis muligheter til å utvikle seg videre.
Samene har et eget folkevalgt organ i Norge som kalles Sametinget. Det skal bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket, og beskytte samene mot uheldige inngrep fra den norske staten.
Sametinget arbeider for at samene kan ivareta sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv i Norge, i møte med majoritetsbefolkningen. Sametinget er den eneste folkevalgte forsamlingen i Norge med krav om at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn på valglistene.
I 2019 ble FNs bærekraftsmål oversatt til nordsamisk. I 2022 ble de også oversatt til sørsamisk og lulesamisk.
Lær mer
Temaside om urfolk og nasjonale minoriteter
ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter
FNs erklæring om urfolks rettigheter
FNs bærekraftsmål og undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling på samisk
Temaside om demokrati og medborgerskap