| Fag: | KRLE, Kunst og håndverk, Norsk, Samfunnsfag |
| Klassetrinn: | 5.–7. trinn og 8.–10. trinn |
| Tema: | FN, Konflikt, fred og sikkerhet, Demokrati og medborgerskap, Menneskerettigheter, Befolkning og flyktninger |
| Tidsbruk: | Varierende |
Lærerveiledning
Denne siden inneholder en bolk med forarbeid og en bolk med etterarbeid til FN-dagen og FN-dagssendingen. I forarbeidet til FN-dagen og FN-dagssendingen finner du sju oppgaver som kan brukes. Vi anbefaler å gjennomføre minst én av oppgavene før dere ser selve FN-dagssendingen. I etterarbeidet til FN-dagen og FN-dagssendingen finner du tre oppgaver som kan brukes. Til hver av oppgavene er det foreslått et tidsestimat, det går an å holde på både lengre og kortere avhengig av hvor lenge man lar forskjellige diskusjonsoppgaver gå. Noen av oppgavene er utdrag av større undervisningsopplegg på nettsidene våre, dersom dere ønsker å fordype dere mer i noen av temaene, kan dere følge lenke til hele undervisningsopplegget nederst i de oppgavene det gjelder. Oppgavene passer godt inn under spesielt fagene norsk, samfunnsfag og KRLE, i tillegg til at det er svært relevant for det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.
Se FN-dagssendingen her
Programmet kan sees kan sees på FN-sambandets YouTube-kanal eller på Elevkanalens sider.
Hele sendingen:
Sendingen i ulike deler:
Forarbeid
Tid: 10 min
Fortell elevene dette:
FN jobber for fred og sikkerhet. Likevel opplever nok mange at verden har blitt et farligere sted med flere konflikter den siste tiden. Derfor er årets tema Mer fred i verden er mulig: Hva gjør FN?
Refleksjonsspørsmål:
Hvorfor tror du FN jobber for fred?
Tid: 15-20 min
Se på avistegningene til Egil Nyhus.
Snakk sammen om disse spørsmålene, og skriv ned stikkord:
- Hva slags tanker får dere når dere ser på bildene?
- Hvilket bilde likte dere best? Forklar hvorfor.
- Beskriv det du ser på bilde.
- Er det et budskap i tegningene?
Klassediskusjon
Ut fra stikkordene, finn et felles svar på hva FN er.
Utdypende opplegg kan man finne her: FN som politisk kunst – for mellomtrinnet
Tidsbruk: 10 minutter
Fortell elevene dette:
FN er en forkortelse for De forente nasjoner. Organisasjonen ble laget etter 2. verdenskrig. Målet med FN var å unngå flere store kriger. I dag består FN av hele 193 medlemsland. Alle medlemslandene forplikter seg til å jobbe for «forbrødring mellom menneskene», samt å løse konflikter seg imellom på en fredfull måte.
FNs hovedkvarter ligger i New York City, i USA.
For å forstå hva FN gjør for å skape fred i verden, er det viktig å kjenne til organisasjonen. Nå skal du få bli litt bedre kjent med FN gjennom å se en film.
Se filmen: https://www.youtube.com/watch?v=KUloJA6CTKk
Oppsummer filmen med elevene og fortell elevene dette:
FN har mange roller å fylle i verdenssamfunnet, og FN arbeider med svært ulike temaer. For å forstå hva FN er, kan det hjelpe å se verdensorganisasjonen på tre forskjellige måter.
- FN er møteplass for medlemslandene
- FN er én og flere organisasjoner
- FN er dommer og skaper av internasjonale lover og regler
Tidsbruk: 20-30 minutter
Spør elevene:
Hvorfor gjør ikke FN noe?
Fortell elevene dette:
«Mange spør seg dette – når krigene i Ukraina og på Gaza aldri tar slutt, når regnskogen hugges, og når de møter fattigdom og nød. FN er hele verdens organisasjon», sier Catharina Bu, FN-sambandets generalsekretær. «FN er langt fra perfekt, men den er vårt beste og eneste alternativ. Det er også alles ansvar å forsterke og forbedre den.»
FN har i dag 193 medlemsland, og er en møteplass for medlemslandene og en viktig arena for internasjonalt samarbeid. FN er ikke mer enn hva medlemslandene får til sammen.
Øvelse: Menneskelig knute
Forberedelser:
- Ingen spesielle materialer nødvendig.
- Avhengig av klassestørrelsen kan det være lurt å dele klassen i to eller tre mindre grupper.
Instruksjoner:
- Dann en sirkel: Alle deltakerne står i en tett sirkel, skulder ved skulder.
- Ta tak i hender: Hver deltaker strekker ut høyre hånd og tar tak i hånden til en annen person på tvers av sirkelen. Deretter gjør de det samme med venstre hånd, men de må ta tak i hånden til en annen person enn den de allerede holder i. (Hvis man vil at øvelsen skal bli litt enklere holder det å kun lage knyte med høyrehånden)
- Løse knuten: Uten å slippe hendene, må gruppen samarbeide for å løse opp knuten og danne en sirkel igjen. Dette innebærer å klatre over, under og rundt hverandre, alltid med forsiktighet for å unngå skader.
Regler:
- Ingen får slippe hendene de holder i.
- Kommunikasjon er nøkkelen; deltakerne må snakke sammen og planlegge bevegelsene sine.
- Hvis knuten er for komplisert, kan lederen gi tillatelse til å slippe hendene og starte på nytt.
Læringsmål:
- Kommunikasjon: Deltakerne må diskutere og planlegge hvordan de skal bevege seg for å løse knuten.
- Tillit: Deltakerne må stole på hverandre og samarbeide tett for å nå målet.
- Problemløsning: Gruppen må finne kreative løsninger på utfordringer som oppstår underveis.
Diskuter dette med elevene etter øvelsen:
- Hvordan gikk det å løse opp knuten?
- Møtte dere på noen utfordringer underveis?
- Hva syns du/dere er det viktigste en slik oppgave illustrerer?
- Ser for dere at det er flere forskjellige land som har viklet seg inn i den knuten dere var i: Hvordan tror dere land seg imellom kan løse opp i en slik knute?
Tidsbruk 15-30 min
1. Be elevene diskutere med hverandre eller i plenum, følgende tre spørsmål:
- Hvordan starter en krangel?
- Hvordan kan man stoppe å krangle?
- Er krangler forskjellige dersom man krangler med en venn, sammenlignet med å krangle med en du ikke kjenner eller ikke liker så godt?
Velg ut noen til å dele hva som er tenkt rundt disse tre punktene. Etterstreb å få frem en bredde av meninger og eksempler. Man kan også dele opp punktene og snakke om dem en etter en.
2. Kom med eksempler på land som krangler med hverandre.
Her kan det bli behov for at du beskriver hvordan, og hvorfor, krangler mellom land oppstår. Her kan eksemplene være konflikter om hvor landegrenser skal gå, hvem som eier vannet i bakken, eller at et land ikke liker hvordan et annet land behandler sine innbyggere. Krig kan også nevnes som den ytterste konsekvensen av at land er uenige.
3. Diskuter hvordan land burde finne ut av kranglene sine uten at det blir krig.
- Hvis du styrte verden, hvordan ville du ha stoppet land fra å krangle så mye at det ble krig?
- Del forslaget til hvordan unngå krig med de andre i klassen.
- Forslag til mulige momenter:
- En av de viktigste oppgavene til Sikkerhetsrådet er å skape og ivareta fred.
- Menneskerettighetserklæringen som et sett med felles verdier.
- Arbeid med å stoppe klimaendringene, og å skape en bærekraftig verden som er bra for alle.
Utdypende opplegg kan man finne her: Trenger vi FN?
Tidsbruk: 10 min
Fortell elevene dette:
FNs sikkerhetsråd har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare internasjonal fred og sikkerhet. Det kan godkjenne bruk av militærmakt for å beskytte fred og sikkerhet i verden som siste utvei. Sikkerhetsrådet kan også kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Sikkerhetsrådet kan også bestemme at det skal settes inn FNs fredsbevarende styrke i et konfliktområde.
FNs fredsarbeid handler også om nedrustning og kontroll av bestemte våpentyper, slik som atomvåpen. I tillegg jobber FN med å bekjempe voldelig ekstremisme og internasjonal terrorisme.
Se denne filmen: https://www.youtube.com/watch?v=GnFvsK5Ksj4&t=3s
Oppgave for 5.-7. trinn:
Gjennomfør Bevegelsesquiz om Sikkerhetsrådet ved å klikke og åpne Powerpoint-en under. La denne stå på skjermen mens quizen gjennomføres.
Be elevene varme opp med å stå i hver av stillingene for svaralternativene.
Les hvert av spørsmålene og svaralternativene høyt. Be elevene innta den posisjonen som de mener tilhører riktig svar.
Mer informasjon om sikkerhetsrådet finner du her: Sikkerhetsrådet (fn.no)
Oppgave for 8.-10. trinn:
Finn rett definisjon til riktig begrep.
Sett strek mellom riktig begrep og definisjon.
| Det mektigste organet i FN. De arbeider med å bevare fred og sikkerhet og består av 15 medlemsland. Dette organet kan komme med bindende vedtak, som alle land i verden er forpliktet til å følge. |
| 15 land, hvorav 5 land har vetorett |
| Grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning eller nasjonalitet. |
| Regulerer forholdet mellom stater. Den er styrket og videreutviklet av FNs virksomhet, gjennom hundrevis av internasjonale konvensjoner og traktater, fra avtaler som regulerer diplomatiske forhold og internasjonal handel, til miljøbeskyttende avtaler. |
| Å alene ha makten og retten til å hindre et vedtak. |
| Betyr at alle stater skal bestemme fritt over seg selv, og ikke bli styrt av andre mot sin vilje. |
| Det er et virkemiddel sikkerhetsrådet kan bruke i håp om å stoppe krig mellom land, eller i land. Det er kun lov å bruke dette hvis det er godkjent av Sikkerhetsrådet. |
| Dette er et internasjonalt prinsipp som ble vedtatt av FN i 2005. Det innebærer at stater har et ansvar for å beskytte sine innbyggere mot folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten. Hvis en stat ikke klarer å beskytte sine innbyggere, har det internasjonale samfunnet et ansvar for å gripe inn. |
| Sikkerhetsrådet |
| Folkeretten |
| Suverenitetsprinsippet |
| Menneskerettighetene |
| Militær maktbruk |
| Vetoretten |
| Landene som sitter i sikkerhetsrådet, er |
| Responsibility to protect (R2P) |
Mer informasjon om sikkerhetsrådet finner du her: Sikkerhetsrådet (fn.no)
Gjennomfør en Kahoot-quiz med klassen og se hva dere har lært om FN og Sikkerhetsrådet.
Lenke til Kahoot: https://play.kahoot.it/v2/?quizId=ec12b464-007c-47cc-a979-92c201e0cceb
Etterarbeid
For barneskolen 5. – 7. trinn:
Tid: 10 min
Finn rett definisjon til riktig begrep. Sett strek mellom riktig begrep og definisjon.
| Barn, kvinner og unge mennesker |
| Rettigheter som alle mennesker i hele verden har |
| Spilleregler som gjelder når det er krig og konflikt |
| Sivile |
| Menneskerettigheter |
| Krigens folkerett |
For ungdomsskolen, 8. – 10. trinn:
Forklar begrepene under med egne ord.
Tid: 10 min
- Sivile
- Menneskerettigheter
- Krigens folkerett
For barneskolen, 5. – 7. trinn:
Tid: 10-15 min
A. I sendingen hørte vi at det er konflikt i flere land i verden i dag. Hvilke andre land enn Ukraina og Israel og Palestina er det krig i?
B. Her ser dere et kart over Afrika. Fargelegg landene hvor TV-sendingen sier det er konflikt i dag. Hvis du kjenner til andre konflikter må du gjerne skrive ned og fargelegge disse også.
C. Hvorfor tror du at vi ikke hører så mye om konflikter i andre land? Hvorfor tror du at vi hører så mye om krigen i Ukraina og i Israel og Palestina både i nyhetene og i TV-sendingen?
For ungdomsskolen, 8. – 10. trinn:
Tid: 20-40 min
A. I sendingen hørte vi at det er konflikt i flere land i verden i dag. Hvilke andre land enn Ukraina og Israel og Palestina er det krig i?
B. Her ser dere et kart over Afrika. Fargelegg landene hvor TV-sendingen sier det er konflikt i dag. Hvis du kjenner til andre konflikter må du gjerne skrive ned og fargelegge disse også.
C. Hvorfor tror du at vi ikke hører så mye om konflikter i andre land? Hvorfor tror du at vi hører så mye om krigen i Ukraina og i Israel og Palestina både i nyhetene og i TV-sendingen?
D. Ta utgangspunkt i kartet over Afrika som du fargela tidligere. Gå inn på konfliktprofilene på FN.no og velg deg ut et av landene. Skriv 3-5 setninger om hvorfor det er konflikt akkurat der og hva FN gjør for å løse konflikten.
I plenum i klassen:
Tid: 15 min
Nå etter TV-sendingen håper vi at dere har lært litt mer om hvorfor en mer fredelig verden er mulig. Lag et tankekart der klassen skriver hva FN gjør for å få til en fredeligere verden.
Avslutt timen ved å sammenfatte punktene som elevene har skrevet i tankekartet, og understrek at FN får til mye, men at selv ikke FN er perfekt. Likevel er FN det beste alternativet vi har, og derfor er det viktig å heie på FN og multilateralt samarbeid.
Kompetansemål KRLE
7. trinn
- utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
- reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
- bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
10. trinn
- utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
- reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
- identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
- identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
Kompetansemål norsk
7. trinn
- presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser
- beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål
- lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
10 trinn
- bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
Kompetansemål samfunnsfag
7. trinn
- reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
- utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra
- gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
- reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
10. trinn
- drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
- reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
- utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
- reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
- beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
For spørsmål, ta kontakt med:
Madeleine Hesstvedt Solstad
Rådgiver (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet)
madeleine.solstad@fn.no+47 98 45 83 37
