Hva gjør Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen?
IMO er FNs organ for regulering av internasjonal sjøfart. Organisasjonens jobb er å fremme samarbeid mellom regjeringer for å gjøre sjøfart så trygt som mulig og for å forhindre forurensing fra skip.
Videre arbeider IMO med:
- generelle regler for navigasjon til sjøs
- regler for og standardisering av radiokommunikasjon
- forskning for bedret skipsbygging og maritimt redningsutstyr
- forebygging av forurensning fra skip
- retningslinjer for sjøtransport av farlige stoffer
- juridiske saker i forbindelse med ansvarsfordeling ved havforurensning og fjerning av skipsvrak
IMO dekker alle aspekter av internasjonal skipsfart – inkludert skipsdesign, konstruksjon, utstyr, bemanning, drift og avhending – for å sikre at sektoren forblir trygg, miljøvennlig, energieffektiv og sikker.
Hvorfor ble Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen opprettet?
Moderne skipsfart skjøt fart etter den industrielle revolusjonen da handelen mellom kontinentene økte. Siden skipsfarten var internasjonal, ble det bestemt at det var best at alle verdens land møttes for å diskutere sjøsikkerhet.
I mars 1948 vedtok FN en konvensjon som formelt opprettet Inter-Governmental Maritime Consultative Organization (IMCO) – senere IMO. Konvensjonen trådte i kraft i 1958 og IMO hadde sitt første møte i 1959.
Da IMO først ble opprettet, gikk størstedelen av arbeidet ut på å utvikle internasjonale traktater og annen lovgivning om sikkerhet og forebygging av havforurensning. På slutten av 1970-tallet var imidlertid dette arbeidet stort sett fullført. IMO konsentrerer seg nå om å holde lovgivningen oppdatert og sikre at den blir ratifisert av så mange land som mulig.
Flere store ulykker til sjøs, spesielt med oljesøl, har økt viktigheten av IMO. Organisasjonen regulerer transport av farlige stoffer og miljøforskrifter gjennom de internasjonale avtalene. Siden terroren i New York 11. september 2001 har også antiterrortiltak blitt satt på IMOs agenda.
I dag arbeider IMO også med å begrense sjørøveri, som er en stor utfordring enkelte steder i verden. Et eksempel er Adenbukta utenfor Somalia, som er en viktig transportvei for sjøfart mellom Asia og Europa.
Hvordan er IMO organisert?
Organisasjonen består av en hovedforsamling, et råd og fem komiteer med ulike arbeidsområder. Organisasjonen ledes av en generalsekretær.
Hovedforsamlingen er IMOs øverste organ. Her er alle medlemslandene representert og forsamlingen møtes annethvert år. Dersom det er behov, som ved store ulykker eller andre problemer, møtes de oftere.
IMOs utøvende organ er et råd som består av 40 land. Disse er valgt av forsamlingen for to år av gangen. Rådet utfører det hovedforsamlingen vedtar under sine sesjoner.
IMO har sitt hovedkontor i London og har 176 medlemsland. Norge har vært medlem siden 1958.
Organisasjonen finansieres av de 176 medlemslandene. Hvor mye hvert lang betaler er basert på størrelsen på hvert lands flåte.
IMO og FNs bærekraftsmål
Som en del av FN-familien jobber IMO aktivt for 2030-agendaen for bærekraftig utvikling og de tilhørende bærekraftsmålene. For å oppnå flere av målene, er verden avhengig av en bærekraftig transportsektor som støtter verdenshandelen og legger til rette for global økonomi.
Alt IMO arbeider med er nært knyttet opp til bærekraftsmål nummer 14, livet i havet. En stor del av IMOs rolle er å sikre at skipsfarten fortsetter å gi sitt bidrag til den globale økonomien uten at menneskelig aktivitet på havet forstyrrer balansen i havet.
Skipsfarten står for 2,89 % av klimagassutslippene i verden, ifølge IMO. Derfor arbeider IMO også for å minske miljøavtrykket til skipsfarten slik at vi kan nå bærekraftsmål nummer 13, stoppe klimaendringene.
IMO har utviklet en rekke tiltak for å kontrollere utslipp fra skipsfartssektoren. Internasjonal skipsfart var den første globale industrisektoren som ble underlagt obligatoriske, bindende energieffektivitetsforskrifter og standarder designet for å håndtere klimagassutslipp i hele industrien, takket være IMO.
Her kan du lese mer om organisasjonens arbeid opp mot hvert enkelt bærekraftsmål (Engelsk).
Lær mer
Den norske regjeringens havsatsning