5 des
Dagen markeres for å rette oppmerksomhet mot viktigheten av sunt jordsmonn og styrke arbeidet for bærekraftig forvaltning av jordressurser.
Les mer om dagen på FAOs siderJordsmonn beskriver den øverste delen av jorda, hvor plantene har røttene sine. Godt jordsmonn er avgjørende for å opprettholde økosystemer, drive sunn og næringsrik matproduksjon og utvikle landbruket.
Verdensdagen for jordsmonn markeres for å rette oppmerksomhet mot viktigheten av sunt jordsmonn og styrke arbeidet for bærekraftig forvaltning av jordressurser.
Hvorfor blir jordsmonnet ødelagt?
Det finnes mer enn én grunn til at jordsmonnet blir ødelagt.
Klimaendringer fører til at temperaturen på kloden stiger, havet stiger og blir surere, og det blir mer ekstremvær. Dette har følgende konsekvenser for jordsmonnet:
- Ekstremvær, slik som flom, styrtregn og hetebølger kan potensielt ødelegge hele avlinger. Det kan også føre til jorderosjon og ørkenspredning.
- Stigende temperaturer og endringer i nedbørsmønstre senker fuktigheten i jorda og øker behovet for vanning i landbruket, som kan føre til mindre avlinger og ørkenspredning.
- Når havnivået stiger kan saltvann trenge i viktige vannkilder gjøre disse ubrukelige til vanning av jorder. I tillegg vil stigende havnivå føre til at enkelte lavtliggende områder vil havne under vann.
I tillegg til klimaendringer er det flere menneskelige aktiviteter som har stor påvirkning på jordsmonnet. Dette er blant annet avskoging. Trærne beskytter jordsmonnet mot sollys og regn, slik at jorden ikke skylles vekk når det regner og ikke tørker ut i solstek. Når skogen blir borte trenger regnet ned til bunnen og forårsaker jorderosjon, og sollyset gjør at fuktigheten i jorden fordamper og jorden tørker ut.
Verdens befolkning blir stadig større og presset på naturområder øker. Dårlige landbrukspraksiser fører blant annet til jordpakking og jorderosjon, slik at det blir vanskeligere å dyrke avlinger og avlingene blir mindre for hvert år som går.
Økende urbanisering legger stadig beslag på jordområder og dyrkbar jord blir derfor liggende under bygninger, veier og annen infrastruktur. I tillegg går forurensing utover jordsmonnet.
Jordsmonn er viktig for verdens matproduksjon
Mesteparten av maten vi mennesker spiser er plantevekster som for eksempel ris og korn. Kvaliteten på jordsmonnet legger grunnlaget for både kvaliteten på produksjonen og størrelsen på avlingene, og at vi i det hele tatt får dyrket frem mat.
Mange plantevekster brukes også i produksjonen av andre viktige varer, som for eksempelvis klær, medisin, biodrivstoff og byggematerialer.
Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonn er derfor i praksis en ikke-fornybar ressurs som både mennesker, dyr og planter er avhengige av.
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at ødeleggelsen av jord nå skjer 30-35 ganger raskere enn for bare noen tiår siden. Dette utgjør en stor trussel for matsikkerheten.
Ettersom verdens befolkning øker, må også verdens matproduksjon øke i takt med befolkningen. God og dyrkbar jord er derfor svært viktig.
Jordsmonnets funksjon for økosystemet og klimaet
Jorda er også essensiell for flere viktige funksjoner i økosystemet. Jordsmonnet har evnen til å ta opp og holde på vann etter kraftig regnvær, og reduserer med dette faren for flom og oversvømmelser.
Jordsmonnet bidrar til å rense luften vi puster i og vannet vi drikker.
Jorda fanger også opp store mengder karbon, ca 20 % av det globale CO2-utslippet, og spiller derfor en betydelig rolle for klimaet.
FNs bærekraftsmål og jordsmonn
Jordsmonn står sentralt i flere av bærekraftsmålene, spesielt viktig er for bærekraftsmål 2 og 15.
Mål 15, som handler om liv på land, jobber blant annet for å gjenopprette forringet jord og matjord.
Delmål 15.3 sikter mot å "innen 2030 bekjempe ørkenspredning, restaurere forringet land og matjord, inkludert landområder som er rammet av ørkenspredning, tørke og flom, og arbeide for en verden uten landforringelse".
For å nå bærekratsmål nummer 2, som handler om å utrydde sult, er det avgjørende at verdens jordbruksområder er i så god forfatning som mulig.
I dag er 821 millioner mennesker er rammet av sult, mens nesten 2 milliarder opplever manglende matsikkerhet i perioder. For å skape bedre matsikkerhet verden over behøver vi god jord slik at vi kan dyrke gode avlinger.
Historie
Verdensdagen for jordsmonn arrangeres årlig den 5. desember for understreke hvor viktig sunn jord er for vår eksistens.
En internasjonal dag for å feire jord ble anbefalt av International Union of Soil Sciences (IUSS) i 2002 og forslaget ble støttet av FAO. FAO-konferansen godkjente enstemmig verdensdagen for jordsmonn i juni 2013, og ba om at den ble vedtatt offisielt på FNs 68. generalforsamling. I desember 2013 svarte FNs generalforsamling med å utpeke 5. desember 2014 som den første offisielle verdensdagen for jordsmonn.
Datoen ble valgt fordi det er fødselsdagen til den tidligere kongen av Thailand. Kongen var en stor initiativtaker for dagen og forbedret livssituasjonen til millioner av innbyggere gjennom bærekraftig jordforvaltning.