Naturmangfold og naturkrisen

Hva er naturmangfold?

Naturmangfold er alle de ulike forskjellige typer liv som finnes i naturen. Begrepet omfatter dyr og planter i alle områder i verden og i ulike økosystemer.

Et økosystem kan sammenlignes med et samfunn som består av forskjellige arter. Disse artene kan være sopp, planter, dyr eller mikroorganismer. Alle artene har en bestemt funksjon, og bidrar på sin måte til at balansen opprettholdes og økosystemet kan fungere. Dersom en art dør ut eller blir for stor, kan det føre til at hele økosystemet kollapser.

Vi ønsker oss hardføre og bærekraftige økosystemer. For å få dette må vi ha et rikt artsmangfold. Begrepet «artsmangfold» betyr variasjonen av livsformer.

Vi er avhengig av naturmangfoldet

Våre grunnleggende behov som luft, vann og mat er resultat av naturmangfoldet i jordens biosfære. Mennesker er derfor avhengig av et bærekraftig naturmangfold for å overleve på jorden.

Bærekraftige og hardføre økosystemer, med et rikt naturmangfold, bidrar med gratis «økosystemtjenester», som for eksempel hvordan trær og planter produserer luft, eller når bier og innsekter pollinerer planter. I de fleste tilfeller ville det vært umulig for mennesker å tilby de samme tjenestene som naturen gjør for oss.

Over halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) er sterkt avhengig av naturen, ifølge FN. Mer enn én milliard mennesker er avhengige av skogen for å livnære seg.

Hva er naturkrisen?

Naturkrisen er en stor global utfordring for menneskeheten. Verden opplever et dramatisk og økende tap av naturmangfold forårsaket av menneskelige aktiviteter, ifølge rapporter fra FNs naturpanel. Og det er forventet at krisen vil bli langt verre, om ikke det gjennomføres store samfunnsendringer.

Naturkrisen handler i stor gard om at dyre- og planteartenes leveområder (habitater) blir ødelagt. Denne såkalte habitatødeleggelsen har flere årsaker – arealendringer, forurensing, klimaendringer og fremmede arter – der alle er knyttet til menneskelig aktivitet.

I tillegg til at dyrenes leveområder blir ødelagt, driver vi mennesker også rovdrift på dyre- og plantelivet gjennom det som kan kalles overhøsting – altså at vi for eksempel fisker for mye fisk i et område, så fiskebestanden der blir for liten og ikke klarer å komme seg igjen. Da blir det overfiske, og det er ikke bærekraftig.

De mest sårbare artene blir utrydningstruet. De står da i fare for å forsvinne helt.

Naturkrisen er menneskeskapt

Alle økosystemer har endret seg over tid på grunn av klimaendringer, naturkatastrofer, sykdommer og andre uforutsette hendelser. Noen arter har dødd ut, mens andre arter har oppstått. Dette har skjedd over millioner av år, og har ført til at det finnes utallige forskjellig økosystemer, og et enormt variert naturmangfold i verden. Sammen utgjør alle økosystemene jordens eget økosystem, biosfæren.

Når endringene av naturmangfoldet skyldes naturlige prosesser, skjer de vanligvis over lang tid. Da får økosystemene tid til å reagere, tilpasse seg, og gjenopprette balansen. Unntaket er naturkatastrofer som flom, tsunamier, jordskjelv og vulkanutbrudd.

I dag er situasjonen en helt annen; på grunn av menneskers påvirkning som utnyttelse av naturressurser, areal og utslipp av klimagasser, blir arter utryddet mellom ti og hundretusen ganger fortere i dag enn tidligere i historien.

Årsaker og løsninger

FNs naturpanel slår fast at det er fem direkte årsaker til at naturmangfoldet er truet – alle fem skyldes menneskelig aktivitet:

1. Arealendringer gjør at dyr og planters leveområder forsvinner.
2. Rovdrift: Vi overhøster på en ikke-bærekraftig måte.
3. Klimaendringer bidrar til tap av naturmangfold, og motsatt.
4. Forurensning ødelegger naturen.
5. Fremmede arter skader lokale økosystemer.

Naturpanelet peker også på tre underliggende årsaker til naturkrisen. Disse handler om de samfunnsforholdene som muliggjør vår naturskadelige adferd, der både maktstrukturer, særinteresser og vårt syn på naturen er en del av problemet. De tre underliggende årsakene er:

• Frakobling fra og dominans over natur og mennesker
• Konsentrasjon av makt og rikdom
• Prioritering av kortsiktige, individuelle og materielle gevinster.

For å lykkes med de samfunnsendringene som trengs for å løse naturkrisen, må tiltak også rettes mot de tre underliggende årsakene. De tre underliggende årsakene peker frem mot følgende tre samfunnsendringer:

• At vi mennesker ser på oss selv som en del av naturen, og lever i balanse med den;
• At vi sørger for mindre ulikhet, og mer demokrati og likestilling;
• At vi har mer langsiktighet i politiske og økonomiske planer og avgjørelser.

Dilemmaer og konflikter

Klimakrisen og naturkrisen påvirker hverandre, og ofte et tiltak for å løse den ene også et tiltak for den andre. For eksempel er det å bevare regnskoger et viktig tiltak både for å hindre klimaendringer, og for å bevare naturmangfoldet.

Men selv om klima- og naturkrisen henger sammen, er det ikke alltid lett å finne tiltak som er gode for begge. Og noen ganger er det konflikt mellom dem. 

For eksempel kan planting av trær ødelegge et lokalt økosystem, selv om flere trær er et bra klimatiltak. Et annet eksempel er vindmøller. De skaper utslippsfri energi (som ikke påvirker klimaet), men kan samtidig skade fugle- og dyrelivet lokalt (noe som er dårlig for naturmangfoldet).

Store samfunnsendringer er nødvendig, men vanskelig

For å hindre tap av naturmangfold kreves en rekke samfunnsendringer. Det er mange vanskelige avgjørelser som må tas når store endringer skal gjennomføres. Dilemmaene som oppstår handler ikke bare om forholdet mellom klima og natur, som nevnt over, men er også knyttet til økonomiske og sosiale forhold. Det blir derfor avgjørende å se disse tingene i sammenheng for å lykkes.

For eksempel vil det å slutte å brenne olje, kull og gass være bra for både klimaet og naturen, men det vil samtidig få store økonomiske konsekvenser. Økonomisk nedgang kan i neste omgang skape store sosiale problemer i form av økt fattigdom, sult og arbeidsledighet. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv for å finne de beste løsningene.

På en annen side vil klima- og naturkrisen i seg selv kunne skape så store økonomiske og sosiale problemer at det totalt sett vil være lønnsomt å avskaffe fossilt brensel. I et slikt perspektiv er det ikke noe konflikt mellom menneskelige behov og naturens bærekraft, siden det første er avhengig av det andre. Konflikten står da heller mellom kortsiktig og langsiktig gevinst, og om hvem som vinner og taper på endringene.

Noen av konfliktene kan best beskrives som dilemmaer mellom ulike goder. Men i mange tilfeller er det bedre beskrevet som en interessekamp, for eksempel mellom felleskapet og særinteresser, eller mellom nåtidens og fremtidens generasjoner. 

Når mektige interesser er nært knyttet til aktiviteter som er skadelig for klima og natur, er det enda vanskeligere å få gjennomført de nødvendige samfunnsendringene.

Bærekraftig utvikling er veien

For at ikke alle land kun skal prioritere kortsiktige, materielle interesser hver for seg, har verden blitt enig om en kjøreplan for bærekraftig utvikling gjennom FNs bærekraftsmål.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. FNs 17 bærekraftsmål er en felles plan for dette.

Hva gjør FN?

Det viktigste globale samarbeidet for å bekjempe tap av naturmangfold er FNs konvensjon for biologisk mangfold. Gjennom FN kom det også på plass en forpliktende avtale i 2022, som gjelder for alle partene i konvensjonen om biologisk mangfold. Denne avtalen kalles FNs naturavtale. En tilsvarende viktig avtale om havet kom på plass i 2023 og kalles FNs havavtale.

I tillegg til de spesifikke avtalene knyttet til naturmangfold, har verden blitt enig om FNs bærekraftsmål. Ett av delmålene under mål 15, “Liv på land”, er at verden skal iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å:

• redusere ødeleggelsen av habitater;
• stanse tap av biologisk mangfold;
• verne truede arter og forhindre at de dør ut.

FNs utviklingsprogram (UNDP) jobber for langsiktig utvikling ved å bistå verdens land med blant annet bærekraftige løsninger og klima- og katastrofeforebygging. Det er UNDP som koordinerer og leder arbeidet med bærekraftsmålene.

FNs miljøprogram (UN Environment) jobber med å skape samarbeid mellom FNs medlemsland, sivilsamfunn, organisasjoner, næringslivet og andre, for å bevare natur og miljø.

FN har også to ekspertnettverk, FNs klimapanel og FNs naturpanel. De består av forskere over hele verden som samarbeider for å gi verden best mulig felles kunnskap om klima- og naturkrisen.

Lær mer

• FNs miljøprogram (UN Environment)
• FNs bærekraftsmål
• Temaside om bærekraftig utvikling