Erfaringer fra FN-avis

Innledning

Da Risør videregående skole våren 2021 skulle velge hvordan de skulle legge opp arbeidet med det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling falt valget på å gjennomføre FN-sambandets undervisningsopplegg FN-avis. I denne artikkelen finner du en beskrivelse av hvordan skolen organiserte det tverrfaglige undervisningsopplegget, med utgangspunkt i BærekraftLAB, som er et didaktisk verktøy skolen selv har utviklet.

Prosjektet ble gjennomført over 2 fagdager og flere dobbelttimer i en periode på to uker. Sluttproduktet ble levert inn som bidrag i FN-sambandets FN-aviskonkurranse, der det ble kåret til årets beste bidrag i klassen for videregående skoler.

Slik gjennomførte Risør vgs FN-avis

Forstå-fasen

Elevene fikk en felles introduksjon til oppgaven og ble bedt om å reflektere rundt hva de mener er de største demokratiske utfordringene i verden i dag. FN-sambandet bidro med et digitalt foredrag om demokrati og medborgerskap som tema, og om FN-avis som konsept.

Elevene ble så delt i grupper som skulle samarbeide gjennom perioden og skrive logg underveis. Gruppene hadde workshop med idemyldring og brukte post-its med ulike fargekoder til å lage tankekart over tema for innhold i avisen og hvilke målgrupper de ville rette seg mot.

Definer-fasen

Elevene besluttet deretter, gjennom demokratiske prosesser, å sette sammen en redaksjon bestående av valgte gruppeledere, som igjen valgte en sjefsredaktør. De ulike gruppene presenterte deretter sine tanker rundt vinklinger, tema og navn til avisen i fellesskap. De beste ideene ble kåret gjennom digitale avstemminger. Her ble det imidlertid oppdaget at noen av elevene forsøkte å manipulere valget. Dette åpnet opp for en fin diskusjon om valgfusk og hvilke konsekvenser det har for demokratiet.

På den andre dagen av prosjektet fortsatte gruppearbeidet i en dobbelttime engelsk, der elevene måtte bruke engelsk som eneste tillatte språk. Gruppelederne hadde redaksjonsmøter og gruppemøter der de diskuterte presseetiske spørsmål rundt tematikk som konfliktnarrativ, identifikasjon, sensasjonalisme og aktualitet.

Som avslutning på den første uka skulle gruppene definere hvilke målgrupper de ønsket å nå ut til. Da landet de på at det var best å rette seg mot jevnaldrende og opp til de litt over stemmeberettiget alder; 16-21 år. I nye redaksjonsmøter og gruppemøter valgte de følgende undertema:

• demokrati og menneskerettigheter
• inaktive medborgere
• ytringsfrihet
• covid-pandemiens påvirkning på demokratiet
• hvordan demokratiet kan være truet om vi ikke når Bærekraftsmålene

Gruppene gjennomgikk tidligere års bidrag til FN-avis og besluttet å ha som ambisjon å skrive både lengre og grundigere artikler enn disse. Så ble oppgaver fordelt og deadlines satt.

Skape- og handlefasen

Den andre uken startet gruppene med å skape innhold til avisen. De satte i gang med research og var opptatte av å benytte gode og troverdige kilder. Elevene hadde en gjennomgang av riktig referering av opphavsrett ved bildebruk.

Redaksjonen gjorde grundigere prioriteringer og avgrensinger av mulig redaksjonelt innhold og videre fremdriftsplaner, og skaffet seg tilgang til den digitale plattformen avisen skulle publiseres på. Så plukket redaksjonen ut hva de mente var de to beste forslagene til navn for avisen, og lot resten stemme over de to alternativene. Navnet som ble valgt var «Delta».

Gjennom den andre uka ble dobbelttimer og én hel skoledag benyttet til skriving og ferdigstilling. Redaksjonen jobbet med å skive om avisens formål, og lage en fornuftig inndeling av materialet. På prosjektets siste dag gjennomgikk elever fra media-linjen all layout og grafisk oppsett som en siste finish, før avisen ble lansert i skolens aula med journalister fra flere lokale aviser til stede. Der presenterte redaksjonen det ferdige resultatet, og både lærere og prosjektleder kom med skryt og tilbakemeldinger på både prosess og produkt.

Tips og erfaringer

Både elever og lærere har bidratt i evalueringen av prosjektet med FN-avis og kulepunktene under oppsummerer tilbakemeldingene deres.

• Elevene har opplevd at de har hatt godt med tid til å jobbe med avisen og at det har gitt rom til å jobbe grundig med et sluttprodukt som de er stolte av og fornøyde med. De har satt pris på å samarbeide med medelevene sine og likt godt at de har hatt stor frihet og medbestemmelse i måten de har arbeidet på.
• Lærerne mener at det har vært viktig at målet med prosjektet har vært helt tydelig fra starten av og at samarbeidet mellom faggruppene som har deltatt har vært bra. De mener at prosjektet har utviklet elevenes samarbeidsegenskaper i tillegg til at det har gitt faglig utbytte.
• Vurderingskriteriene kunne vært enda tydeligere gitt på forhånd.

Vurderingskriterier

Alle fagene samlet 5 kompetansemål/vurderingskriterier for sine fag i tillegg til at skolen laget noen vurderingskriterier for gruppeprosessen og samarbeidet i gruppa. Kriteriene er gjengitt i nedtrekksmenyene under: