Gjør din skole mer bærekraftig

Lærerveiledning

Å drifte en skole byr på mange anledninger til å vurdere bærekraft. Matsvinnet i kantinen, innkjøp av såpe og tørkepapir, energiforbruk i bygg, men også elevenes trivsel og opplevelse av inkludering og læring i skolehverdagen, er alle eksempler som handler om nettopp - bærekraft. Så hva er det som skal til for at dere på din skole faktisk GJØR mer av det som er bærekraftig?

I dette undervisningsopplegget/prosjektet skal elevene kartlegge og forsøke å løse bærekraftsutfordringer ved egen skole. Å bli bedre kjent med skolens egne problemstillinger og muligheter for forbedringer er en praktisk tilnærming til undervisning om og for bærekraftig utvikling.

Siden opplegget er både utforskende og elevstyrt vil du som lærer få en veiledende rolle. Elevene vil, i tillegg til å utvikle ideer som bygger handlingskompetanse, lære prosjektstyring. Opplegget er bygget rundt det didaktiske verktøyet DesignThinking.

Prosjektet er delt i fire deler med ulike nivåer av og muligheter for tverrfaglighet. Nivåene bygger på hverandre, så om du vil gjennomføre hele opplegget må du lese gjennom alle beskrivelsene.

Praksiseksempel (Risør vgs)

Risør vgs i Agder gjennomførte «Gjør din skole mer bærekraftig!» som et tredagers prosjekt der elevene utviklet ulike forslag/prototyper til hvordan skolen kunne bli mer bærekraftig. Dette ga elevene en god anledning til å identifisere bærekraftsutfordringer i egen skolehverdag og erfaring med å identifisere mulige løsninger.

Forberedelser

I dette prosjektet løste skolen opp den ordinære timeplanen i tre dager og kalte det for BærekraftUKA. For Risør vgs var dette den første testen på å bruke arbeidsmetodikken BærekraftLAB, skolens egen satsing på det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Du kan lese mer om BærekraftLAB her.

I grupper på 2-6 elever jobbet elevene ved bruk av BærekraftLAB med temaer og caser som hadde som mål å gjøre Risør vgs til et mer bærekraftig sted med tanke på de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling (klima/miljø, økonomi og sosiale forhold). Fremgangsmåten og strukturen Risør vgs brukte i BærekraftUKA var de fire nivåene forstå, definer, skape og handle, som tidligere forklart og nevnt i dette opplegget.

To uker før gjennomføring fikk elevene mulighet via GoogleForms til å selv velge hvilket av de tre temaene under de ønsket å jobbe med på skolen.

1. Kreativt rom | Den tidligere språklaben skal bli et rom som får oss til å tenke kreativt. Sammen med arkitekter fra LPO skal dere få være med på prosessen med å skape et sted vi ønsker å være og begynne å bygge og dekorere rommet. Arkitektene er opptatte av gjenbruk av materialer.
2. Måltider og kantina | Gjør måltidene på skolen vår bedre for oss og verden. Hva og hvordan spiser vi på skolen vår? Kanskje skulle vi hatt en egen skolehage? Hva handler utfordringen med mat om globalt?
3. Spill | Lag et spill som belønner bærekraftige valg. Vi ser på valg vi tar i skolehverdagen og ser om vi kan lage et spill som er så gøy at hele skolen vil spille hver dag slik at vi sammen tar flere gode valg for både vår egen og verdens framtid.
4. Solcelleanlegg | Bruk skolens solcelleanlegg til å redusere C02- avtrykket vårt. Hvordan er skolens energiforbuk og CO2-avtrykk? Kan vi redusere det og kan solcelleanlegget bidra til det? Kan solenergien vi har utnyttes bedre og mer effektivt?

Hvert tema/case hadde interne eller eksterne «oppdragsgivere» som tok utgangspunkt i forhold ved Risør vgs. Temaet om spill som belønner bærekraftige valg ble tatt ut før oppstart. Alle vg1-elever på skolen deltok, men av smittevernhensyn var det kun elever fra samme klasse på hver av gruppene. Lærerne var fordelt på tema i henhold til sine ordinære timeplaner.

For gjennomføring av BærekraftUKA hadde lærerne kun to utviklingsmøter som forberedelser i tillegg til at man hadde hatt en heldags workshop i forbindelse med oppstarten av utviklingen av BærekraftLAB-metodikken.

Gjennomføring

BærekraftUKA åpnet med en seremoni for alle i gymsalen. Her ble formålet og BærekraftLAB-metoden presentert i tillegg til at Ungt Entreprenørskap kjørte noen kreative øvelser. Resten av den første og andre dagen gikk til arbeid i gruppene fordelt på tema. Lærerne tilrettela og veiledet gruppene gjennom de planlagte øktene og sørget for at man holdt tida. Utover dette skulle gruppene selv drive fram sitt eget arbeid. Flere av gruppene måtte ut for å gjøre observasjoner og intervjuer som del av sine undersøkelser.

Den tredje dagen var satt av til at gruppene skulle bygge en prototyp av sitt forslag til hvordan skolen kunne bli mer bærekraftig innenfor sitt tema. Til dette arbeidet var det mulig å benytte seg av ulike verksteder som elektroverkstedet, sveisehallen, kantina, snekkerverkstedet og et hobbyrom som var satt opp i skolens aula. Mot slutten av dagen presenterte/viste gruppene sine forslag for en jury. Dette ble kalt for semifinaler. De beste gruppene fra semifinalene presenterte sine løsninger for alle i gymsalen, der også ordfører og media var tilstede.

Alle øktene var planlagt og forberedt med aktiviteter ned på minutt-nivå og fulgte inndelingen til BærekraftsLAB. Øktene er fargekodet etter fasene i metodikken:

Erfaringer fra gjennomføring:

• De skapende og sosiale delene av prosjektet understrekes som positivt av elevene og lærerne.
• Selv om problemstillingene elevene jobbet med var ekte, var det likevel vanskelig å finne gode, anvendelige løsninger som kunne settes ut i praksis.
• God informasjonsflyt, samarbeid og kommunikasjon er viktig for et godt resultat når så mange elever og lærere skal være involvert.
• Elevene forstod i liten grad sammenhengen mellom bærekraftig utvikling/FNs bærekraftsmål og prosjektene de arbeidet med. Her kan det derfor hjelpe å knytte konkrete kompetansemål til oppgaven, i tillegg til det tverrfaglige temaet og overordnet del.