Innledning

Det finnes ikke én enkel fasit for hvordan en utdanning for bærekraftig utvikling skal se ut, men en utforskende metodisk tilnærming til læring er avgjørende for at det skal skje en endring hos elevene.

I avsnittene under kan du bli bedre kjent med det didaktiske verktøyet BærekraftLAB, som gir elevene praktiske erfaringer og en helhetlig forståelse av sammensatte problemstillinger og utfordringer.

BærekraftLAB er utviklet av Risør vgs med tips og hjelp fra Universitet i Agder, Ungt Entreprenørskap, CoLAB, og FN-sambandet. Metoden er inspirert av designtenkning, som er en brukerorientert, tverrfaglig tilnærming til problemløsning og modeller for utdanning for bærekraftig utvikling presentert i Action, takk! (A.Sinnes 2020).

BærekraftLAB

Det didaktiske verktøyet, BærekraftLAB, har fire trinn som tar dere gjennom en fast prosess. Metoden setter mennesket i sentrum – fordi det nettopp er oss sammen som kan få til endringene som er nødvendige for å skape en bærekraftig verden.

Elevene jobber sammen i grupper over tid og det er viktig at dere i innledningen til arbeidet aktivt går inn for å etablere trygge grupper der det også er rom for å prøve og feile.

De fire fasene i BærekraftLAB.

Elevene jobber først med å få en god helhetsforståelse av utfordringen de skal jobbe med. På bakgrunn av denne forståelsen velger de så målgruppe de vil løse utfordringen for, før de definerer en problemstilling for å sikre at de løser det riktige problemet. Ved bruk av kreative verktøy skaper man bærekraftige løsninger som elevene setter om i handlinger og tester ut.

BærekraftLAB kan ses på som en «dobbel diamant» der elevene først bruker tid på å sikre at de løser det riktige problemet, for så å forsøke å løse problemet riktig.

BærekraftLAB hjelper elevene å identifisere riktig problem og velge riktig løsning.

Den første delen, utforskning, handler om helhetsforståelse og å avgrense utfordringen. Den andre delen, design, er kreativ og man utforsker ulike løsninger tilpasset brukernes behov.

Undervisningsopplegget «Gjør din skole mer bærekraftig!» egner seg godt til å teste ut BærekraftLAB som metode i sin helhet.

I Forstår-fasen bruker elevene tid i gruppa på å forstå hva utfordringen egentlig handler om, og hvem det er som blir påvirket av utfordringen. Da må de se utfordringen fra ulike perspektiver og bruke ulike kilder. I denne delen skal ikke elevene begynne å tenke på løsninger, men utvide tankene og forståelsen av samfunnsutfordringen. Her er det lett at elevene faller av, og det er viktig med god oppfølging av elevene.

Spørsmålsstillinger som kan hjelpe elevene i Forstå-fasen:

  • Hva handler utfordringen om? Hvordan er den synlig i nærmiljøet, i samfunnet rundt oss, nasjonalt og globalt? Hva blir gjort på ulike nivåer for å løse utfordringen?
  • Hvordan blir jeg påvirket av utfordringen? Hva betyr temaet for meg i min hverdag?
  • Er jeg med på å skape utfordringen? Hvordan?
  • Hvordan blir andre påvirket av utfordringen?
  • Hvem er involvert/berørt/påvirket av denne utfordringen på skolen og i nærmiljøet vårt?
  • Hvem ønsker vi å lage en løsning for? Er det flere målgrupper enn de dere først tenkte på?
  • I hvor stor grad og hvordan blir målgruppene påvirket av utfordringen?
  • Kan målgruppene være med på å løse og/eller skape utfordringen?

Elevene presenterer funnene sine for hverandre.

BærekraftsLAB
I Forstår-fasen av BærekraftsLAB innhenter elevene informasjon om samfunssutfordringer. Foto: Risør vgs

I Definerer-fasen bruker elevene det de har gjort i Forstå-fasen til å definere en god og meningsfull problemstilling. Dette er krevende, og kan oppleves frustrerende, men handler om å bruke tid på å finne det riktige problemet og skape løsninger som tar utgangspunkt i behovet til noen mennesker. Målet er å finne en problemstilling som gir rom for å finne løsninger som er sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftige.

Spørsmålsstillinger som kan hjelpe elevene i Definerer-fasen:

  • Hva blir gjort og hva blir ikke gjort i dag for å løse utfordringen?
  • Hvordan kan jeg og vi i gruppa bidra til å løse utfordringen?

Funnene fra forrige fase kan skrives om til «Hvordan kan vi..»-spørsmål. Be gruppene ta utgangspunkt i et behov/ønske de har identifisert eller noe som målgruppa er bekymret for og gjerne vil unngå.

Et «Hvordan kan vi..»-spørsmål er bygget opp slik (erstatt delene i kursiv): Hvordan kan vi handling hva for/til målgruppa sånn at hva endrer seg?

Eksempel: Gruppa finner at elevene på skolen ønsker å bestemme hva som skal serveres i kantina. Hvordan kan vi gi ansvar for oppgaver i kantina til elevene sånn at de oftere kan kjøpe sånn mat de ønsker seg der.

Når problemstillingen er klar, kan elevene begynne å tenke på løsninger.

Risør videregående skole har også benyttet BærekraftLAB til å gjennomføre FN-sambandets undervisningsopplegg FN-avis. Les mer om erfaringene fra prosjektet her.

I Skaper-fasen skal elevene være kreative og utvikle nye løsnings- og designforslag. Kreativitet kan øves og det kan ta litt tid å komme i gang. Oppfordre derfor elevene til å ta med dårlige ideer, gjerne ved å forsøke å komme på de gærneste og mest håpløse forslagene. De beste ideene kommer når de klarer å bygge på hverandres forslag og ikke har mulighet til å komme med motforestillinger, så istedenfor å si «Nei» eller «Ja, men» bør elevene oppmuntres/instrueres i å møte andres forslag med «Ja, og..!».

Når alle ideer er kommet opp, velger gruppa den ideen de vil jobbe videre med. Be elevene vurdere om ideen er vanskelig eller enkel å gjennomføre og om det er mange eller få som vil ha nytte/glede av løsningen. Her er kritiske spørsmål nyttig. De bør også vurdere hvordan ideen innfrir på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Bærekraftslab
En sentral del av BærekraftLAB-metodikken er å teste ut ideer i praksis. Foto: Risør vgs

I Handler-fasen skal elevene sette løsningen sin ut i livet gjennom å lage, bygge og teste det de har skapt. Resultatet skal kunne vises fram og prøves ut for å se om det virker som elevene har tenkt det.

Elevene kan eksempelvis lage en prototyp (enkel, liten og billig versjon) som enten 3D-printes, bygges i Lego, skrus sammen eller modelleres i plastelina, papp eller tre. Ideen testes ut av noen andre og gruppa kan få tilbakemeldinger som de kan bruke til å videreutvikle ideen sin. Elevene kan også lage en kort presentasjon der de «selger» inn ideen sin til andre (pitch).

Praksiserfaringer/Anbefalinger fra Risør vgs

  • Skal det tverrfaglige arbeidet kjennes viktig nok for både lærere og elever, bør det være noen direkte koblinger til læreplanene. Det er viktig at vurderingskriteriene ikke er så stramme at de ødelegger den gode mulighetene for kreativitet og utfoldelse, samtidig som at opplegget må være konkret og håndgripelig nok for elevene. 
  • Utdanning for bærekraftig utvikling har ikke én riktig modell eller prosessmal. Det krever at skolens ledelse setter av tid i profesjonsfellesskapet for å diskutere hva disse tverrfaglige tema skal være på vår skole – og hvordan vi kan jobbe med det både i fagene og på tvers av fagene. Men profesjonsfellesskapet har også et eget ansvar for å være nysgjerrige på pedagogisk og didaktisk utvikling og diskutere hvilke undervisningsmetoder de ønsker å teste ut og hvordan de kan jobbe med elevenes engasjement og samskaping med lokalsamfunnet.  
  • Planleggingen kan ta utgangspunkt i å tenke på hva elevene kan gjøre eller være med på utenfor klasserommet, gjerne i samskaping med eksterne aktører. Deretter kan denne praktiske aktiviteten utvikles og kobles til kompetanser, ferdigheter og faglige læringsmål. Det finnes utrolig mange spennende forslag rundt omkring. Bruk tid i profesjonsfellesskapet til å utarbeide deres skoles idébank.
  • Ting tar tid! Å utvikle ny undervisningskultur er langsiktig arbeid. La noen være pionerer og aksepter at andre er mer avventende. Start heller med mindre opplegg og eksempler på hvordan det kan lykkes – før det skaleres opp. Stol på at innsatsen dere gjør, hjelper elevene til å komme nærmere å forstå, forandre og forbedre verden – og knytter dem sterkere til sitt eget lokalsamfunn.  

Risør videregående skole forteller at arbeidet med å utvikle og bruke BærekraftLAB og å satse på utdanning for bærekraftig utvikling har vært lærerikt for dem og håper at andre skole finner nytte og glede av verktøyet.

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Kine Olsen

Seniorrådgiver (Nordland, Troms og Finnmark)

kine.olsen@fn.no

+47 959 21 685

Madeleine Hesstvedt Solstad

Rådgiver (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet)

madeleine.solstad@fn.no

+47 98 45 83 37